Forstå og reagere på klimaendringenes kompleksitet

Endre språk
Article Publisert 17.10.2018 Sist endret 13.11.2018
4 min read
Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Konsekvensene av dem merkes over hele planeten og påvirker menneskene, naturen og økonomien. For å begrense klimaendringene må vi redusere utslippene av klimagasser betydelig over hele verden. Å utlede konkrete tiltak fra dette overordnede målet krever en forståelse av det komplekse systemet som knytter utslippene fra ulike kilder sammen med nasjonale og regionale konsekvenser, global styring og mulige positive ringvirkninger. Det europeiske miljøbyrået bestreber seg på kontinuerlig å øke kunnskapen som kreves for å utforme effektive tiltak på bakken.

 Image © Serdar Şeker, WaterPIX/EEA

Fra et vitenskapelig ståsted handler klimaendringene primært om mengden klimagasser, hovedsakelig karbondioksid, som slippes ut i og hentes inn fra atmosfæren. Etter den industrielle revolusjon har økonomisk aktivitet medført stadig større utslipp av klimagasser, mye større enn det som kan fanges opp av det naturlige karbonkretsløpet. Dette fører til en økning i karbonkonsentrasjonen i atmosfæren, som i sin tur skaper drivhuseffekten, der en større andel av solenergien Jorden mottar, blir værende.

Jordobservasjonssystemer overvåker karbonkonsentrasjonen og følger med på langsiktige trender. Funnene er tydelige: til tross for årstidsvariasjoner har mengden karbondioksid i atmosfæren, målt i ppm (“parts per million”), passert terskelverdien på 400 ppm i 2016, og den øker fortsatt. Vitenskapen forteller oss dermed at for å begrense klimaendringene må vi redusere utslippene av klimagasser betydelig, og om mulig øke mengden som fanges.

Hvis vi ser nærmere på økonomisk aktivitet som forårsaker klimagassutslipp, ser vi en ganske kompleks situasjon. Faktisk kan vi identifisere nøkkelaktivitetene som har ansvaret for de største utslippene. Ved å bruke fossilt brensel og endre måten vi bruker naturen på (f.eks. gjennom avskoging for å lage storfebeite), slipper vi ut karbon som har vært fanget og holdt ute av karbonkretsløpet i hundrevis til millioner av år. I de siste to århundrene har fossilt brensel som kull, olje og naturgass stått for energien vi trenger til hjemmene våre og til økonomien – industri, landbruk, transport osv. Samfunnet trenger energi, men kan dette behovet dekkes av fornybare kilder i stedet for fossilt brensel?

Utslippene er nasjonale og bransjemessige, men virkningen av dem er global

Et annet kompleksitetsnivå er knyttet til klimaendringenes globale art. Straks den er sluppet ut, blir karbondioksiden i atmosfæren et globalt problem, uavhengig av hvilket land og hvilken bransje som slipper den ut. Men for å redusere utslippene er vi imidlertid så godt som helt avhengig av politiske styringsstrukturer. De globale tiltakene består av enkeltlands nasjonale forpliktelser til å begrense og redusere utslippene. For å få til dette må de kjenne utslippskildene.

I Europa overvåkes mengden klimagasser som slippes ut hvert år av hver enkelt økonomiske nøkkelsektor og tilhørende undersektorer. Med utgangspunkt i data fra EU-medlemsstatene analyserer Det europeiske miljøbyrået trender og prognoser for å vurdere framdriften mot målene som er satt for EU som helhet og for den enkelte medlemsstat. Våre vurderinger av klimakonsekvenser og -sårbarheter viser også hvordan ulike regioner i Europa allerede påvirkes av klimaendringene og hva som kan forventes i framtiden, i ulike utslippsscenarier.

For å mane til handling for å redusere klimaendringene har medlemsstatene i EU vedtatt en rekke klima- og energipolitiske tiltak og satt klare mål for 2020 og 2030. Vurderingene våre viser at Den europeiske union er i rute med tanke på 2020-målene, men det kreves en større innsats for å nå de mer ambisiøse 2030-målene. Land, regioner, byer og andre aktører deler også informasjon om tiltak som kan iverksettes for å tilpasse seg et klima i endring.

Gjøre informasjon om til relevant kunnskap

Denne kunnskapen er vesentlig. Men for å utforme og gjennomføre effektive tiltak trenger vi også en større systemforståelse. Kan for eksempel transportsektoren, som var ansvarlig for over 20 prosent av klimagassutslippene i EU i 2016, redusere sin egen avhengighet av bensin og diesel, og gå over til ren elektrisitet? Kan Europa produsere denne ekstra energien uten å øke presset på miljøet? Hvordan kan utformingen av byene bidra til å håndtere energi- og mobilitetsbehovene og redusere skadene etter klimarelaterte katastrofer samtidig som byene får bedre luftkvalitet?

Disse spørsmålene krever systemkunnskap om forbindelsene mellom samfunns-, miljø- og økonomitrender. Eventuelle politiske tiltak vil kanskje også kreve at region- og byspesifikke behov hensyntas. Hvordan kan for eksempel byene øke energieffektiviteten for eksisterende bygningsmasse – herunder også bygninger fra sent på 1800-tallet?

I Det europeiske miljøbyrået er målet vårt å levere relevant og forståelig kunnskap for å hjelpe politiske beslutningstakere og publikum til å reagere på tidsriktig, relevant og robust informasjon. Dette betyr at kunnskapen vår må økes i bredde og dybde og kontinuerlig utvikles for å ta høyde for den systemiske og komplekse typen utfordringer vi står overfor. Når det gjelder klimaendringer, arbeider vi mot en framtidig kunnskapsplattform som støtter EUs klima- og energimål for 2030 ved å sammenholde eksisterende kunnskap på en bedre måte, ikke bare om klima og energi, men også om andre relevante felt, som landbruk, transport og luftkvalitet.

Om vi lykkes, vil til syvende og sist avhenge like mye av informerte politiske beslutninger som den globale viljen til å bringe avhengigheten vår av fossilt brensel til opphør. Paris-avtalen var en milepæl for å forsterke den globale forpliktelsen til å håndtere klimaendringene, ved at den brakte myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet sammen. Nå gjenstår det å gjennomføre avtalen i alle landene som signerte den. I denne sammenhengen forventes det at den kommende klimakonferansen (COP24) i Katowice i Polen driver dette arbeidet videre ved å vedta et sett med spilleregler.

Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrå

Denne lederartikkelen ble publisert i EEAs nyhetsbrev 2018/3, september 2018.

Relatert innhold

Relaterte indikatorer

Beslektede publikasjoner

Se også

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Artikler
Menu
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100