All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Landbruket spiller en viktig rolle for arealbruksmønstrene i EU. Gressmark og dyrket mark utgjør til sammen 39 prosent av Europas arealdekke (EEA, 2017a). Landbruket er storforbruker av naturressurser og har et komplekst forhold til miljøet (OECD, 2017). Følgende data gjenspeiler landbrukets utvikling og innvirkning i EU:
To av de største utfordringene landbruket i Europa står overfor, er klimaendringene (EEA, 2017c) og arealbeslag, altså omregulering av arealer til for eksempel bolig- og infrastrukturformål (EEA, 2017a). Klimaendringene krever tilpasning av avlingene, forårsaker ekstremværhendelser (for mer informasjon om klimatilpasning, se EEAs arbeid på området eller Climate-ADAPT-plattformen) og krever derfor en gjennomgripende risikohåndtering. Arealbeslag fører til reduksjon av landbruksarealene i mange områder.
Til tross for at utviklingen i landbruket avhenger av mange faktorer og regionale variasjoner, ser man enkelte nøkkeltrender på europeisk plan. Andelen som landbruksarealene utgjør av totalarealet, minker og næringen påvirkes av arealbeslag, altså nedbygging av landbruksarealer. Uavhengig av dette er antall gårdsbruk på vei ned, mens den gjennomsnittlige størrelsen på gårdsbrukene øker.
Alle disse tre faktorene – arealbeslag, intensivering og ekstensivering – fører til at landbruksarealer med høy naturverdi går tapt, og at bestandene av fugl i jordbrukslandskapet reduseres.
De senere år har landbruksnæringen i stadig økende grad blitt rammet av ekstremværhendelser. Hagl, kraftig nedbør, flom og tørke som følge av klimaendringene har ført til reduserte avlinger (EEA, 2017c).
EUs felles landbrukspolitikk (CAP) har stor innvirkning på utviklingen av landbruksnæringen (se Köster, 2010). Helt siden den felles landbrukspolitikken ble innført tidlig på 1960-tallet, har den hatt en viktig økonomisk dimensjon. I løpet av de siste 50 årene har det likevel vært en forskyvning når det gjelder typen subsidier, og en utvikling fra en primært sektororientert politikk til en mer integrert politikk for distriktsutvikling med strukturelle tiltak og miljøordninger for landbruket. Den felles landbrukspolitikken har nå to hovedsøyler: søyle 1 som dekker direkte utbetalinger til gårdbrukere og markedsintervensjoner, og søyle 2 som støtter distriktsutviklingsprogrammer.
For perioden 2010–2014 utgjorde EU-subsidiene gjennomsnittlig over 35 prosent av faktorinntekten i landbruket[1] og 28 prosent av de direkte utbetalingene til gårdbrukerne. Disse tallene varierte fra over 90 prosent (subsidier totalt) og ca. 45 prosent (direkte utbetalinger) i Slovakia til henholdsvis ca. 15 og 12 prosent i Nederland (EPRS, 2017). Europakommisjonens forslag til regelverk for den felles landbrukspolitikken etter 2020 ble kunngjort i juni 2018. Det tilstreber en høyere vektlegging av resultater med hensyn til bidrag til oppnåelse av miljø- og klimamålene og -ambisjonene.
Landbruksproduksjonen omfattes også av andre regelverk, både i EU og internasjonalt, og enkelte av disse, som nitratdirektivet og vannrammedirektivet, gjenspeiles allerede i utformingen av den felles landbrukspolitikken. I tillegg har for eksempel energi- og klimapolitikken drevet fram en økning i produksjonen av energivekster i løpet av de siste ti årene (OECD/FAO, 2017).
Videre spiller landbruket en viktig rolle for å nå målene i EUs strategi for biologisk mangfold og FNs bærekraftsmål.
EEA samarbeider med andre EU-organisasjoner, for eksempel om utarbeidelsen av det felles settet med miljøindikatorer i landbruket (AEI). EEA-data brukes til overvåking og vurdering av den felles landbrukspolitikken, for eksempel som grunnlag for utarbeidelsen av visse såkalte kontekstindikatorer. Med utgangspunkt i sin interesse i jordobservasjonsprogrammet Copernicus utforsker EEA mulighetene for å bruke Copernicus til miljøvurderinger av landbruket i større grad. EEA prøver også å oppfylle landbrukets behov for jordobservasjonsdata og -produkter, for eksempel for bruk i presisjonsteknologi i landbruket.
I tillegg til et nært samarbeid med de andre EU-organisasjonene samarbeider EEA også med de nasjonale referansesentrene for miljø og landbruk. Disse sentrene utgjør en iboende del av EEAs europeiske nett for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet), som de 39 EEA-landene er representert i, og det skapes synergier fra arbeidet til andre internasjonale organisasjoner, som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). EEA samarbeider dessuten med forskningsmiljøer og ekspertpaneler, for eksempel med prosjektgrupper under Horisont 2020-programmet.
Den nye EEA-rapporten «Food in a green light» drøfter matproduksjon og -forbruk i et matsystemperspektiv.
[1] Faktorinntekten i landbruket er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene (areal, kapital, arbeidskraft), uten hensyn til om de eies eller leies. Den representerer den samlede verdiskapingen i en driftsenhet i landbruket som driver produksjon, og defineres som produksjonsverdi minus variable kostnader, avskrivning og skatter og avgifter på produksjon, pluss produksjonssubsidier. (Basert på DG AGRI, 2017)
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/themes/agriculture/intro or scan the QR code.
PDF generated on 03.11.2024 - 04:38
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre