Vann og havmiljø

Endre språk
Side Sist endret 19.12.2017
6 min read
Alt liv på jorden — også økosystemer, samfunn og økonomi — er avhengig av vann. Økosystemene i hav og ferskvann har mange livsviktige funksjoner:
  • filtrering, fortynning og lagring av vann,
  • flomforebygging,
  • opprettholdelse av den lokale og globale klimabalansen og
  • bevaring av det biologiske mangfoldet.

Begge økosystemene produserer en lang rekke varer og tjenester, i tillegg til naturressurser, og utgjør handels- og transportveier i tillegg til å gi muligheter for ulike fritidsaktiviteter. For å bevare disse funksjonene må vi ha en tilsvarende bred tilnærming. All politisk handling som gjelder vann og havmiljøet, må være integrert i vedtatt politikk på områdene klimatilpasning og biologisk mangfold. Den må også være integrert i sektorpolitikken på ulike områder, i for eksempel landbruk, turisme, energi og transport.

Europas ferskvannsressurser står under økende press, og kyst- og havområdene har blitt kraftig påvirket av århundrer med menneskelig aktivitet. Dette har ført til miljøendringer i kyst- og havøkosystemene, blant annet vannforurensning og eutrofiering (økt innhold av næringsstoffer), tap av biologisk mangfold, landskapsforringelse og kysterosjon.

Belastningene som skyldes arealbruk, vannuttak og klimaendringer, kan påvirke vannforekomstenes naturlige strømningsmønstre. Dessuten brukes det i en del områder ofte mer vann enn det som er tilgjengelig, noe som fører til vannstress. Vi må forbedre måten vi bruker og forvalter ressursene i hav og ferskvann på om vi skal kunne fortsette med å dra nytte av de livsviktige tjenestene som vannøkosystemene leverer.

Å verne vann- og havressursene — og sikre deres økologiske kvalitet — er en av hjørnesteinene i EUs miljøpolitikk. Rammedirektivet for vann, som ble innført i 2000, og havstrategidirektivet fra 2008 er rammeverket som forvaltningen av vannøkosystemene hviler på. Målsetningen direktivene fastsetter, er å oppnå god miljøtilstand for ressursene i hav og ferskvann gjennom en økosystembasert, eller helhetlig, tilnærming.

Takket være investeringer i kloakkrenseanlegg som reduserer forurensningen fra det urbane avløpsvannet, er vannet i Europa mye renere i dag enn det var for 25 år siden. I 2015 var det likevel bare 53 prosent av alle overflatevannforekomster i Europa som oppfylte målsetningen i rammedirektivet for vann. For resten er den økologiske tilstanden fortsatt dårlig (River Base Management Report 2012).

Selv om rensingen av avløpsvann har blitt betraktelig bedre, det forekommer mindre overfiske og de marine verneområdene har blitt utvidet, vil det fortsatt være utfordrende å nå målene i havstrategidirektivet om god miljøtilstand i kyst- og havmiljøene i 2020.

 

EUs politikk

Å verne Europas felles vann- og havmiljøer, -ressurser og -økosystemer mot forurensning, overutnyttelse og strukturelle endringer forutsetter samordnet handling på EU-nivå.

Rammedirektivet for vann fastsetter et generelt rammeverk for vern og forvaltning av vann i EU. I 2010 kom det i EU-medlemsstatene ut 160 forvaltningsplaner for nedbørfelt for perioden 2009–2015, med sikte på å beskytte og forbedre vannmiljøet. Den andre runden med nedbørfeltforvaltningsplaner, for perioden 2016–2021, ble ferdigstilt i 2016/2017.

I 2012 publiserte Kommisjonen meldingen EU-plan for beskyttelse av Europas vannressurser  (KOM(2012) 673). Den fokuserer på politiske tiltak som vil forbedre den praktiske gjennomføringen av gjeldende vannregelverk, og på å integrere de vannpolitiske målene i andre politikkområder. Planen bygger på strategier for effektiv utnyttelse og bærekraftig forvaltning av vannressursene innenfor den samme tidsrammen som "Europa 2020"-strategien, fram til 2050.

I tillegg til rammedirektivet for vann og denne EU-planen har EU fire vanndirektiver som skal sikre god status for europeiske vannressurser:

Flomdirektivet (2007/60/EF), som stimulerer til utvikling av planer for flomrisikohåndtering, er også en viktig støtte til rammedirektivets mål.

Havstrategidirektivet, som støtter seg på rammedirektivet for vann og habitat- og fugledirektivene, legger grunnlaget for en integrert helhetlig økosystembasert forvaltning med sikte på å oppnå god miljøtilstand målt på mange spesifikke miljøparametrer.

