Miljøendring: Kunnskap er nøkkelen til å redusere påvirkningen av mennesker og natur

Endre språk
Article Publisert 18.09.2018 Sist endret 26.09.2018
5 min read
Det er ingen enkel oppgave å lage miljøpolitikk. På den ene side ønsker europeerne å nyte godt av de fordelene en velfungerende økonomi gir. På den annen side er det betydelige miljø- og helsemessige kostnader knyttet til livsstilsvalgene våre. En systemforståelse av hvordan naturen, økonomien og folkehelsen henger sammen med hverandre, er avgjørende for å fastslå hvilke tilgjengelige politiske alternativer som er best. Det europeiske miljøbyrået har som mål å understøtte politisk beslutningstaking ved å sørge for akkurat denne typen kunnskap.

 Image © Miroslav Milev, Environment & Me /EEA

Det europeiske miljøbyrået følger med på vesentlige endringer i miljøet i Europa og legger fram funnene sine for å understøtte politisk beslutningstaking. Vurderingene våre strekker seg fra bransjespesifikke til systemiske analyser og dekker både historiske trender og prognoser, i noen tilfeller fram til 2100. Hovedkonklusjonene er tydelige: sammenlignet med 1970-tallet, har europeerne nå renere luft og vann, og en mer miljøvennlig økonomi med økende resirkuleringsgrad og økende andel fornybar energi. Til tross for disse betydelige forbedringene, er den overordnede situasjonen fortsatt ikke bærekraftig. Økende ressursbruk, klimaendringer og oppsamling av forurensende stoffer i naturen er faktorer som alle undergraver planetens helse og vår egen velferd.

Utfordringen kan også forklares med veldig enkle ord: økonomisk virksomhet gir mange fordeler, men slipper også forurensende stoffer ut i naturen og utarmer fornybare og ikke-fornybare ressurser. Disse forurensende stoffene kan være skadelige, også for helsen vår. Ved nærmere undersøkelser finner vi imidlertid en kompleksitet som er sentral for miljøpolitiske debatter i Europa. Alle politiske alternativer har en mulighetskostnad i at noen blir tilgodesett, mens andre blir tvunget til å tilpasse seg. For eksempel kan overgangen til renere energikilder redusere forurensning og gi bransjen for fornybar energi et oppsving, men kan også føre til tap av arbeidsplasser i kullutvinningssamfunn.

Forurenseren betaler

Den europeiske union har noen av verdens høyeste miljøstandarder og håndterer denne miljømessige kompleksiteten gjennom et omfattende sett med lover. Disse lovene omfatter målrettede direktiver som angår luftkvalitet, avløpsvann fra byområder og naturvern, så vel som tverrpolitiske pakker om klima og energi, og sirkulær økonomi.

Prinsippet om at “forurenseren betaler” ligger sentralt i miljøpolitikken i Den europeiske union. Prinsippet er formelt innarbeidet i Romatraktaten i EU, og gjennomføres gjennom mange tiltak, herunder skattemessige verktøy som bompenger for visse kjøretøy eller grønne skatter for å gi brukerne insentiver til å ta grønnere valg.

Det er imidlertid ikke alltid enkelt å fastslå hvem forurenseren er og hvor mye skade hver enkelt forurenser forårsaker. Og hvordan avgjør man hvor mye de skal betale?

I enkelte tilfeller har vi ganske detaljert informasjon om forurensningskildene. For eksempel gir det europeiske registeret over utslipp og overføring av forurensende stoffer tilgang til forurensende stoffer som er sluppet ut ved over 30 000 industrianlegg over hele Europa. I andre tilfeller kommer forurensningen fra diffuse kilder som transport og landbruk. Faktisk påvirker all økonomisk virksomhet som bruker ressurser, herunder energi, miljøet. Og til sjuende og sist nyter alle på en eller annen måte godt av varene og tjenestene som økonomien sørger for. Dermed forurenser alle. Den personlige innvirkningen på miljøet varierer imidlertid, avhengig av matvaner, boforhold, transportpraksis og offentlige systemer (f.eks. tilgang til fornybare energikilder, returpunkter, transportsystemer) der vi bor.

Hvem bærer kostnadene?

