Europas framdrift mot oppfyllelse av klima- og energimålene fram mot 2020

Endre språk
Article Publisert 29.01.2018 Sist endret 24.05.2018
4 min read
Den europeiske union (EU) har forpliktet seg til flere klima- og energimål som skal redusere utslippene av klimagasser, øke energieffektiviteten og øke bruken av fornybare energikilder. Hvordan følger EEA med på framdriften til medlemsstatene i EU når det gjelder å nå disse målene? Vi ba Melanie Sporer, EEAs ekspert på energi og reduksjon av klimaendringer, om å forklare Miljøbyråets rolle. Hun har også redegjort for den årlige framdriften i den nyeste utgaven av rapporten “Trender og prognoser”.

 Image © Perry Wunderlich, NATURE@work /EEA

Hvorfor utarbeider EEA en “Trender og prognoser”-rapport, og hvorfor er den relevant?

Vår årlige rapport “Trender og prognoser” er en viktig del av dataovervåkingen og rapporteringen vi gjør. Vi vurderer framdriften i medlemsstatene og EU som helhet når det gjelder å oppfylle klima- og energimålene de har satt. For 2020 inkluderer dette en reduksjon i klimagassene på 20 prosent, en andel fornybar energi på 20 prosent av det totale energiforbruket, samt å nå et mål om 20 prosent energieffektivisering.

Formålet med vurderingen er å vise helt ferske framdriftstall, både for EU som helhet og for den enkelte medlemsstat, når det gjelder å nå målene. Da vil vi kunne se om det må gjøres mer for å nå målene i 2020 og de mer langsiktige målene for 2030 og videre (2050). Rapporten sammenfatter data og informasjon om framdriften mot målene og gir en detaljert analyse dataene. Denne EU-vurderingen spiller en viktig rolle, ikke bare for politiske beslutningstakere i EU og på nasjonalt plan, men også for NGO-er, forskere og offentligheten når de ønsker å overvåke framdriften og forstå ulike trender. Ettersom dataene rapporteres av landene selv (og kontrolleres av EEA), er vi i stand til å peke direkte på de landene som ikke lever opp til sine ambisjoner.

Hva er hovedelementene i årets Trender og prognoser?

Det viktigste resultatet i årets rapport er at EU sett under ett fortsatt er i rute for å nå 2020-målene på alle tre områder. Bildet er imidlertid litt annerledes i en del medlemsstater. Og hvis vi ser på de mer ambisiøse langsiktige målene, gjør rapporten det klart at vi virkelig må anstrenge oss mer.

Når det gjelder reduksjon av klimagasser, hadde EU allerede nådd 20-prosentsmålet i 2015 og reduserte utslippene ytterligere i 2016. For disse årene har vi sett en reduksjon på henholdsvis 22 og 23 prosent sammenlignet med 1990.

Når det gjelder fornybare energikilder, var framdriften i 2015 og 2016 stor nok til å ligge godt an i forhold til det veiledende forløpet mot målet om en fornybar energiandel på 20 prosent av det totale energiforbruket. Den stabile økningen i fornybare energikilder i energisammensetningen i EU fortsetter, og EU som helhet er nå på omtrent 17 prosent. Hvis utviklingen fortsetter i samme takt, vil EU oppfylle 2030-målet om 27 prosent av energiforbruket fra fornybare kilder, men det finnes indikasjoner på at økningen i bruken av fornybar energi har avtatt noe i 2015 og 2016 sammenlignet med gjennomsnittet siden 2005. Uten tydelig nasjonal politikk kan den avta enda mer etter 2020.

Når det gjelder energieffektivitet, ser det litt annerledes ut i år. Mellom 2005 og 2014 så vi en nedadgående trend i energiforbruket generelt. I 2015 og 2016 var det en beskjeden økning i energiforbruket. Det betyr ikke at den langsiktige trenden er endret, men vi må følge nøye med på denne utviklingen. Det er viktig at det treffes flere tiltak for å sikre at EU fortsatt skal være i rute. Medlemsstatene må styrke innsatsen for å holde energiforbruket i sjakk, spesielt hvis den inneværende økonomiske veksten fortsetter. Det handler også om hvor store ambisjonene er. Medlemsstatene står fritt til å sette egne nasjonale mål, men i sum er de nasjonale målene mindre ambisiøse enn målet som er fastsatt på EU-plan. Med andre ord er landenes samlede ambisjonsnivå per i dag ikke høyt nok til at EU-målet vil bli oppfylt.

På hvilke konkrete områder er det vanskeligst å oppfylle målene?

Når det gjelder utslippsreduksjon, er det utvilsomt det vi kaller “sektorer utenfor ETS”, som transport, bygg og anlegg og landbruk, som skaper problemer for medlemsstatene. Dette er de sektorene som ikke omfattes av EUs kvotehandelssystem. Medlemsstatene har nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp for disse sektorene, slik det framgår av byrdefordelingsbeslutningen (ESD). Til tross for en generell nedadgående trend i sektorene utenfor ETS, har utslippene i transportsektoren igjen økt i de senere år. I tillegg ser medlemsstatene per i dag bare for seg begrensede reduksjoner i ESD-utslipp fram til 2030. Den største reduksjonen forventes i bygg- og anleggssektoren.

Hva er grunnlaget for rapporten “Trender og prognoser”? Hva annet i denne delen av 2020-målene arbeider EEA med?

I EEA gjør vi mye dataanalyse, inkludert kvalitetssikring og framdriftsovervåking, ofte i tett samarbeid med Europakommisjonen. Vi offentliggjør indikatorer som supplerer vurderingene. Vi produserer også landprofiler for klima og energi med sammenligninger landene imellom og framdrift mot nasjonale mål. Det meste av dataene kommer fra medlemsstatene gjennom EUs rapporteringsordninger.

Vi er også involvert i den årlige gjennomgangen av klimagassutslipp i henhold til byrdefordelingsbeslutningen (som medlemsstatene har mål for, for alle år mellom 2013 og 2020). EU kontrollerer medlemsstatenes etterlevelse hvert år. EEA har en viktig rolle i denne prosessen og koordinerer denne årlige kontrollen. Vi kontrollerer ikke etterlevelsen, men vi samler inn dataene, verifiserer dem og sørger for at de er konsekvente og sammenlignbare. Det er en ganske stor oppgave som vi gjennomfører i samarbeid med 22 kontrollører fra medlemsstatene i perioden januar–juni.

Miljøbyrået arbeider også med andre relaterte rapporter. En ny rapport om fornybar energi vil snart bli offentliggjort. De ulike analysene vil også gjenspeiles i flaggskiprapporten vår, “Europas miljø”, som vil bli offentliggjort innen 2020.

 

Melanie Sporer

EEAs ekspert på energi og reduksjon av klimaendringer

Intervju publisert i EEAs nyhetsbrev 2017/4, 15. desember 2017

 

 

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100