Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Hvordan kan vi utvikle en mer bærekraftig og robust verden i kjølvannet av koronakrisen? I denne kritiske omstillingsperioden når viktige beslutninger med betydning for fremtiden kommer til å tas, vil Det europeiske miljøbyrået samle kunnskap relatert til korona og miljøet for å bidra til en informert debatt.
De europeiske landene tar drastiske tiltak for å begrense virkningene av Covid-19 på europeernes helse og økonomi. Disse krisene har en tendens til å ha umiddelbare og alvorlige konsekvenser for hele befolkningen og økonomien. Når man vurderer potensialet sitt til å påvirke viktige økonomiske sektorer, forventes koronaviruskrisen å redusere noen av virkningene av økonomiske aktiviteter på miljø og klima. Samtidig representerer de store og brå sjokkene med ekstremt høye kostnader for samfunnet ikke i det hele tatt hvordan EU har forpliktet seg til å forvandle sin økonomi og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Den europeiske grønne avtalen og den nylig foreslåtte europeiske klimarettene krever i stedet permanente og gradvise reduksjoner av utslipp, samtidig som de sikrer en rettferdig overgang, ved å støtte de berørte personene.
Støyforurensning er et økende problem i hele Europa, og mange er kanskje ikke klar over hvordan det kan påvirke helsen. Vi satte oss ned med Eulalia Peris, Det europeiske miljøbyråets ekspert på miljøstøy, og slo av en prat om hovedfunnene i EEA-rapporten «Environmental noise in Europe – 2020» som ble publisert tidligere denne måneden.
Tidligere denne måneden publiserte Det europeiske miljøbyrået rapporten «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020» (SOER 2020). Den slo fast at Europa ikke vil nå sine 2030-mål uten hastetiltak de ti neste årene. Det må gjøres noe med den alarmerende raske nedgangen i artsmangfold, økte konsekvenser av klimaendringer og overforbruket av naturressurser. Den ga også noen viktige løsninger, som ville sette Europa på rett spor igjen og nå 2030-målene. Vi satte oss ned med Tobias Lung, EEAs koordinasjons- og vurderingsekspert for SOER, for å snakke om SOER 2020-rapportens rolle.
Året 2019 vil bli husket som et vendepunkt for klima- og miljøtiltak i Europa. Millioner av europeere og andre over hele verden har demonstrert og oppfordret beslutningstakerne til å gjøre noe. Evidensbaserte vitenskapelige vurderinger, deriblant Det europeiske miljøbyråets miljøtilstandsrapport (SOER 2020), har understreket hvor store utfordringer som ligger foran oss, og hvor mye det haster å gjøre noe. Disse oppfordringen er nå i ferd med å bli til et politisk veikart. EU-kommisjonens «European Green Deal» er en lovende start på det kritiske tiåret som ligger foran oss.
I årets sommer har hetebølger og ekstremvær nok en gang satt nye klimarekorder i Europa, noe som nok en gang styrker hvor viktig det er med tilpasning til klimaendringer. Vi satt oss ned med Blax Kurnik, en europeisk miljøbyrå (EEA)-ekspert på virkninger og tilpasninger til klimaendringer for å diskutere EEAs nye rapport om hvordan klimaendringer påvirker landbruk i Europa, som kom ut tidligere denne måneden.
Ursula von der Leyen, valgt president for EU-kommisjonen, har satt opp teamets politiske prioriteringer for de neste fem årene. «European Green Deal», som beskriver mer ambisiøs handling mot klimakrisen og krisen rundt biologisk mangfold, står sentralt på agendaen hennes. Europeisk politikk har lenge taklet miljøødeleggelser og klimaendringer med en viss suksess og noen fiaskoer. Støttet av økende oppfordringer til handling fra publikum, gir dette nye politiske begrepet – med den nye EU-kommisjonen og parlamentet – en unik mulighet til å øke og framskynde en grønn og rettferdig overgang for Europa.
Hvordan vil miljøet i Europa se ut om 25 år? Vil vi nå vårt felles mål om å «leve godt i tråd med jordens begrensninger»? Vil vi klare å begrense den globale oppvarmingen og bygge klimarobuste byer omgitt av ren natur? Europaparlamentsvalget nylig viser en økende bekymring blant innbyggerne i Europa. Den kommende generasjon europeere krever handling nå, men hvordan vil deres krav om en bærekraftig framtid forme Europas miljømessige og samfunnsøkonomiske politikk? Når miljøbyrået nå fyller 25 år, reflekterer vi over hvordan miljøkunnskapen og -politikken i Europa har utviklet seg i løpet av de siste 25 årene, og hvordan vi – EEA og byråets nettverk – kan bidra til innsatsen for en bærekraftig utvikling de neste 25 årene.
Plastavfall er et enormt – og voksende – problem. Men hva gjør EU med dette? Ioannis Bakas, som er ekspert på avfallsforebygging i Det europeiske miljøbyrået (EEA), gir en kort oversikt over innholdet i EEA-rapporten om forebygging av plastavfall i Europa, som ble publisert tidligere denne måneden.
Det trengs målrettede tiltak for å beskytte de mest sårbare befolkningsgruppene i Europa, blant annet eldre og barn, mot miljøfarer som luft- og støyforurensning og ekstremtemperaturer. Aleksandra Kazmierczak, ekspert på klimatilpasning i Det europeiske miljøbyrået (EEA), forklarer de viktigste funnene i en ny EEA-rapport som ser på sammenhengen mellom sosiale og demografiske ulikheter og eksponering for luftforurensning, støy ogekstreme temperaturer.
