“Afrikansk støv” fra Sahara er en av de naturlige kildene til svevestøv i luften. Ekstremt tørt og varmt klima i Sahara skaper turbulens som kan sende støvpartikler opp i 4–5 km høyde. Partiklene kan holde seg på denne høyden i ukesvis eller månedsvis og føres med vinden til hele Europa.

Les mer

Martin Fitzpatrick er direktør for miljørettet helsevern i Dublin kommunes enhet for overvåking av luftkvalitet og støy. Han er også kontaktpunkt i Dublin for et pilotprosjekt som DG Miljø i Europakommisjonen og Det europeiske miljøbyrå har igangsatt med sikte på å forbedre gjennomføringen av regelverket for luftkvalitet. Vi spurte ham hvordan Dublin takler helseproblemer relatert til dårlig luftkvalitet.

Les mer

Kjemien i atmosfæren er kompliserte saker. Lagene i atmosfæren har nemlig forskjellig tetthet og forskjellig kjemisk sammensetning. Vi spurte professor David Fowler fra Senter for økologi og hydrologi ved Storbritannias miljøforskningsråd (Natural Environment Research Council) om luftforurensningen og om de kjemiske prosessene i atmosfæren som påvirker helse og miljø.

Les mer

Luftforurensningen er ikke den samme alle steder. Ulike forurensende stoffer slippes ut i atmosfæren fra en lang rekke kilder. Så snart de er kommet ut i atmosfæren, danner de nye forurensende stoffer og spres rundt om i verden. Det er ingen enkel oppgave å utforme og gjennomføre retningslinjer som tar høyde for denne kompleksiteten. Under er en oversikt over regelverket om luftkvalitet i Den europeiske union.

Les mer

Vår kunnskap om og forståelse av luftforurensning øker for hvert år. Vi får et stadig større nettverk av målestasjoner som rapporterer data om en lang rekke luftforurensende stoffer, som suppleres med resultatene fra luftkvalitetsmodeller. Nå må vi sørge for at vitenskapelig kunnskap og politiske retningslinjer fortsetter å utvikle seg hånd i hånd.

Les mer

Mange av oss tilbringer gjerne så mye som 90 % av tiden vår innendørs — hjemme og på jobb eller skole. Kvaliteten på luften vi puster innendørs, har også en direkte betydning for helsen vår. Hva er bestemmende for inneluftkvaliteten? Er det noen forskjell på luftforurensningen utendørs og innendørs? Hvordan kan vi få bedre inneluftkvalitet?

Les mer

Klimaet er i endring. Mange klimagasser er vanlige stoffer som forurenser luften, og som påvirker både helse og miljø. På mange måter kan det å forbedre luftkvaliteten også bidra til å redusere klimaendringene, og omvendt, men ikke alltid. Utfordringen nå blir å sikre at klima- og luftpolitikken fokuserer på vinn‑vinn-scenarier.

Les mer

Luftkvaliteten i Europa har blitt stadig bedre de siste tiårene. Man har lykkes med å redusere utslippene av mange forurensende stoffer, men forurensning med svevestøv og ozon utgjør fortsatt en alvorlig helserisiko for Europas befolkning.

Les mer

Vi puster fra det øyeblikk vi blir født, til vi dør. Luft er et livsviktig og konstant behov, ikke bare for oss mennesker men for alt liv på Jorden. Dårlig luftkvalitet får konsekvenser for oss alle. Det skader både vår og miljøets helse, noe som fører til økonomiske tap. Men hva består luften vi puster inn av, og hvor kommer de ulike luftforurensende stoffene fra?

Les mer

Atmosfæren, værmønstre og skiftende årstider har lenge vært gjenstand for fascinasjon og observasjon. Allerede i det fjerde århundre f.Kr. skrev Aristoteles Meteorologika, der han samlet sine observasjoner av ikke bare værmønstre, men om geovitenskap generelt. Fram til det 17. århundre symboliserte luft “intethet”. Man antok at luften var vektløs helt til Galileo Galilei førte vitenskapelig bevis for at den har vekt.

