En utvikling mot et sunt og produktivt hav i Europa og globalt

Endre språk
Article Publisert 15.09.2017 Sist endret 24.05.2018
4 min read
Livet i havet, klimaet globalt, økonomien, vår sosiale velferd – alt er avhengig av et sunt og friskt hav. Til tross for en viss positiv utvikling viser våre vurderinger at dagens bruk av havene i Europa ikke er bærekraftig. Klimaendringer og konkurransen om naturressursene legger ekstra press på havmiljøet. Europas politikk og tiltak vil gi større uttelling om de gjennomføres i tråd med økosystembaserte styringsprinsipper og understøttes av et globalt initiativ for havforvaltning.

 Image © Zeljko Scepanovic, NATURE@work/EEA

Europa er omgitt av hav og sjøer som gjennom historien har formet kontinentets klima, økonomi og samfunn. Havet har gitt arbeid til kystsamfunnene i Europa og næringsrik mat til befolkningen. Med skipsfarten ble varer og nye tanker og oppfinnelser brakt rundt, mens havstrømmene fører varme fra tropiske regioner mot polene og gjør klimaet i Nord-Europa mer egnet for mennesker.

Havene dekker faktisk ca. 70 prosent av jordens overflate, og de spiller en sentral rolle i å opprettholde livet på jorden. Det finnes et mangfold av arter og habitater i havet, og hvert eneste år blir det oppdaget nye arter og nye habitater, hver med sine helt særegne trekk. I tillegg til å regulere det globale klimaet og bidra til biodiversitet er havene også jordens største karbonsluk. Havet binder CO2 fra atmosfæren og bidrar i håndteringen av klimaendringene. Dessuten skaper havet arbeidsplasser. Ifølge Europakommisjonen sysselsetter den «blå» økonomien grovt regnet 5,4 millioner mennesker og representerer en brutto verdiskaping på nærmere 500 milliarder euro om året.

Havet under press

Dessverre fører menneskelige aktiviteter og klimaendringene til et stadig større press på havene, også havområdene rundt Europa. Vurderinger fra den senere tid viser helt klart at de marine økosystemene er i dårligere forfatning eller i endring. Temperaturøkninger som følge av klimaendringene og potensiell havforsuring kan svekke havenes økologiske motstandskraft ytterligere. En stor del av belastningen på havene i Europa skyldes menneskelige aktiviteter, som utvinning og produksjon av naturressurser (mineraler, fisk, skalldyr osv.), transport og energiproduksjon, eller forurensning, inkludert "gjenglemte" fiskeredskaper. For eksempel gjør intensiv bunntråling fysisk skade på havbunnen, og dermed habitatene. Med ballastvann innføres fremmede arter som kan påvirke hele økosystemer, spesielt i innhav som Østersjøen og Svartehavet.

Landbaserte aktiviteter — som gjødsling, bruk av industrikjemikalier og utslipp av spillvann — bare øker belastningen. Fosfor og nitrogen i kunstgjødsel fungerer for eksempel som næringsstoffer når de kommer ut i havmiljøet, noe som blant annet kan forårsake algeoppblomstring. Økt algevekst kan føre til økt forbruk av oksygen og dermed kvele andre arter som lever i vann. Også plastemballasje og mikroplast som har vært brukt i pleieprodukter, føres ut i havet gjennom avløpssystemer og vassdrag. Når plasten deler seg opp, får mange arter i havet den i seg i den tro at det er mat. Dette kan få fatale følger. Plasten kommer til og med inn ivårnæringskjede. Etterspørselen etter råstoff og andre ressurser globalt og i Europa frister både nasjoner og selskaper til å utrede nye muligheter utenfor sine land- og kystområder, og kan dermed føre til enda mer belastning på havmiljøet.

En blå økonomi i Europa

I erkjennelse av at Europas havområder både har stor økologisk betydning og stor økonomisk verdi, har EU vedtatt politikk og tiltak for planlegging og regulering av for eksempel fiskeri, offshore energiproduksjon og vern av marin biodiversitet med sikte på bærekraftig utnyttelse av Europas havområder. Havstrategidirektivet, som ble vedtatt i 2008, skal sikre helhet i EUs politikk. Det har tre mål for Europas havområder: De skal være «rene», «sunne» og «produktive». Dette skriver seg inn i EUs Blå vekst-initiativ, en langsiktig strategi for å oppnå bærekraftig vekst i marine og maritime næringer samlet sett, som ledsages av direktivet for maritim arealplanlegging. EUs politikk på dette området er også i tråd med FNs bærekraftsmål, spesielt mål 14 og mål 6.

På grunnlag av tilgjengelige data har Det europeiske miljøbyrå (EEA) i sin rapport om havmiljøets tilstand i Europa, State of Europe’s seas, konkludert med at selv om Europas havområder kan anses som produktive, kan de ikke betegnes som sunne eller rene. Men det er likevel framgang på enkelte områder. For eksempel har EU-medlemsstatene allerede opprettet marine verneområder som dekker over ni prosent av havarealet. Likeledes synes presset på fiskebestandene og tilførselen av næringsstoffer å avta. Til tross for disse forbedringene er vår utnyttelse av havet fortsatt ikke bærekraftig, og den truer ikke bare havets produktivitet, men også vår velferd. 

Europeisk og global innsats

Havene er en del av Europas naturkapital. For å kunne beskytte og utnytte havene trenger vi en europeisk økosystembasert forvaltning som går lenger enn sektorspesifikke tiltak. Mye av belastningen på havet er knyttet til lite bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre eller landbaserte menneskelige aktiviteter eller behov. Bedre kommunal avfallshåndtering (mindre plast i naturen) og renere transportmåter (lavere klimagassutslipp) kan bidra like mye til havmiljøet som forbedringer i bærekraftig fiskeripraksis. I de senere år har EU i sin politikk, med pakken om sirkulær økonomi, klima- og energipakken og lavkarbonstrategien, i stadig større grad satset på helhetlige tilnærminger i arbeidet for å håndtere mer omfattende samfunnsøkonomiske og miljø- og klimarelaterte utfordringer.

Når det gjelder havmiljøet, vil en helhetlig tilnærming innebære en økosystembasert forvaltning der alle relevante styringsfora i EU deltar, som de som gjelder EUs felles fiskeripolitikk, direktivet for maritim arealplanlegging og havstrategidirektivet.

Som med så mange andre globale utfordringer, som luftforurensning og klimaendringer, er det ikke mulig å ivareta Europas havområder om vi ikke har en global tilnærming. For å bidra til globalt samarbeid og gripe fatt i problemstillinger som global forvaltning av havene reiser, vil Den europeiske union være vertskap for 2017-utgaven av «Our Ocean»-konferansen på Malta i oktober. Der vil Det europeiske miljøbyrå og Europakommisjonen presentere WISE-Marine, en plattform for deling av informasjon om havmiljøet i Europa som skal tjene som underlag for forvaltning av havene og økosystembasert forvaltning.

 

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Lederartikkel i EEAs nyhetsbrev nr. 2017/03, september 2017

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100