Miljøet og klimaet på planeten vår står overfor større utfordringer enn noen gang, og dette truer velferden vår. Men det er ennå ikke for sent å gjennomføre avgjørende tiltak. Oppgaven kan se overveldende ut, men det er fortsatt mulig å snu noen av de negative trendene, tilpasse oss for å gjøre skadevirkningene minst mulig, gjenopprette viktige økosystemer og beskytte det vi fortsatt har med større styrke. Langsiktig bærekraft krever en tilnærming til miljø, klima, økonomi og samfunn som uatskillelige deler av den samme helheten.
Mange forbinder fortsatt kvikksølv med termometre og de fleste vet også at det er giftig. På grunn av giftigheten er kvikksølv på vei ut som produkt i Europa, men mye av det sirkulerer fortsatt i luft, vann, jord og økosystemer. Er kvikksølv fortsatt et problem, og hva blir gjort med det? Vi intervjuet Ian Marnane, EEA-ekspert på bærekraftig ressursbruk og industri.
Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Konsekvensene av dem merkes over hele planeten og påvirker menneskene, naturen og økonomien. For å begrense klimaendringene må vi redusere utslippene av klimagasser betydelig over hele verden. Å utlede konkrete tiltak fra dette overordnede målet krever en forståelse av det komplekse systemet som knytter utslippene fra ulike kilder sammen med nasjonale og regionale konsekvenser, global styring og mulige positive ringvirkninger. Det europeiske miljøbyrået bestreber seg på kontinuerlig å øke kunnskapen som kreves for å utforme effektive tiltak på bakken.
Europakommisjonen har nylig vedtatt en pakke med juridiske forslag for å fremme bærekraftig økonomi i Den europeiske union (EU). Kommisjonens forslag bygger på anbefalinger fra en ekspertgruppe på høyt nivå for bærekraftig økonomi, bestående av eksperter fra sivilsamfunnet, finanssektoren, akademia og europeiske og internasjonale organer. Vi snakket med Det europeiske miljøbyråets (EEA) representant i ekspertgruppen, Andreas Barkman, som arbeider med strategirådgivning om klimaendringer og energispørsmål.
Det er ingen enkel oppgave å lage miljøpolitikk. På den ene side ønsker europeerne å nyte godt av de fordelene en velfungerende økonomi gir. På den annen side er det betydelige miljø- og helsemessige kostnader knyttet til livsstilsvalgene våre. En systemforståelse av hvordan naturen, økonomien og folkehelsen henger sammen med hverandre, er avgjørende for å fastslå hvilke tilgjengelige politiske alternativer som er best. Det europeiske miljøbyrået har som mål å understøtte politisk beslutningstaking ved å sørge for akkurat denne typen kunnskap.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte nylig sin årlige TERM-rapport (transport- og miljørapporteringsmekanisme), som i år fokuserte på luft- og skipsfart. De to sektorene er i rask vekst, noe som også påvirker miljøet, og da spesielt på utslippssiden. Vi ba Anke Lükewille, EEAs ekspert på luftforurensning, om å forklare hovedpoengene i årets TERM-rapport.
I Europa samles det inn stadig mer data som gjør at vi forstår miljøet bedre. Jordobservasjonsdata som samles inn gjennom Den europeiske unions Copernicus-program, gir oss nye utfordringer, men også nye muligheter til å øke vår miljøforståelse. Ved å kombinere oppdaterte Copernicus-data med det vi allerede vet, prøver Det europeiske miljøbyrået (EEA) å sette politiske beslutningstakere og innbyggere i hele Europa i stand til å treffe tiltak mot lokale, nasjonale og globale utfordringer.
Den europeiske union (EU) har forpliktet seg til flere klima- og energimål som skal redusere utslippene av klimagasser, øke energieffektiviteten og øke bruken av fornybare energikilder. Hvordan følger EEA med på framdriften til medlemsstatene i EU når det gjelder å nå disse målene? Vi ba Melanie Sporer, EEAs ekspert på energi og reduksjon av klimaendringer, om å forklare Miljøbyråets rolle. Hun har også redegjort for den årlige framdriften i den nyeste utgaven av rapporten “Trender og prognoser”.
Takket være nytt regelverk og ny teknologi og mange tiltak for å redusere bruken av sterkt forurensende fossile brensler i mange land har luftkvaliteten i Europa blitt bedre de siste tiårene. Det er imidlertid fortsatt mange mennesker som påvirkes negativt av luftforurensning, spesielt i byene. Luftforurensning er et komplekst problem, og for å håndtere den kreves koordinerte tiltak på mange nivåer. For å involvere innbyggerne er det avgjørende å gi dem informasjon raskt og på en tilgjengelig måte. Luftkvalitetsindeksen vi nylig lanserte, gjør akkurat det. Bedre luftkvalitet vil ikke bare gagne helsen vår, men kan også bidra til at vi kan håndtere klimaendringene.
Livet i havet, klimaet globalt, økonomien, vår sosiale velferd – alt er avhengig av et sunt og friskt hav. Til tross for en viss positiv utvikling viser våre vurderinger at dagens bruk av havene i Europa ikke er bærekraftig. Klimaendringer og konkurransen om naturressursene legger ekstra press på havmiljøet. Europas politikk og tiltak vil gi større uttelling om de gjennomføres i tråd med økosystembaserte styringsprinsipper og understøttes av et globalt initiativ for havforvaltning.
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/articles/all-articles or scan the QR code.
PDF generated on 28.05.2023 - 10:02
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 12 March 2023 21:56 from version 23.1.28
Software version: EEA Plone KGS 23.3.11
Dokumenter handlinger
Del med andre