Europas miljø: Makten i data og kunnskap

Endre språk
Article Publisert 11.04.2018 Sist endret 24.05.2018
I Europa samles det inn stadig mer data som gjør at vi forstår miljøet bedre. Jordobservasjonsdata som samles inn gjennom Den europeiske unions Copernicus-program, gir oss nye utfordringer, men også nye muligheter til å øke vår miljøforståelse. Ved å kombinere oppdaterte Copernicus-data med det vi allerede vet, prøver Det europeiske miljøbyrået (EEA) å sette politiske beslutningstakere og innbyggere i hele Europa i stand til å treffe tiltak mot lokale, nasjonale og globale utfordringer.

Etter at den første miljølovgivningen ble vedtatt i Europa på 1970-tallet, har offentlige myndigheter overvåket og registrert ulike elementer for å forstå miljøproblemene og utviklingen på miljøområdet. I noen tilfeller har til og med innbyggergrupper, som fugletittere, samlet inn data i naturvernøyemed. EU-regelverket bruker ofte spesifikke parametere for å måle framdriften mot målene som er fastsatt i regelverket. I dag overvåker og rapporterer europeiske land store mengder sammenlignbare data om alt fra utslipp av klimagasser til kommunal resirkuleringsgrad.

Kunnskapen om og forståelsen av miljøproblemer har vokst i takt med datamengden om spesifikke problemer. Etter hvert som kunnskapen vår har økt, har også vår bevissthet om og forståelse av hvor sterke koblingene er mellom observasjonene per tema og observasjonene per sektor økt. Dermed har europeisk politikk utviklet seg fra å fokusere på problemspesifikk lovgivning til å innføre bredere politiske pakker som griper fatt i systemet.

Det europeiske miljøbyrået arbeider for tiden med over 100 ulike datastrømmer som involverer flere hundre partnerinstitusjoner i 39 land, hovedsakelig gjennom Eionet. Disse høyst sammenlignbare og konsekvente datasettene har hjulpet oss med å forstå noen av de viktigste problemene miljøet i Europa står overfor.  

Å forstå både det kjente og det ukjente

Til tross for denne betydelige kunnskapsveksten er observasjoner og datastrømmer fortsatt til en viss grad fragmentert på tvers av tema, tid og sted. Nesten alle vurderingene vi har publisert de siste årene, inkludert den siste miljøtilstandsrapporten (SOER 2015), understreker miljøproblemenes komplekse og globale art, så vel som koblingene mellom dem. Det er umulig å forstå luftforurensning uten å ta det som skjer på land og i havet med i betraktningen. Det finnes lignende problemer når vi fokuserer på et område.

For eksempel tar tusenvis av luftmålestasjoner i hele Europa prøver av luften med gitte intervaller og analyserer og rapporterer konsentrasjonen av sentrale luftforurensende stoffer. Denne dataflyten er et stort skritt mot en bedre forståelse av kvaliteten på luften vi puster inn. Imidlertid er den begrenset til tidsspesifikke avlesninger som har størst relevans innenfor et område på noen meter fra luftmålestasjonen.

Luftkvaliteten i områdene mellom målestasjonene har vært relativt ukjent fram til ganske nylig. Satellittobservasjoner og en stadig mer nøyaktig datamodellering av store datamengder endrer på dette — og ikke bare for overvåking av luftkvalitet.

Satellitt- og in-situ-data i kombinasjon: Copernicus

Den europeiske union har investert i jordobservasjon gjennom Copernicus-programmet, som ikke bare gir høyoppløselige satellittbilder, men også in-situ-observasjoner fra for eksempel sensorer på bakken og i jorden, værballonger, bøyer og dyphavssensorer. Copernicus-satellittene kan overvåke og sende et stort utvalg av jordobservasjonsdata, fra den kjemiske sammensetningen i atmosfæren til endringer i vegetasjonen i vekstsesongen. Alle Copernicus-data og informasjonsprodukter er gratis tilgjengelig på nett.

Copernicus er organisert rundt seks tjenester: atmosfære, havmiljø, land, klimaendring, krisehåndtering og sikkerhet. Europakommisjonen har ansvaret for den overordnede koordineringen, mens gjennomføringen av de enkelte kjernetjenestene involverer alle de viktigste jordobservasjonsaktørene i Europa. Siden 2012 har Det europeiske miljøbyrået koordinert de felleseuropeiske og lokale ressursene i jordobservasjonstjenesten, som har vært til nytte på mange ulike områder, som arealplanlegging, skog- og vannforvaltning, naturvern og landbruk. EEA koordinerer også Copernicus’ in-situ-komponent på tvers av alle kjernetjenestene.

Potensialet for hva vi sammen kan oppnå med disse dataene, er enormt. Ved å kombinere et økende antall datasett forstår vi bedre hva som skjer og hvor, hvorfor det skjer, hvem som påvirkes av det, og hvordan. Forestill deg at vannmengden i Europa overvåkes ned til et detaljnivå på 10 x 10 meter, eller hvordan kornproduksjonen påvirkes på kort sikt og når man tar høyde for langtidsvirkningen av klimaendringene. Luftkvalitetsindeksen vår, med data fra inntil siste minutt, kan videreutvikles til å inkludere nøyaktige framskrivinger for luftkvaliteten, hvor endringer i vindretning og andre værmønstre er tatt hensyn til.

Stordata: Utfordringer og muligheter

Stordata — med store datastrømmer med detaljerte målinger i tid og rom så vel som innbyggergenererte data — kan utvilsomt gi nye utfordringer for datahåndtererne med tanke på IT-infrastruktur og databehandlingskraft. I tillegg vil ikke en økt datamengde automatisk gi en bedre forståelse av miljøet eller av koblingene mellom miljøproblemene. Håndtering av store datamengder krever like mye investering i analytisk kapasitet som det gjør i IT-infrastruktur.

Det europeiske miljøbyrået er både en bidragsyter og en sentral bruker av Copernicus-tjenestene, ved at vi integrerer dataene i vurderingene våre og kunnskapsbasen vår. Og vi har allerede begynt å utvikle vurderingskapasiteten vår, blant annet ved å investere i skybaserte IT-tjenester og partnerskap for å gjøre det mulig å håndtere store datamengder. Målet vårt er å dele disse detaljerte, nøyaktige og oppdaterte kunnskapene med myndigheter og innbyggere i hele Europa og bidra til å forbedre europeernes helse og Europas miljø.

 Hans Bruyninckx

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået

Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev 2018/1, 15. mars 2018

Hvis du vil ha mer informasjon om satellittbildet av Amsterdam, kan du gå inn på den relevante siden på nettstedet til Den europeiske romorganisasjon (ESA).

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100