Du er her: Forside / Artikler / Artikler

Artikler

Endre språk

Det er kjemi det er snakk om

Kjemien i atmosfæren er kompliserte saker. Lagene i atmosfæren har nemlig forskjellig tetthet og forskjellig kjemisk sammensetning. Vi spurte professor David Fowler fra Senter for økologi og hydrologi ved Storbritannias miljøforskningsråd (Natural Environment Research Council) om luftforurensningen og om de kjemiske prosessene i atmosfæren som påvirker helse og miljø.

Les mer

Et portrett av globale aerosoler

“Afrikansk støv” fra Sahara er en av de naturlige kildene til svevestøv i luften. Ekstremt tørt og varmt klima i Sahara skaper turbulens som kan sende støvpartikler opp i 4–5 km høyde. Partiklene kan holde seg på denne høyden i ukesvis eller månedsvis og føres med vinden til hele Europa.

Les mer

Klimaendringene og luften

Klimaet er i endring. Mange klimagasser er vanlige stoffer som forurenser luften, og som påvirker både helse og miljø. På mange måter kan det å forbedre luftkvaliteten også bidra til å redusere klimaendringene, og omvendt, men ikke alltid. Utfordringen nå blir å sikre at klima- og luftpolitikken fokuserer på vinn‑vinn-scenarier.

Les mer

Luften i Europa i dag

Luftkvaliteten i Europa har blitt stadig bedre de siste tiårene. Man har lykkes med å redusere utslippene av mange forurensende stoffer, men forurensning med svevestøv og ozon utgjør fortsatt en alvorlig helserisiko for Europas befolkning.

Les mer

Vitenskap, politikk og borgere — sammen mot et felles mål

Atmosfæren, værmønstre og skiftende årstider har lenge vært gjenstand for fascinasjon og observasjon. Allerede i det fjerde århundre f.Kr. skrev Aristoteles Meteorologika, der han samlet sine observasjoner av ikke bare værmønstre, men om geovitenskap generelt. Fram til det 17. århundre symboliserte luft “intethet”. Man antok at luften var vektløs helt til Galileo Galilei førte vitenskapelig bevis for at den har vekt.

Les mer

Vann i byen

Vann i byen

28.08.2012

Befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk utvikling gjør at etterspørselen etter ferskvann i urbane områder øker over hele Europa. Samtidig påvirker klimaendringer og forurensning også tilgjengeligheten av vann for bybefolkningene. Hvordan kan Europas byer fortsette å levere rent ferskvann til sine innbyggere?

Les mer

Vann til landbruket

Vann til landbruket

04.07.2012

Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.

Les mer

Å leve i et forbrukersamfunn

Flere tiår med relativt stabil vekst i Europa har endret vår levemåte. Vi produserer og forbruker flere varer og tjenester. Vi reiser mer og lever lengre. Men de miljømessige konsekvensene av våre økonomiske aktiviteter hjemme og internasjonalt har vokst i omfang og blitt mer synlige. Miljølovgiving gir konkrete resultater når den gjennomføres med omhu. Men når vi ser på hva som har forandret seg de siste tjue årene, kan vi da virkelig si at vi gjør så godt vi kan?

Les mer

God business?

God business?

05.06.2012

Mange selskaper, fra små til multinasjonale, leter etter måter for å øke sin markedsandel. I tider preget av beinhard global konkurranse handler jakten på bærekraft om mer enn bare å “grønnmale” selskapets image og redusere produksjonskostnader. Det kan også bety nye forretningsmuligheter.

Les mer

Rett pris?

Rett pris?

05.06.2012

Mange økonomier i utviklingsland fokuser på å utnytte naturressurser for å løfte befolkningen ut av fattigdom, potensielt på bekostning av de naturlige systemene som befolkningen er avhengig av. Kortsiktige løsninger undergraver ofte befolkningens velferd på lengre sikt. Kan myndighetene hjelpe markedene å sette “rett” pris på naturens tjenester og påvirke økonomiske valg? Vi ser nærmere på hva vannforbruket i bomullsproduksjonen betyr for Burkina Faso.

Les mer

Veien til global bærekraft

Gjennom fire årtier med miljøstyring har vi bygget opp institusjoner som hjelper oss å bedre forstå og takle miljøproblemer. Tjue år etter verdenstoppmøtet i 1992 samles verdens ledere nok en gang i Rio de Janeiro for å sikre fornyet global innsats med sikte på å få på plass en grønn økonomi og bedre global styring.

