neste
forrige
elementer

Article

Mot Europa 2030: motstandsdyktig natur, bærekraftig økonomi og friske liv

Endre språk
Article Publisert 28.09.2020 Sist endret 15.10.2020
5 min read
Photo: © Javier Arcenillas, REDISCOVER Nature/EEA
Covid-19-pandemien er et klart eksempel på hvor sårbare samfunn og økonomier vi har når store rystelser inntreffer. Miljøskader og klimaendringer forventes å bidra til at slike rystelser rammer hyppigere og kraftigere. I en kritisk tid preget av usikkerhet og utfordringer på rekke og rad er det eneste holdbare å sikre at hver beslutning vi tar, fører oss nærmere målene vi har om et bærekraftig samfunn.

De neste månedene vil være avgjørende for hvordan vi skal komme oss på fote og investere for framtiden. For å bidra til disse samtalene arrangerer vi en serie nettdebatter der vi håper at fagkunnskap og refleksjoner skal nå bredere målgrupper. Vi vil få forandring på en eller annen måte. Vi er nødt til å sørge for at hver eneste beslutning på denne veien tar oss ett trinn nærmere et bærekraftig samfunn.

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør

Covid-19-pandemien har endret spillereglene. Verden har opplevd kriger, finanskriser, skogbranner, knapphet på matvarer, migrasjonsbølger og lokale og sesongavhengige epidemier. Men denne pandemien er ulikt alt annet dagens generasjoner har opplevd før. Den spredte seg over hele kloden, berørte millioner eller kanskje milliarder av mennesker direkte eller indirekte, stengte ned samfunn, stengte landegrenser og fikk hele sektorer til å stoppe opp. Alt dette klarte den å gjøre i løpet av bare noen få måneder.

Det er nå seks måneder siden mange land i Europa stengte ned samfunnet for å bekjempe covid-19. Nå som det første sjokket etter denne massive og brå endringen har lagt seg, prøver vi som samfunn fortsatt å forstå viruset og omfanget av det, og vi prøver å finne løsninger for å dempe konsekvensene.

Folk rammes ulikt

Det varierer hvordan koronaviruset påvirker folk. Sårbare grupper, som eldre eller personer med underliggende helseplager og sykdommer, later til å være mer risikoutsatt.

De samme sårbare personene er som regel også mer utsatt for helsefarer i miljøet, særlig dårlig luftkvalitet. Langtidseksponering for luftforurensende stoffer – også ved lave konsentrasjonsnivåer – og andre forurensende stoffer kan skade menneskers helse og forårsake kroniske sykdommer. På denne måten kan folk bli mer sårbare for eksisterende og nye sykdommer som covid-19.

Ifølge vår ferske rapport «Healthy environment, healthy lives» kan ett av åtte dødsfall i Europa tilskrives miljøer av dårlig kvalitet. Rapporten tar også opp hvordan folk rammes ulikt både mellom og innad i land i Europa. Lavere miljøforurensning og tilgang til et rent miljø kan redusere sykdomsbyrden og bidra til at folk lever et friskere liv.

Vern av naturområder

Covid-19 er en zoonotisk sykdom. Det er et nytt virus som har hoppet fra dyrearter til mennesker. Slike hopp er mest sannsynlige når ville dyr kommer i nærkontakt med mennesker, hovedsakelig som følge av utbredelse av menneskelig aktivitet til naturområder, kontakt mellom mennesker og dyr ved intensive kjøttproduksjonsanlegg eller fangst av ville arter til konsum.

Igjen er covid-19 bare et eksempel på forbindelsene mellom de bredere skadene på miljøet og de konkrete konsekvensene for vår helse og velferd. De siste dagene er det utgitt to viktige rapporter – Global Biodiversity Outlook 5 fra Konvensjonen om biologisk mangfold og Living Planet Report 2020 fra WWF. Begge påpeker i hvilket urovekkende tempo det biologiske mangfoldet minker, og at det haster med å iverksette globale, avgjørende tiltak. I Europa ser vi de samme urovekkende tendensene som påvirker naturens motstandsdyktighet, produktivitet og evne til å fø oss. De neste ukene vil vi publisere en inngående vurdering av hvordan det står til med naturen i Europa, basert på detaljerte data fra EU-medlemsstatene.

Dersom vi klarer å styrke naturens globale motstandsdyktighet ved å beskytte, verne og restaurere naturområder og bevege oss mot et bærekraftig matvaresystem, er det sannsynlig at vi både kan redusere risikoen knyttet til zoonotiske sykdommer og sikre velferden vår i det lange løp.

Usikkert klima som en del av regnestykket

Hvordan og hvor fort vi bruker naturressurser – deriblant fossile brensler, skoger og jord – spiller også en stor rolle når det gjelder klimaendringer. Fra skogbrannene i USA den siste tiden til smeltende isbreer i Alpene er konsekvensene allerede katastrofale. Klarer vi ikke å redusere globale utslipp av klimagasser og tilpasse oss et klima i endring, vil vi oppleve mange kraftigere rystelser som påvirker både samfunn og økonomi. Og slik vi ser med covid-19 og luftforurensning, vil noen av oss rammes hardere enn andre.

Covid-19 utløste både en folkehelsekrise og en dyp økonomisk krise. I kjølvannet av dette har EU og medlemsstatene iverksatt økonomiske redningsplaner.

Det virkelige spørsmålet er: Hvordan kan vi komme oss gjennom dagens krise på en måte som hindrar at nye kriser – miljø, klima, økonomi og folkehelse – rammer i framtiden?

Oppbygging av et motstandsdyktig, rettferdig samfunn og en grønn økonomi

Nedstengingen av samfunnet førte med seg massive og plutselige endringer i levemåten vår her i Europa. Det var færre biler på veien og nesten ingen kommersielle flyvninger. Mange aktiviteter flyttet seg på nett, slik at behovet for å komme seg rundt ble enda mindre. Konsekvensene for miljøet var klare. Luftkvaliteten i byene forbedret seg i løpet av få uker. Nå som begrensningene er løftet og økonomien tar seg opp, begynner vi å se at ting litt etter litt går tilbake til slik de var før koronaen.

Eksempelet med covid-19 har vist at land som handlet raskt og bestemt, generelt hadde lavere smitte- og dødelighetsrater, også blant de mer sårbare gruppene. Nedstengning førte på kort tid til store livsstilsendringer og mindre press på naturen, og digitalisering kan tilby løsninger. Avgjørende tiltak som fører til grunnleggende endring i produksjons- og konsumsystemene våre, kan på samme måte utgjøre en virkelig forskjell.

Europas langsiktige politiske ambisjoner er fastlagt i den europeiske miljøavtalen, strategier og handlingsplaner. Kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om Unionens tilstand ikke bare stadfestet Europas forpliktelse til å nå disse målene, men la dessuten listen for klimasatsningen enda høyere. Denne satsningen skal lykkes gjennom en rettferdig forandring, der tiltak mot ulikheter og for sosial rettferdighet blir like viktige som målene for klimaet.

De neste månedene vil være avgjørende for hvordan vi skal komme oss på fote og investere for framtiden. For å bidra til disse samtalene arrangerer vi en serie nettdebatter der vi håper at fagkunnskap og refleksjoner skal nå bredere målgrupper.

Vi vil få forandring på en eller annen måte. Vi er nødt til å sørge for at hver eneste beslutning på denne veien tar oss ett trinn nærmere et bærekraftig samfunn.

Hans Bruyninckx

EEAs administrerende direktør

Intervjuet ble publisert i septemberutgaven av EEAs nyhetsbrev 03/2020

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: european green deal
Dokumenter handlinger