neste
forrige
elementer

Article

Solidaritet avgjørende for gjenoppretting etter Covid-19 og en bedre, bærekraftig fremtid

Endre språk
Article Publisert 31.01.2022 Sist endret 22.03.2022
4 min read
Photo: © Zvonimir Zvonar, Climate Change PIX /EEA
2021 ble kjennetegnet av Covid-19 og klimaendringens konsekvenser. Europa står overfor høyere energipriser og helseproblemer, og gjenopprettingen krever derfor at det tas vanskelige beslutninger i 2022. Det er mer sannsynlig at forsinkede tiltak eller lavere ambisjoner har høyere sosiale og økonomiske kostnader i det lange løp. Håndtering av sosiale ulikheter i denne overgangen til bærekraft er nøkkelen til en bedre fremtid for oss alle.

Uansett hvor vanskelig det kan være å ta de daglige beslutningene i 2022, skal vi være modige nok til å holde stø kurs mot bærekraftmålet som er satt i EUs grønne giv og levert gjennom lovpakker, som «Fit for 55»-pakken. Nøkkelen ligger i sosial solidaritet. Europa har allerede fått på plass noen finansieringsmekanismer for å hjelpe de som er berørt. Vi trenger å styrke denne sosiale komponenten av vår satsning og håndtere de sosiale ulikhetene som den økonomiske overgangen kan generere.

Idet 2021 nærmer seg slutten, er våre samtaler i hverdagen fortsatt dominert av Covid-19, økning i den seneste varianten Omicron, boostervaksiner, vaksineeffektivitet og nye nedstengningstiltak og restriksjoner. Vi har alle blitt berørt av pandemien og konsekvensene av den. Millioner av liv har gått tapt. Med hver ny bølge frykter vi at vi ikke skal kunne levere medisinsk behandling til de som trenger det. Risikoene og humane og sosiale kostnader er reelle.

For Europa var 2021 også preget av dødelige flomkatastrofer i flere land og skogbranner i sør. Sørgelig nok kommer ikke dette som noen overraskelse. Forskning, inkludert vår nyeste rapport om klimafarer, peker på stadig økende hyppighet og alvorlighet av disse ekstreme hendelsene, som følge av klimaendring. Disse hendelsene påvirker vår helseog vårt velvære samtidig som de reduserer naturens resiliens. Det er klart at vi trenger å tilpasse oss og gjøre vårt ytterste for å minimere økningen i globale gjennomsnittstemperaturer. Selv desimaler av én grad Celsius teller. Dette ble avspeilet i klimatoppmøtet COP avholdt i Glasgow i 2021, som resulterte i fullføringen av Parisavtalens regelbok og holdt i live Paris-målene og muligheten til å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius.

Europas politiske ambisjoner øker

Likevel var ikke 2021 bare preget av pandemien og ekstreme værforhold. En massiv mengde av politiske initiativer ble fremlagt i Europa for å oppnå visjonen skissert i den europeiske grønne pakten, inkludert handlingsplanen for null forurensning, den nye strategien for klimatilpasning, skogstrategien og den nyeste, jordstrategien.

En av de mest betydningsfulle politiske satsningene i år var den europeiske klimaloven, EUs juridisk bindende forpliktelse for å oppnå klimanøytralitet og bli klimaresilient innen 2050, og for å redusere sine netto drivhusgassutslipp til minst 55 % under nivåene fra 1990 innen 2030, som en milepæl på veien mot klimanøytralitet. For å oppnå målet på 55 % foreslo EU-kommisjonen en rekke initiativer – kjent som «Fit for 55»-pakken.

Fit for 55-pakken består av et sett med sammenkoblede forslag til prising, mål, standarder og støttetiltak for å levere den transformative endringen som trengs. Det ble aldri ansett for å være en enkel oppgave å forvandle Europas økonomi eller samfunn for å oppnå klimanøytralitet. Pandemien og gjenopprettingen kan også gjøre det enda vanskeligere.

Likevel er ikke målet med 55 % reduksjon innen 2030 urealistisk, som vår nyeste«Trender og projeksjoner»-rapport viser. Europa kan nå dette målet med flere satsninger og retningslinjer. Vårt nye nettsted Klima og energi i EU gir detaljert informasjon om EUs medlemslands fremdrift mot målene deres for 2030.

Vanskelige valg: svaret er sosial solidaritet

Vi lever fortsatt med de økonomiske konsekvensene av covid-19-krisen. Den plutselige stansen i mange økonomiske aktiviteter på grunn av covid-nedstengninger skapte arbeidsløshet og underbeskjeftigelse, reduserte produksjonen og la belastning på offentlige midler. Vi opplever for tiden en uventet høy vekst etter den første nedgangen, samtidig som vi opplever forstyrrelser i global handel.

I mellomtiden stiger energipriser, i forkant av vintermånedene. Særlig gasspriser rekordhøye — opptil ti ganger nivået for et år siden. Mange europeiske land er avhengige av naturgass, og pristoppen har rammet hardt i mange husstander. Dette kan resultere i større bruk av mer forurensende drivstoff som kull eller bare energifattigdom. På et tidspunkt da lavere økonomisk aktivitet betyr lavere skatteinntekter og større offentlig fordi forbruk på helsevesen og arbeidsledighet legger ekstra belastning på offentlig økonomi, er det aldri enkelt å ta slike politiske beslutninger.

Senker vi ambisjonsnivået vårt eller reduserer hastigheten når vi står overfor slike vanskeligheter? Ikke i det hele tatt.

Forsinket handling eller ingen handling vil ikke gjøre at utfordringene vi møter forsvinner. Tvert imot, enhver forsinkelse vil svært sannsynlig resultere i høyere sosiale og helsekostnader i det lange løp. All utvikling i klima- og miljøsatsning, derimot, kan resultere i konkrete gevinster. Renere luft, for eksempel, bidro til å redde hundetusenvis av liv i Europa. Å oppnå de strengere retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon kunne ha hjulpet oss å unngå 170 000 tilfeller av for tidlig død i 2019. På samme måte kan vi iverksette klimatiltak samtidig som vi hånterer sosiale kostnader og hjelpeer de som er hardest rammet.

Uansett hvor vanskelig våre daglige beslutninger kan være i 2022, skal vi være modige nok til å holde stø kurs mot bærekraftmålet som er satt i EUs grønne giv og levert gjennom lovpakker, som Fit for 55-pakken.

Nøkkelen ligger i sosial solidaritet. Europa har allerede fått på plass noen finansieringsmekanismer for å hjelpe de som er berørt. Vi trenger å styrke denne sosiale komponenten av vår satsning og håndtere de sosiale ulikhetene som den økonomiske overgangen kan generere. Jeg tror at vi sammen kan bygge en bedre fremtid for oss alle.

Måtte vi bruke de neste 12 månedene til å trappe opp vår ambisjon om å gjøre året 2022 til året med solidaritet, mot og håp. 

Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået

Lederartikkel publisert i EØS’ nyhetsbrev, desember 2021

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: fit for 55 package
Dokumenter handlinger