Les mer

Avfall på Grønland

Uansett om vi bor i tett befolkede byer eller på avsidesliggende steder, så genererer vi avfall. Matrester, elektronisk avfall, batterier, papir, plastflasker, klær, gamle møbler – alt dette er ting vi må kvitte oss med. Noe blir gjenbrukt eller resirkulert, mens annet blir brent for å produsere energi eller dumpet på fyllplasser. Det finnes ingen universell løsning for avfallshåndtering som vil fungere over alt. Måten vi håndterer avfall på, må ta hensyn til de lokale forholdene. Avfall er tross alt i utgangspunktet et lokalt problem. Les mer om hvordan myndighetene på Grønland – en øy som kjennetegnes av lav befolkningstetthet, lange avstander mellom bosetningene og mangelfull veiinfrastruktur – har valgt å løse avfallshåndteringen.

Les mer

For en grønnere økonomi

De fleste vil huske 2011 som et år preget av finansiell uro, jordskjelv-tsunamikjernekraft-katastrofen i Japan, hjelpetiltakene til de kriserammede landene i Europa og masseprotestene i forbindelse med Den arabiske våren, Occupy Wall Streetbevegelsen og de spanske Indignados. Men ikke mange vil huske 2011 som det året forskerne oppdaget over 18 000 nye arter på jorden. Og enda færre kan si én art som ble erklært utdødd.

Les mer

Bærekraft i et europeisk perspektiv

Gjennom en serie lovgivningsmessige tiltak tar EUs beslutningstakere sikte på å gjøre Europa mer “ressurseffektivt”. Men hvordan skal Europa finne balansen mellom økonomi og natur? Og i forhold til Rio+20-konferansen, hva betyr bærekraft for EU og for utviklingslandene? Her er ett syn på saken.

Les mer

Matavfall

Matavfall

05.06.2012

Rundt en tredel av all mat som produseres i verden, kastes eller går til spille. Når vi vet at mer enn en milliard mennesker rundt om i verden hver kveld går sultne til sengs, er det umulig å ikke spørre seg hva som kan gjøres. Mat som går til spille, er ikke bare bortkastet med tanke på dem som sulter. Det representerer også en alvorlig sløsing med andre ressurser som land, vann, energi og arbeidskraft.

Les mer

Lokalt og globalt

Lokalt og globalt

05.06.2012

Når man står overfor utfordringer som knapphet eller økende belastning på livsviktige ressurser som vann og land, er spørsmålet om hvem som bestemmer kanskje like viktig som spørsmålet om hvordan naturressursene blir forvaltet og brukt. Global samordning er ofte avgjørende, men uten lokal forankring og involvering får man ikke gjort mye ute i terrenget.

Les mer

Fra gruve til fyllplass eller gjenvinningsstasjon

Nesten alt vi forbruker og produserer, har en innvirkning på miljøet. Når vi i det daglige står overfor valg om å kjøpe bestemte varer eller tjenester, tenker vi ofte ikke over hvilket “fotavtrykk” de etterlater seg på miljøet. Salgsprisen gjenspeiler nesten aldri den reelle kostnaden. Men det er mange ting vi kan gjøre for bidra til grønnere forbruk og produksjon.

Les mer

Øyevitne: Chance

Øyevitne: Chance

05.07.2011

Bisie er den største gruven i området. Den ligger om lag 90 kilometer inne i den tykke skogen og strekker seg 100 meter ned under bakken. Gruvene er ofte ikke mer enn et hull i bakken. Flere titalls menn og gutter arbeider i hver av gruvene under skrekkelige forhold.

Les mer

Å leve i en tett sammenvevd verden

“...ambisjonene og livsstilen til 500 millioner europeere veier til sammen for mye. Hva da med de legitime ønskene som flere milliarder andre mennesker har om også å få ta del i denne livsstilen? Vi vil bli nødt til å endre europeiske forbrukeres atferd samt arbeide for å øke folks bevissthet og påvirke vanene deres.” Janez Potočnik, Europakommisjonens miljøkommissær (mars 2010).

Les mer

Skogens år – en markering av skogens betydning for menneskene

1,6 milliarder mennesker henter sitt levebrød fra skogen. På verdensbasis er 300 millioner mennesker bosatt i skoger.

Les mer

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100