neste
forrige
elementer

Article

Intervju – Hvordan skal Europa nå nullutslippsmålet?

Endre språk
Article Publisert 02.05.2022 Sist endret 05.05.2022
5 min read
EU har satt seg ambisiøse mål om å redusere utslippene og forurensningen drastisk fram mot 2050. En del av dette er den nylig lanserte handlingsplanen for nullutslipp, som fokuserer på å redusere utslippene til luft, vann og jord til et nivå som ikke lenger anses som skadelig for menneskers helse og miljøet. Vi hadde en samtale med Ian Marnane, som er miljø-, helse- og velferdsekspert i Det europeiske miljøbyrået (EEA). Han arbeider med en forestående EEA-rapport om nullutslipp, som ventes publisert senere i år.

Mye har blitt sagt om EUs ambisjoner fram mot 2050, om Europas grønne giv og om oppnåelsen av netto nullutslipp. Hvordan passer EUs handlingsplan for nullutslipp inn i disse anstrengelsene?

Europas grønne giv underbygges av en rekke ambisiøse initiativer der handlingsplanen for nullutslipp er en viktig del som fastsetter et veikart for forebygging av alle betydelige skadevirkninger forurensning har på helsen vår og økosystemene.

Handlingsplanen har mange synergieffekter med andre politiske tiltak som inngår i Europas grønne giv, for eksempel jord til bord, handlingsplanen for en sirkulær økonomi, strategien for biologisk mangfold, den tematiske strategien for jord og kjemikaliestrategien for bærekraft. Et av hovedmålene med denne handlingsplanen er å integrere forebygging av forurensning i alle relevante politikkområder.

Selv om klimaendringer ikke spesifikt er omfattet av handlingsplanen for nullutslipp, er det klart at å nå målene i handlingsplanen vil ta oss nærmere målene om netto nullutslipp, og på samme måte vil kampen mot klimaendringene bidra til å redusere forurensningen.

Handlingsplanen for nullutslipp ligger også til grunn for større internasjonale agendaer, som FNs bærekraftsmål for 2030. Den erkjenner at forurensning ikke stopper ved landegrensene, og at for eksempel forbruksvanene våre og avfallshåndteringen i Europa påvirker forurensningsnivået globalt.

Hva dreier handlingsplanen for nullutslipp seg om, helt konkret?

Det er et veldig bredt tema og vanskelig å definere, men et av hovedmålene er å oppmuntre til og fremme inkludering av begrensning av forurensning i all relevant EU-politikk. Andre viktige elementer i planen er å jevne ut ulikheter i eksponeringen for forurensning, styrke gjennomføring og håndheving, felles tiltak og endringer i hele samfunnet, kjempe for et globalt skifte mot nullutslipp og utvikle en mer integrert tilnærming til overvåking av forurensning.

Handlingsplanen erkjenner også at for å kunne realisere disse ambisjonene må vi sørge for at de politiske tiltakene baseres på prinsippet om at forurensningen skal forebygges ved kilden, med en erkjennelse av at opprydding av eksisterende miljøforurensning og «end-of-pipe»-tilnærmingen er mindre bærekraftig som langsiktige tiltak.

Selve planen inneholder en omfattende liste over konkrete tiltak som må treffes for å komme i gang med arbeidet for å nå nullutslippsambisjonen (med tidsrammer for hvert tiltak) og fastsetter og definerer også ni «flaggskipstiltak». For eksempel består flaggskip 1 av «redusere helseulikheter ved hjelp av nullutslipp».

Den overordnede tidsrammen for handlingsplanen strekker seg fram til 2050. Planen inneholder imidlertid også en del mål for 2030, for å skape mer fortgang i oppnåelsen av nullutslippsambisjonen.

Hva er EEAs rolle i handlingsplanen for nullutslipp?

Vi må effektivt kunne overvåke framdriften mot nullutslippsmålet slik at vi kan forstå hvilke områder vi gjør det bra på, hvor framdriften er langsommere og hvor vi trenger mer kunnskap. Dette vil bidra til å framskynde arbeidet for å oppnå ambisjonene i planen i løpet av de kommende årene. .

Handlingsplanen inneholder et krav om at EEA og Det felles forskningssenter (JRC) skal legge fram en vurdering av overvåkingen av og utsiktene for nullutslipp. Mer spesifikt har EEA ansvar for å forberede vurderingen av overvåkingen – den første vurderingen skal leveres på slutten av 2022, med en oppfølgingsvurdering i 2024.

Denne vurderingen vil gi en integrert vurdering av nye forurensningstrender og av hvorvidt dagens tiltak gir EU et godt utgangspunkt for å nå de konkrete nullutslippsmålene for 2030 og andre aktuelle politiske mål. Den vil også se på hvor realistisk det er å nå de langsiktige målene for 2050.

Nøyaktig hvordan skal EEA overvåke framdriften?

Vurderingen vår senere i år vil utgjøre grunnlinjen som framdriften skal måles mot. Rapporten vil være basert på tilgjengelige «indikatorer» som informerer oss om nye utslippstrender og virkningen av dem. På grunnlag av denne informasjonen vil vi kunne legge fram en innledende analyse av hvorvidt vi er i rute for å nå de konkrete 2030-målene, og også hvorvidt retningen vi beveger oss i på andre områder, er i tråd med gjeldende politiske mål.

Det er viktig å merke seg at vår analyse vil sannsynligvis også avdekke områder der vi har ufullstendige kunnskaper, og områder der vi må utvikle bedre informasjon og bedre indikatorer for bruk ved framtidige vurderinger. Vi bruker også andre informasjonskilder (som landspesifikke vurderinger og forskning) for å avdekke problemer i emning og utstede årlige advarsler om sentrale framtidige problemer som må tas tak i.

Neste vurdering, som legges fram i 2024, vil bygge på 2022-rapporten og inneholde ytterligere tilgjengelige indikatorer og informasjon som vil øke forståelsen av hvordan framdriften er mot nullutslippsmålene. Dette arbeidet vil så bli brukt av Europakommisjonen til å utarbeide policy-orienteringer for å informere og innrette framtidig politikk knyttet til forurensning.

Hvor realistisk er det at vi noensinne når nullutslippsmålet?

Ambisjonsnivået fastsatt i handlingsplanen for nullutslipp, er absolutt svært høyt, og en del vil sette spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt kan oppnå nullutslipp. Men ved å legge listen såpass høyt, får vi en klar visjon for behovet for systemendringer og en mer integrert tilnærming til tiltakene mot forurensning og konsekvensene av forurensning.

Planeten er allerede overbelastet. Luft-, jord- og vannforurensning har betydelig negativ innvirkning på helsen vår og på økosystemene. Studier som IPBES Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystems Services viser at dagens menneskelige aktiviteter har en negativ innvirkning på de økosystemene vi er avhengige av, noe som åpenbart ikke er bærekraftig. Vi må derfor jobbe hardt for å nå målene i handlingsplanen for nullutslipp om vi ønsker et mer bærekraftig samfunn.

Ian Marnane, EEA environment, health and well-being expert

Ian Marnane
Miljø-, helse- og velferdsekspert i Det europeiske miljøbyrået

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

arkivert under:
arkivert under: zero pollution, pollution
Dokumenter handlinger