Les mer

Befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk utvikling gjør at etterspørselen etter ferskvann i urbane områder øker over hele Europa. Samtidig påvirker klimaendringer og forurensning også tilgjengeligheten av vann for bybefolkningene. Hvordan kan Europas byer fortsette å levere rent ferskvann til sine innbyggere?

Les mer

Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.

Les mer

Når man står overfor utfordringer som knapphet eller økende belastning på livsviktige ressurser som vann og land, er spørsmålet om hvem som bestemmer kanskje like viktig som spørsmålet om hvordan naturressursene blir forvaltet og brukt. Global samordning er ofte avgjørende, men uten lokal forankring og involvering får man ikke gjort mye ute i terrenget.

Les mer

Mange økonomier i utviklingsland fokuser på å utnytte naturressurser for å løfte befolkningen ut av fattigdom, potensielt på bekostning av de naturlige systemene som befolkningen er avhengig av. Kortsiktige løsninger undergraver ofte befolkningens velferd på lengre sikt. Kan myndighetene hjelpe markedene å sette “rett” pris på naturens tjenester og påvirke økonomiske valg? Vi ser nærmere på hva vannforbruket i bomullsproduksjonen betyr for Burkina Faso.

Les mer

Flere tiår med relativt stabil vekst i Europa har endret vår levemåte. Vi produserer og forbruker flere varer og tjenester. Vi reiser mer og lever lengre. Men de miljømessige konsekvensene av våre økonomiske aktiviteter hjemme og internasjonalt har vokst i omfang og blitt mer synlige. Miljølovgiving gir konkrete resultater når den gjennomføres med omhu. Men når vi ser på hva som har forandret seg de siste tjue årene, kan vi da virkelig si at vi gjør så godt vi kan?

Les mer

Mange selskaper, fra små til multinasjonale, leter etter måter for å øke sin markedsandel. I tider preget av beinhard global konkurranse handler jakten på bærekraft om mer enn bare å “grønnmale” selskapets image og redusere produksjonskostnader. Det kan også bety nye forretningsmuligheter.

Les mer

Gjennom fire årtier med miljøstyring har vi bygget opp institusjoner som hjelper oss å bedre forstå og takle miljøproblemer. Tjue år etter verdenstoppmøtet i 1992 samles verdens ledere nok en gang i Rio de Janeiro for å sikre fornyet global innsats med sikte på å få på plass en grønn økonomi og bedre global styring.

Les mer

Uansett om vi bor i tett befolkede byer eller på avsidesliggende steder, så genererer vi avfall. Matrester, elektronisk avfall, batterier, papir, plastflasker, klær, gamle møbler – alt dette er ting vi må kvitte oss med. Noe blir gjenbrukt eller resirkulert, mens annet blir brent for å produsere energi eller dumpet på fyllplasser. Det finnes ingen universell løsning for avfallshåndtering som vil fungere over alt. Måten vi håndterer avfall på, må ta hensyn til de lokale forholdene. Avfall er tross alt i utgangspunktet et lokalt problem. Les mer om hvordan myndighetene på Grønland – en øy som kjennetegnes av lav befolkningstetthet, lange avstander mellom bosetningene og mangelfull veiinfrastruktur – har valgt å løse avfallshåndteringen.

Les mer

De fleste vil huske 2011 som et år preget av finansiell uro, jordskjelv-tsunamikjernekraft-katastrofen i Japan, hjelpetiltakene til de kriserammede landene i Europa og masseprotestene i forbindelse med Den arabiske våren, Occupy Wall Streetbevegelsen og de spanske Indignados. Men ikke mange vil huske 2011 som det året forskerne oppdaget over 18 000 nye arter på jorden. Og enda færre kan si én art som ble erklært utdødd.

Les mer

Gjennom en serie lovgivningsmessige tiltak tar EUs beslutningstakere sikte på å gjøre Europa mer “ressurseffektivt”. Men hvordan skal Europa finne balansen mellom økonomi og natur? Og i forhold til Rio+20-konferansen, hva betyr bærekraft for EU og for utviklingslandene? Her er ett syn på saken.

Les mer