Fornybar energi: nøkkelen til Europas lavkarbonfremtid

Fremtiden ser lys ut for fornybare energikilder, som spiller en stadig viktigere rolle i Europas forsøk på å redusere sin avhengighet av fossilt brensel. Vi diskuterte mulighetene og utfordringene for ren energi med Mihai Tomescu, en av Miljøbyråets energieksperter.

Les mer

Fremtidens miljøkunnskap

Situasjonen rundt miljødata i Europa har endret seg betraktelig de siste 40 årene. Miljøødeleggelser er et sammensatt problem som må underbygges av flere systemanalyser og relevante data. De senere år har Det europeiske miljøbyråets arbeid i økende grad omfattet systemanalyser. Miljøbyrået vil fortsette med å identifisere nye problemstillinger og bidra til å øke Europas kunnskap om miljøet.

Les mer

Utvikling fra avfallshåndtering mot en grønn økonomi

Vår nåværende ressursbruk er ikke bærekraftig og legger press på planeten vår. Vi må legge til rette for en overgang mot en sirkulær, grønn økonomi ved å ta et steg videre fra retningslinjer for avfall og fokusere på økologisk design, innovasjon og investeringer. Forskning kan ikke bare skape innovasjon innen produksjon, men også innen forretningsmodeller og finansmekanismer.

Les mer

Bærekraftig forvaltning er nøkkelen til sunn skog i Europa

Europas skoger leverer viktige tjenester som ren luft, rent vann, naturlig karbonlager, tømmer, mat og andre produkter. De er hjemmet til mange arter og habitat. Vi snakket med Annemarie Bastrup-Birk, ekspert på skoger og miljøet hos Det europeiske miljøbyrået, om utfordringene Europas skoger møter.

Les mer

Land og jord taper terreng til menneskelig aktivitet

Land og jord er nødvendig for naturlige systemer og menneskesamfunnet, men menneskelig aktivitet truer funksjonen til de samlede landressursene, inkludert jord. Hvorfor skjer dette? Hva gjør Europa for å forhindre det? 2015 er det internasjonale året for jord, så vi stiller disse spørsmålene til Geertrui Louwagie, prosjektleder for jordvurderinger og -rapportering ved Det europeiske miljøbyrået.

Les mer

Grønn infrastruktur: bedre levevilkår via naturbaserte løsninger

Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.

Les mer

Mot global bærekraftighet

I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.

Les mer

Klimaendringene og byene

Nå bor de fleste i Europa i byer, så de infrastrukturvalgene vi gjør, vil få stor betydning for hvordan vi vil klare klimaendringene. Hyppigere regn, flom og hetebølger er noen av de utfordringene Europas byer vil kunne oppleve som følge av klimaendringene. Vi spurte Holger Robrecht, stedfortredende regiondirektør for Europa i Local Governments for Sustainability/ICLEI hva byene gjør for å tilpasse seg klimaendringene.

Les mer

Klimaendringer og helse

Klimaendringene i Europa påvirker allerede folkehelsen. Det vil de også i framtiden. Hvordan påvirkes Europas befolkning i dag? Hvordan vil framtiden se ut? Det var spørsmålene vi stilte til Bettina Menne fra WHO Europa.

Les mer

Er vi forberedt på klimaendringene?

Klimaendringene medfører konsekvenser for menneskelig helse, for økosystemene og for økonomien, og disse konsekvensene vil blir enda mer alvorlige i de kommende tiårene. Hvis vi ikke gjør noe med dem nå, kan de koste oss veldig dyrt, både i form av dårlig helse, skadevirkninger på økosystemene og skader på eiendom og infrastruktur. Det gjennomføres nå tilpasningsprosjekter over hele Europa som et ledd i forberedelsene på et endret klima.

Les mer

Klimaendringer og investeringer

Tiltak for å redusere og tilpasse oss klimaendringene anses ofte som kostbare og som en ytterligere økonomisk byrde. Men i landene i Europa bruker vi allerede både offentlige og private midler på forskning, infrastruktur, landbruk, energi, transport, byutvikling, velferdsordninger, helse og naturvern. Det vi kan gjøre, er å sikre at disse midlene brukes på de mest miljøvennlige og bærekraftige alternativene som samtidig vil bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Les mer

Begrensning av klimaendringene

2014 er det varmeste året som noen gang er registrert. Det var også nok et år i rekken av stadig varmere tiår. For å begrense den globale oppvarmingen til 2 °C over førindustrielt nivå og redusere konsekvensene av klimaendringene mest mulig, kreves betydelig kutt i utslippene av klimagasser til atmosfæren. Regjeringene kan fastsette mål, men når det kommer til stykket, er det industrien, næringslivet, kommuner og husholdninger som må gjennomføre tiltakene. Tiltakene må ta sikte på å sikre at utslippene reduseres, at konsentrasjonene av klimagass i atmosfæren stabiliseres, at temperaturene ikke lenger øker, og at klimaendringene begrenses.

Les mer

Landbruket og klimaendringene

Landbruket både bidrar til klimaendringene og påvirkes av klimaendringene. EU må redusere utslippene av klimagasser fra landbruket og tilpasse sitt system for matvareproduksjon for å håndtere klimaendringene. Men klimaendringene er bare en av mange pressfaktorer for landbruket. Med en økende global etterspørsel og konkurranse om ressursene må EUs matproduksjon og matforbruk ses i et bredere perspektiv der landbruk, energi og matvaresikkerhet ses i sammenheng.

Les mer

Jordbunnen og klimaendringene

Jordbunnen er et viktig — ofte oversett — element i klimasystemet. Den er det nest største karbonlageret, eller "sluket", etter havet. Avhengig av region kan klimaendringene gjøre at mer karbon blir lagret i planter og jord på grunn av vegetasjonsvekst, eller at mer karbon blir sluppet ut i atmosfæren. Å gjenoppbygge økosystemene på land og bruke arealene i byer og landdistrikter på en bærekraftig måte kan bidra til at vi kan redusere og tilpasse oss klimaendringene.

Les mer

Klimaendringene og havet

Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold. Mange menneskers levebrød avhenger av det biologiske mangfold og økosystemene i havet, så tiltak for å begrense oppvarmingen av havene må treffes raskt.

Les mer

Liv i et klima i endring

Klimaet er i endring. Det er vitenskapelig dokumentert at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at nedbørsmønstrene har endret seg. Det er også dokumentert at isbreene, havisen i Arktis og innlandsisen på Grønland smelter. FNs klimapanels femte hovedrapport viser at oppvarmingen siden midten av det 20. århundret hovedsakelig skyldes økte klimagasskonsentrasjoner som følge av menneskeskapte utslipp. Økningen kan for en stor del tilskrives forbrenning av fossilt brensel og endret arealbruk.

Les mer

Avfall: et problem eller en ressurs?

Avfall er ikke bare et miljøproblem. Det er også et økonomisk tap. Hver europeer produserer i snitt 481 kilo kommunalt avfall hvert år. En økende andel av dette resirkuleres eller komposteres, og mindre sendes til deponering. Hvordan kan vi endre måten vi produserer og forbruker på, slik at vi produserer stadig mindre avfall samtidig som vi bruker alt avfall som en ressurs?

Les mer

Fra produksjon til avfall: matsystemet

Som følge av befolkningsvekst, livsstilsendringer og et økt personlig forbruk bruker vi stadig mer naturressurser. For å håndtere vårt ikke-bærekraftige forbruk må vi se på hele ressurssystemet, inklusive produksjonsmetoder, etterspørselsmønstre og forsyningskjeder. Her ser vi nærmere på mat.

Les mer

Overgangen til en grønn økonomi

Livskvalitet, helse, arbeid – alt avhenger av miljøet. Men med den måten og den hastigheten vi i dag bruker opp naturressursene på, risikerer vi å undergrave både vår egen velferd og naturens evne til å sørge for oss. Vi må grunnleggende endre måten vi produserer, forbruker og lever på. Vi må gjøre økonomien grønnere, og vi må starte overgangen i dag.

Les mer

Hvordan gjøre byen "grønn"

Mer enn tre av fire europeere bor i byområder. Det som bybefolkningen produserer, kjøper, spiser og kaster, måten de forflytter seg på og hvor de bor, er alle faktorer som påvirker miljøet. Samtidig påvirker også måten byen er bygget på, hvordan innbyggerne lever. Vi spurte Roland Zinkernagel fra Malmø kommune i Sverige om konkrete tiltak som kan gjøre byen deres bærekraftig.

Les mer

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100