For å forebygge de alvorligste konsekvensene av klimaendringene har landene som har undertegnet FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC), blitt enige om å begrense økningen i den globale middeltemperaturen på jordoverflaten til under 2°C i forhold til førindustrielt nivå. For å nå dette målet må de globale utslippene av klimagasser nå sitt maksimum så snart som mulig og deretter minske meget raskt. For ytterligere opplysninger, se global klimaendringspolitikk.

EU og EEAs medlemsland treffer mange tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Klimatilpasningstiltakene kommer i tillegg til dette.

Konsekvenser og sårbarheter

De største temperaturøkningene i Europa vil komme i det sørlige Europa om sommeren og i den arktiske region om vinteren. I sør vil man få mindre nedbør, i nord mer. Prognosene tilsier mer intense og hyppigere hetebølger og oversvømmelser og endrede spredningsmønstre for en del smittsomme sykdommer og pollen, hvilket kan få negative følger for menneskers helse. Klimaendringene legger ytterligere press på økosystemene og fører til at mange plante- og dyrearter forflytter seg nordover og oppover i høyden. Sektorer som landbruk, skogbruk, energiproduksjon, turisme og infrastruktur generelt blir påvirket, og de fleste konsekvensene Europa vil oppleve, blir negative.

I Europa vil klimaendringene spesielt gå ut over følgende regioner og storbyområdene der:

• Sør-Europa og Middelhavsområdet,
• fjellområder,
• kystområder, deltaer og flomsletter,
• Europas nordligste områder og Arktis.

Vi må tilpasse oss og foregripe effektene av klimaendringene og treffe de rette tiltakene for å forebygge eller redusere konsekvensene mest mulig. Vi trenger strategier og tiltak lokalt, nasjonalt og tverrnasjonalt og i EU som helhet. Integrering i andre politikkområder er helt avgjørende og skjer da også i stadig større grad i forbindelse med økosystemer og vannforvaltning, reduksjon av katastroferisiko, kystsoneforvaltning, landbruks- og distriktsutvikling, helsetjenester, byplanlegging og regionutvikling. Tiltakene omfatter teknologiske tiltak, økosystembaserte tiltak og atferdsendringstiltak.

EU-politikk

I april 2013 publiserte Europakommisjonen en klimatilpasningsstrategi for EU. Strategien har tre hovedmål:

• Fremme tiltak i medlemsstatene: Alle medlemsstatene oppfordres til å vedta omfattende tilpasningsstrategier og tilbys finansiering som hjelp i arbeidet med å bygge opp tilpasningskapasitet og iverksette tiltak. Tilpasningstiltak i byene støttes gjennom en ordning der kommunene frivillig forplikter seg til å gjennomføre slike tiltak. Ordningen heter siden 2015 Borgmestrenes klima- og energiavtale (Covenant of Mayors on Climate and Energy) og er basert på den tidligere Borgmesteravtalen (Covenant of Mayors).
• Klimasikringstiltak på EU-planved å øke satsingen på klimatilpasning i sentrale sektorer som er særlig utsatt, som  landbruk og fiske, og i regionalpolitikken, for å  gjøre infrastrukturen i Europa mer motstandsdyktig, og fremme bruken av forsikring mot katastrofer, enten de forårsakes av naturen eller er menneskeskapt.
• Et mer solid beslutningsgrunnlagved å fylle hullene i kunnskapen om klimatilpasning og videreutvikle den europeiske nettbaserte informasjonsplattformen Climate-ADAPT.

Stadig flere EEA-medlemmer har vedtatt en nasjonal klimatilpasningsstrategi, og flere har allerede utviklet og gjennomfører nå nasjonale handlingsplaner. Strategier og tiltaksplaner dukker etter hvert opp i mange byer og tverrnasjonale regioner i Europa, for eksempel i Østersjøen, Karpatene og Alpene.

EEAs aktiviteter

EEA bidrar til utvikling og gjennomføring av klimatilpasning i Europa, evaluering av EU-politikk og utvikling av langsiktige strategier med sikte på tilpasning til klimaendringene og redusering av katastroferisikoen ved å levere relevant informasjon. EEA fokuserer i sin informasjon (observasjoner, prognoser, indikatorer, vurderinger) på klimaendringer, konsekvensene av klimaendringer, sårbarheter og tilpasningstiltak i Europa.

EEA samarbeider tett med Europakommisjonen (GD for klimatiltak, Det felles forskningssenter og Eurostat), eksperter fra Europeisk emnesenter for konsekvensene av, sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer (ETC/CCA) og med EEAs nettverk av land (Eionet). EEA har også et nært samarbeid med blant annet Copernicus klimaendringstjeneste, ECDC, WHO Europa, ISDR Europe, OECD og IPCC.

Blant hovedoppgaver og viktigste produkter er  vurderinger av konsekvensene av klimaendringene og sårbarheter i Europa og analyser av nasjonale, urbane og sektorvise strategier og handlingsplaner i forhold til klimaendringene. EEA driver for øvrig også Den europeiske klimatilpasningsplattformen (Climate-ADAPT).

Relevante lenker

FNs klimapanel

FNs rammekonvensjon om klimaendring

Europakommisjonens generaldirektorat for klimatiltak

Europakommisjonens felles forskningssenter

Europeisk emnesenter for konsekvensene av, sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer

Copernicus klimaendringstjeneste

Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer

Verdenshelseorganisasjonen Europa (WHO/Europe)

FNs regionkontor for reduksjon av katastroferisiko