Som fastsatt i havstrategidirektivet ble det i 2012 tatt tre viktige skritt i gjennomføringen: 1) Medlemsstatene sendte inn rapporter om sin innledende vurdering av gjeldende miljøtilstand i sine havområder (art. 8 i havstrategidirektivet); 2) Medlemsstatene definerte hva god miljøtilstand vil være for vannet i de aktuelle havområdene og delområdene (art. 9 i havstrategidirektivet); og 3) Medlemsstatene identifiserte miljømål med tilhørende indikatorer for å styre utviklingen slik at det skulle bli mulig å oppnå god miljøtilstand innen 2020 (art. 10 i havstrategidirektivet).

Også på andre viktige områder fører EU en ensartet maritim politikk og har forbedret samordningen mellom ulike politikkområder, for eksempel med EUs integrerte maritime politikk (IMP) og integrerte kystsoneforvaltning (ICZM), direktivet for maritim arealplanlegging (2014/89/EU) og Den felles fiskeripolitikken (CFP).

Tilstanden til vannet i Europas havområder angår ikke bare EU. I flere tiår har følgende organisasjoner og konvensjoner bidratt til et sterkt regionalt og internasjonalt samarbeid:

EEA-nettverket Eionet utgjør dessuten et solid fundament for etablering av et harmonisert rammeverk for utforming og gjennomføring av politikk i de av EEAs medlemsland som ikke er medlemmer av EU, og nabolandene.

 

EEAs aktiviteter

EEAs oppgave er å levere aktuell, målrettet, relevant og pålitelig informasjon i saker som gjelder vann og hav. Her får EEA hjelp fra Europeisk emnesenter for innlandsvann, kystvann og havvann (ETC/ICM).

EEA støtter gjennomføringen og evalueringen av EUs gjeldende og framtidige vann- og havstrategier, og bidrar til en omfattende kunnskapsbase om vern av europeiske ferskvanns- og saltvannsressurser, deres motstandskraft (resiliens) og hvordan de kan tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand. Med denne kunnskapsbasen har politikerne et solid beslutningsgrunnlag i form av rapporter, data, indikatorer og vurderinger, alt tilgjengelig på EEAs nettsted og informasjonsplattformer på internett (WISE-Freshwater, WISE-Marine).

Vanninformasjonssystemet for Europa (WISE) er et partnerskap mellom Europakommisjonen (Generaldirektoratet for miljø, Det felles forskningssenter og Eurostat) og EEA. WISE er en omfattende informasjonsportal om ferskvann. Vanndatasenteret, som er en viktig del av WISE, inneholder data og annen informasjon som er innsamlet av EUs institusjoner på vegne av ulike interessenter. Visningsprogrammene og de interaktive kartene i WISE gir tilgang til store mengder informasjon presentert i geografisk kontekst.

WISE-Marine blir utviklet som en nettbasert portal for utveksling av informasjon om det marine miljø på EU-plan. Den fokuserer på tilstanden i det marine miljø i europeisk målestokk og er et supplement til tilsvarende dekning på regionalt og nasjonalt nivå, som ulike regionale havkonvensjoner og medlemsstatenes egne marine informasjonssystemer. WISE-Marine vil bli en kilde til data og informasjon i tråd med felles standarder og vil bidra til bedre beslutningsprosesser når det gjelder bevaring og bærekraftig utnyttelse av havmiljøet.

I tillegg til EEAs miljøtilstandsrapporter (SOER), som kommer ut hvert femte år, utgir EEA også en serie rapporter som tar for seg miljøtilstanden i Europas vann- og havmiljø: State of Europe’s seas (2015), European bathing water quality (2016, 2017), Seafood in Europe (2016), Rivers and lakes in European cities (2016), European water policies and human health (2016), The Arctic environment (2017) og en rapport om vannprising (2017).

EEAs rapporter tar opp problemstillinger som er kritiske ved politiske beslutninger som angår vann, som for eksempel ressurseffektivitet og samfunnsøkonomi, økologisk og kjemisk tilstand, hydromorfologi (eller vannforekomsters fysiske kjennetegn), sårbarhet og biologisk mangfold.

ETC/ICM offentliggjør også tekniske rapporter. Disse er tilgjengelige på emnesenterets nettsted.

Framtidsutsikter

EEA skal fortsette å publisere informasjon og vurderinger, men vil fokusere mer på en økosystembasert tilnærming og bærekraftig forvaltning og bruk av Europas hav. WISE vil også framover forvalte den kunnskapsbasen som er nødvendig for å overvåke Europas framgang på veien mot god miljøtilstand for alle sine ferskvanns- og saltvannsforekomster.

Relevante lenker

 

Relatert innhold

Relaterte data

Beslektede publikasjoner

Se også

Geographic coverage

Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss