Sirkulær økonomi i Europa: Vi har alle en rolle å spille

Endre språk
Article Publisert 14.06.2017 Sist endret 15.09.2017
For de fleste av oss er forestillingen om en sirkulær økonomi et abstrakt og kanskje også fjernt begrep. Selv om det «grønne skiftet» er blitt et stadig mer populært tema verden over, er det mange som ikke er helt bevisst ennå på hvilke betydelige endringer i levemåten vår som vil kreves for at vi skal kunne sikre vår langsiktige velferd og en bærekraftig fremtid.
© Sitra / Sari Gustafsson

© Sitra / Sari Gustafsson

Ressursbruken vi har i dag, er ikke bærekraftig. Vi forbruker og utvinner mer råvarer enn planeten vår er i stand til å levere på lang sikt. Innen 2050 vil antallet middelklasseforbrukere i verden være oppe i 6–7 milliarder, og dette vil innebære stadig større press og belastninger på miljøet. Våre moderne liv har stadig større fokus på lettvinthet og komfort, noe som har en kostnad. Bare se på bruken av plast: Plastprodukter resirkuleres i svært liten grad, og store mengder plastavfall ender opp i planetens hav, hvor de forårsaker store skader.

Europas langsiktige mål

Både i EU og mange andre land rundt om i verden har vi gjort betydelige fremskritt når det gjelder å bekjempe klimaendringer ved å redusere karbonutslippene våre. Vi har vist at utslippskutt ikke skader den økonomiske veksten – snarere tvert imot. Siden 1990 har EUs bruttonasjonalprodukt vokst med 50 %, mens klimagassutslippene har falt med 24 %. Stadig flere gjør sin del ved å delta i bildelingsordninger, redusere energiforbruket i hjemmet eller kildesortere og resirkulere husholdningsavfallet sitt. Dette er gode tiltak, men vi vet at de ikke i seg selv vil være tilstrekkelig til å sikre en framtid med lavt karbonforbruk eller oppnå EUs langsiktige mål om «å leve godt, innenfor planetens grenser».

Vi ser tegn til at bevisstheten omkring problemet øker, og nye politiske planer som vil medføre fundamentale endringer i måten vi produserer, forbruker og lever på, er under utvikling. Disse planene involverer integrerte og systemiske tiltak som har et langsiktig perspektiv. I slutten av 2015 la Europakommisjonen frem en lovpakke om sirkulær økonomi, som utgjør Europas svar for veien fremover. Pakken dekker forskjellige trinn av et produkts utvidede livssyklus fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering. De foreslåtte tiltakene er utformet for å gagne både miljøet og økonomien. De tar sikte på å beholde fysiske materialer og deres verdi så lenge som mulig i den økonomiske syklusen ved å redusere avfall, fremme energibesparelser og redusere utslippene av klimagasser. Disse forslagene understøttes av 54 tiltak som er i ferd med å bli omsatt til konkret politikk, og som dekker en rekke forskjellige økonomiske aktiviteter og sektorer.

Dreiningen mot en sirkulær økonomi vil bidra til å dempe de miljømessige og helsemessige problemene som dagens lineære «produser-bruk-kast»-økonomi forårsaker. Men den vil kreve gjennomgripende endringer i produksjons- og forbrukssystemene våre som går langt utover ressurseffektivitet og resirkulering av avfall.

Oppbygging av kunnskap og overvåking av fremdriften

Et viktig aspekt når det gjelder å gjøre den sirkulære økonomien til virkelighet, vil være å bygge opp kunnskap, overvåke fremdriften og sikre at politiske beslutningstakere har den forståelsen og de dataene og opplysningene de trenger som grunnlag for å kunne utvikle støttende og fleksible politiske tiltak. Dette vil være en av Det europeiske miljøbyrås nøkkeloppgaver.

Jeg deltok nylig, sammen med rundt 1500 politiske beslutningstakere, forskere og næringslivsledere fra mer enn 100 land, på World Circular Economy Forum i Helsinki, for å utveksle og drøfte ideer, visjoner og løsninger som kan bidra til å sette den sirkulære økonomiske modellen i sentrum. På konferansen understreket EEA betydningen av å bygge opp kunnskap. Byrået vårt presenterte sin andre av en serie planlagte rapporter om sirkulær økonomi. Den siste rapporten vår, Circular by design — products in a circular economy, ser nærmere på hva som driver produktdesign og hvordan nye produksjons- og forbrukstrender kan legge til rette for eller hindre en mer sirkulær materialbruk. Hvilken rolle kan for eksempel nyskapninger og nye trender som modulære mobiltelefoner eller 3D-printing av reservedeler spille i dreiningen mot en sirkulær økonomi? Integreringen av sirkularitetshensyn i designfasen er ikke noe som vil skje av seg selv. Den vil måtte understøttes av solide offentlige og private styringsstrukturer som kan gi et veikart for veien fremover. Samfunnet og næringslivet vil også måtte aktivt vurdere hvilke markedsforhold og nye teknologier og hva slags forskning- og utviklingsarbeid man bør satse på.

Vi har alle en rolle å spille når det gjelder å støtte omstillingen til en sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende at alle får tilgang til informasjonen og løsningene denne omstillingen vil kreve. Det som er helt sikkert, er at omstillingen til en sirkulær økonomi og et lavt karbonforbruk ikke vil finne sted dersom vi ikke klarer å komme opp med innovative løsninger og teknologier som kan sette fart på den.

 Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev, utgave 2017/02, juni 2017

Temporal coverage

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100