De forurensende stoffene som slippes ut i naturen kan endre form og sammensetning, flytte på seg, samle seg opp i naturen, komme inn i næringskjeden og påvirke folkehelsen. For eksempel kan kvikksølv[1] som slippes ut i atmosfæren i gassform bli ført med vinden og senere avsettes på vannet. Når det har nådd vannet, kan det absorberes av vannplanter og svelges av dyr og slik hope seg opp på vei opp i næringskjeden før det ender opp på tallerkenene våre. Det kan ta opp til hundrevis av år for enkelte forurensende stoffer å “forsvinne” eller bli avsatt på steder der mennesker ikke lenger kan bli eksponert.

I hvilken grad forurensning påvirker helsen vår, avhenger faktisk av eksponeringen – hvor mye, hvor lenge, og hvordan vi eksponeres for forurensende stoffer. Å bo i en forurenset by med høy luftforurensning og drikke forurenset drikkevann hver dag kan har stor innvirkning på forventet levetid. Det avhenger også av hvor sårbare vi er, noe som er knyttet til alder og helsetilstand. Der helseeffekten ved kort eksponering for et forurensende kjemisk stoff i en meget lav dose for eksempel kan være neglisjerbar for en ung, sunn voksen, kan det ha alvorlige konsekvenser for et foster i utvikling.

Til tross for varierende eksponeringsnivå eller sårbarhet, er kostnaden ved miljøødeleggelser, herunder effekten av klimaendringer, reelle. Våre vurderinger viser at ett enkelt luftforurensende stoff, nemlig fine partikler (PM2,5), forårsaker for tidlig død for anslagsvis 400 000 europeere hvert år. Opphopning av forurensende stoffer i naturen, herunder plast i havene våre, for høyt uttak av ressurser eller fysisk endring av naturlige habitater forårsaker betydelig skade og endring, og påvirker hele økosystemer. Noen av disse skadene er irreversible. Ekstremvær og -klima i Europa anslås å ha forårsaket økonomiske tap på over 450 milliarder euro i perioden 1980–2016. 40% av dette skyldes flom, 25% skyldes stormer. Litt over en tredel av disse skadene ble dekket av forsikring.

I denne sammenhengen må vi alle bære kostnadene til en viss grad. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at det er de som forurenser mest som bærer de største kostnadene. Klimaendringer er et globalt problem, der noen av landene med lavest utslipp av klimagasser er blant de som påvirkes mest av økning av havnivået. Når det gjelder luftforurensning, er bybefolkning eksponert for høyere konsentrasjoner, hovedsakelig forårsaket av transport. Selv innen samme by, er de som bor i nærheten av hovedveier generelt mer eksponert for luft- og støyforurensning enn dem som bor i nærheten av grøntområder. Tilsvarende er samfunn som bor på flomutsatte steder mer utsatt for flomskade, på samme måte som eldre og barn er mer sårbare for hetebølger. Dermed er det slik at mennesker med adgang til et rent miljø drar nytte av større helsegevinst. Sosiale forskjeller[2] er absolutt en faktor å ha i bakhodet når man vurderer om et samfunn har et forurenset eller rent miljø.

Framtidens generasjoner vil også måtte bære kostnaden for våre valg og handlinger. Selv om vi stopper alle utslipp umiddelbart, vil enkelte forurensende stoffer som har blitt sluppet ut forbli i naturen, og gjennomsnittstemperaturen vil fortsette å stige før den stabiliserer seg. Virkningene vil kunne føles i flere tiår, kanskje til og med århundrer.

Alle disse hensynene medfører vanskelige politiske beslutninger nå. For å hjelpe Europa med å velge den beste politikken, tar Det europeiske miljøbyrå opp vanskelige spørsmål, som hva som skjer, hvorfor det skjer, hvem som påvirkes, hvordan situasjonen vil være i framtiden og hvordan vi kan forbedre den. Med denne kunnskapen har politiske beslutningstakere et bedre utgangspunkt for å velge den mest bærekraftige løsningen og gi ekstra støtte til dem som er påvirket i størst grad.

 Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået

Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev 2018/2, 15. juni 2018


[1] Det europeiske miljøbyrået kommer til å publisere en rapport om kvikksølv i miljøet senere i 2018.

[2] Det europeiske miljøbyrået arbeider med en vurdering som tar opp sosiale forskjeller og miljøpåvirkning, som planlegges publisert senere i 2018.

Relatert innhold

Nyheter og artikler

Beslektede publikasjoner

Se også

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Artikler
Menu
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100