neste
forrige
elementer

Article

Hvordan gjøre tekstilforbruk og -produksjon mer bærekraftig?

Endre språk
Article Publisert 23.08.2023 Sist endret 23.08.2023
4 min read
Vi blir stadig mer klar over konsekvensene forbruket vårt har på natur og klima. En av de viktigste forbrukskategoriene er klær og andre tekstiler. Vi snakket med Lars Mortensen, EEA-ekspert på sirkulær økonomi, forbruk og produksjon, som har jobbet med flere vurderinger av tekstiler og miljøpåvirkningen deres.

Hva er de viktigste virkningene av tekstiler?

Tekstilproduksjon og -forbruk i EU har betydelig påvirkning på miljø og klima. EEA anslår i sin orientering om tekstiler og miljøet at fra et globalt livsløpsperspektiv, og for utvalgte og målbare påvirkninger, forårsaker forbruk av tekstiler i Europa i gjennomsnitt den fjerde største belastningen på miljø og klimaendringer, etter boliger, mat og mobilitet.

Vi har konkret vist at tekstilforbruket fører til den tredje største arealbruken og vannbruken i verdikjeden, og den femte største materialressursbruken og drivhusutslippene. Tekstiler forårsaker også påvirkning og belastning fra kjemikaliene sine, og i år vil vi studere mengdene og virkningen fra PFA-er i tekstiler.

Tekstilresultatene våre har dannet en kunnskapsbase for EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler som kom ut i mars 2022 og som i dag brukes av Europaparlamentet til å utarbeide sin mening om EUs tekstilstrategi.


Hva skjer med klær som kastes i EU i dag?

De fleste brukte tekstiler i EU kastes for øyeblikket som en del av det kommunale avfallet og forbrennes deretter for energi, men vi vet ikke det nøyaktige volumet av denne avfallsstrømmen. I gjennomsnitt gis 38 % av tekstilene bort til gjenbruk og resirkulering, men kun ca. 10 % av de donerte klærne selges i samme EU-land og ytterligere 10 % i andre EU-land. Mesteparten av resten av de donerte tekstilene eksporteres deretter til Afrika og Asia.

Vår siste orientering om tekstiler «EUs eksport av brukte tekstiler i Europas sirkulærøkonomi» viste at EUs eksport av brukte tekstiler har tredoblet seg i løpet av to tiår til nesten 1,7 millioner tonn per år i 2019.

Ca. 46 % av den totale mengden ble eksportert til land i Afrika (hovedsakelig til Tunisia, Ghana og Kamerun), der litt over halvparten ble gjenbrukt og resten ble deponert eller dumpet. Ca. 41 % ble eksportert til Asia (hovedsakelig til Pakistan, De forente arabiske emirater og India), der noen av tekstilene blir mekanisk resirkulert og noen eksportert igjen til andre land i Asia og Afrika.

Det er generelt stor usikkerhet knyttet til denne eksporten og hva som skjer med de brukte tekstilene våre i Afrika og spesielt i Asia. Vi ser stor interesse både i media og politisk for dette for øyeblikket. Alle EU-medlemsstater har en plikt til å samle tekstiler separat innen 2025, hvoretter vi forventer at mengden gjenbrukte tekstiler som samles inn, vil øke.


Hva kan politikkutformere, næringsliv og forbrukere gjøre for å redusere virkningen og eksporten av brukte tekstiler?

Politikkutformere jobber allerede med hvordan man best kan redusere virkningene av eksporterte brukte tekstiler. EU-land innfører nå utvidede produsentansvarssystemer, og dette vil forhåpentligvis hjelpe, i tillegg til å inkludere tekstiler i det reviderte miljødesigndirektivet, som har som mål å gjøre tekstiler mer trygge og bærekraftige som standard.

Bedre sortering og koding for å skille mellom tekstiler for gjenbruk og tekstilavfall kan også bidra positivt. Virksomheter kan også jobbe for å øke kvaliteten, slitestyrken og reparasjonsevnen til tekstilene sine, slik at de blant annet kan vare lenger. Forbrukere kan kjøpe tekstiler av høyere kvalitet hvis de har råd til det, bruke dem lenger og for eksempel kjøpe gjenbrukte tekstiler.


Hvilken rolle kan biobaserte fibre ha for å gjøre tekstiler mer bærekraftige?

Biobaserte fibre som brukes i klær og andre tekstilprodukter blir ofte sett på som mer bærekraftige alternativer, men en teknisk rapport fra EEAs europeiske temasenter for sirkulærøkonomi og ressursbruk viser at dette bildet krever en viss aktsomhet.

Mens biobaserte fibre gjør det mulig å styre unna syntetiske tekstiler laget av plast (som hovedsakelig er avledet fra olje og gass), forårsaker de andre miljøbelastninger, inkludert vann og arealbruk knyttet til landbruksvirksomhet, avskoging og fiberforedling.


Hva gjør EU for å takle negative virkninger av tekstiler?

Med utgangspunkt i kunnskapen man har fra EEA og andre, foreslo EU-kommisjonen en ambisiøs strategi for bærekraftige produkter i mars 2022. Strategien har et ganske stort antall konkrete politiske initiativ som regulerer tekstilindustrien.

Et viktig element i dette er inkluderingen av tekstiler i det reviderte EUs miljødesigndirektiv, som forhåpentligvis gjør sikker og mer bærekraftig design mulig. Et annet element er inkluderingen av tekstiler i EUs produktpass. Det er også viktig å introdusere utvidede produsentansvarssystemer på tvers av EU-landene. Ifølge Euratex er det totalt 16 lovverk som vil påvirke og regulere tekstiler på EU-markedet i de kommende årene.


Eksisterer det lovende tiltak for å bevege seg bort fra rask mote på tvers av Europa?

EUs tekstilstrategi har en visjon om at «rask mote er ute av mote» innen 2030. Jeg vil hevde at dagens mote på markedet domineres av rask mote. Den delen av mote som ikke er rask mote, men av høy kvalitet, som kan repareres og mer tidløs i design, har fortsatt en svært liten andel av markedet.

Det finnes lovende initiativer, men de har problemer med å oppskalere og konkurrere med rask mote. Jeg både håper og tror at implementeringen av EUs tekstilstrategi, og kanskje også et visst globalt fokus på tekstiler, vil bidra til at bransjen beveger seg bort fra rask mote i retning av et sirkulært og bærekraftig system for tekstilforbruk og -produksjon.

 

Lars Mortensen
EEA-ekspert på sirkulærøkonomi

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: production, textiles, consumption
Dokumenter handlinger