neste
forrige
elementer

Nyheter

Siste evaluering viser en fortsatt alvorlig forverring av naturen i Europa

Endre språk
Nyheter Publisert 19.10.2020 Sist endret 23.11.2020
5 min read
Photo: © Vladimir Tadic, REDISCOVER Nature /EEA
Jordbruk og skogbruk som ikke er bærekraftig, urban utbygging og forurensning er de viktigste faktorene til en drastisk nedgang i Europas biologiske mangfold, noe som truer eksistensen til tusenvis av dyrearter og habitater. Videre er det fortsatt medlemstater som ikke har implementert EUs naturdirektiver og andre miljølover. De fleste vernede habitater og arter har ikke en god bevaringsstatus, og det må gjøres mye mer for å snu utviklingen, ifølge Det europeiske miljøbyråets (EEA) “State of nature in the EU”-rapport, som publiseres i dag.

Gjennomgangen vår viser at det å ivareta naturens velferd og motstandskraft i Europa og folks velvære, krever grunnleggende endringer i hvordan mat produseres og konsumeres, skoger forvaltes og brukes, og byer bygges. Disse tiltakene må kombineres med forbedret implementering og iverksettelse av naturvernpolitikk, et fokus på naturrestaurering, så vel som stadig mer ambisiøse klimatiltak, spesielt innen transport- og energisektoren.

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør

Et flertall av artene som er vernet i hele EU, slik som tartarfalk og donaulaks, og habitater, fra gressmarker til sanddyner over hele Europa, går en usikker fremtid i møte med mindre det gjøres mer innen kort tid for å reversere utviklingen, ifølge EEA-rapporten “State of nature in the EU — Results from reporting under the nature directives 2013-2018 ”. EEA-rapporten publiseres samtidig med Europakommisjonens rapport om naturens tilstand, som omtaler fremdriften for å nå målene i EUs naturlovgivning.

EEA-rapporten viser en positiv utvikling i bevaringsarbeidet. Både antall og areal av områder som er beskyttet i kraft av Natura 2000-nettverket, har økt de siste 6 årene, og EU tilfredsstilte de globale målene ved å verne rundt 18 % av landarealene og nesten 10 % av havområdene. 

Denne vurderingen av naturens tilstand er den mest omfattende naturkontrollen som noensinne er foretatt i EU.

Virginijus Sinkevičius, EU-kommissær for miljø, hav og fiskeri

Fremgangen totalt sett er likevel ikke tilstrekkelig for å innfri målene til EUs strategi for biologisk mangfold til 2020. De fleste beskyttede habitater og arter har enten moderat eller dårlig bevaringsstatus, og utviklingen for mange av disse er fortsatt negativ, ifølge EEA-vurderingen. Av de tre hovedgruppene som ble vurdert, er det spesielt habitater og fugler som henger etter, mens gruppen av ikke-fuglearter nesten nådde målet.

EU-kommissær for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevičius, sa: “Denne vurderingen av naturens tilstand er den mest omfattende naturkontrollen som noensinne er foretatt i EU. Den viser helt tydelig at vi fortsatt holder på å miste det livsviktige systemet som holder oss i live. Så mye som 81 % av habitatene på EU-plan er i moderat befatning, og torvmyrer, gressmarker og sanddynehabitater svekkes mest. Det haster med å oppfylle forpliktelsene i den nye EU-strategien for biologisk mangfold for å reversere tilbakegangen til fordel for natur, mennesker, klima og økonomi.” 

 “Gjennomgangen vår viser at det å ivareta den europeiske naturens velferd og overlevelsesevne og folks velvære, krever gjennomgripende endringer i hvordan mat produseres og konsumeres, skoger forvaltes og brukes, og byer bygges. Disse tiltakene må kombineres med forbedret implementering og iverksettelse av naturvernpolitikk, et fokus på naturrestaurering, så vel som stadig mer ambisiøse klimatiltak, spesielt innen transport- og energisektoren,” sa Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.

De viktigste truslene mot naturen


Intensivt landbruk, urban utbygging og skogbruk som ikke er bærekraftig er de mest innrapporterte truslene mot habitater og arter, melder EEA-rapporten. Luft-, vann- og jordforurensing påvirker også habitater, og det samme gjelder videre overutnyttelse av dyr gjennom ulovlig fangst og uforsvarlig jakt og fiske. 

Disse truslene forsterkes av at elver og innsjøer er i endring, slik som dammer og vannuttak, inntrengende fremmede arter og klimaendringer. Når jordbruksland forlates, bidrar det til videre nedgang i halvnaturlige habitater, som gressmarker, og tilhørende arter, som sommerfugler og fugler knyttet til jordbrukslandskap.

Fremtidsutsikter
Rapporten peker på enkelte positive fremskritt, først og fremst på nasjonalt og regionalt plan. En rekke arter og habitater har hatt en positiv utvikling, slik som springfrosken i Sverige, kystlaguner i Frankrike og lammegribben på EU-plan. Natura 2000-nettverket kan vise til positiv utvikling for mange arter og habitater. Eksempelvis har kyst- og sanddynehabitater, som er bedre dekket av Natura 2000, en bedre vernestatus enn habitater som har mindre eller marginal dekning. 

Det er også håp hva gjelder politikk som følge av den nye EU-strategien for biologisk mangfold for 2030 og Fra gård til gaffel-strategien som begge er kjerneelementer i European Green Deal. Strategien for biologisk mangfold har som mål å styrke og utvide nettverket av vernede områder, utarbeide en restaureringsplan og sikre at økosystemer er sunne, motstandsdyktige mot klimaendringer og rike på biologisk mangfold, og leverer alle de typer tjenester som er viktige for innbyggernes velstand og velvære. 

I tillegg til disse nye strategiene kreves det ekstra innsats for å bedre overvåkningskapasiteten i medlemslandene for å støtte målene. Slik det er nå, er det fortsatt mange hull i dataene, spesielt for marine arter og habitater. Det kreves også mer data for å fullt ut kunne evaluere Natura 2000-nettverkets rolle. Og til slutt må implementeringen av EUs lovgivning bli vesentlig bedre.

Status og trender

  • Rundt halvparten (47 %) av de 463 fugleartene i EU har god status, som er 5 % lavere enn i foregående rapporteringsperiode, 2008-2012. Andelen fugler med moderat eller dårlig status har økt med 7 % de siste seks årene til en total på 39 %.
  • På nasjonalt nivå består rundt 50 % av trendene for bestandsøkninger hovedsakelig av våtmarks- og sjøfugler som Natura 2000 har utpekt områder for, slik som rustanden eller teist. Hekkefugler, som kranen og glenten, har den høyeste andelen av rapporter som viser en positiv bestandsøkning. Dette skyldes beskyttelse eller restaurering av habitater, og økt kunnskap, bedre overvåking og bevissthet.
  • Kun 15 % av habitatvurderingene gir en god bevaringsstatus, og 81 % gir moderat eller dårlig bevaringsstatus på EU-plan. Habitater i gressmarker, sanddyner, myrer, sumper og våtmark viser kraftig forverret utvikling, mens skoger har den mest positive utviklingen. Sammenlignet med foregående rapporteringsperiode har andelen habitater med dårlig bevaringsstatus økt med 6 %.
  • Marine områder har mange vurderinger med ukjent bevaringsstatus, noe som gjenspeiler den generelle mangelen på data for artene.
  • Om lag en fjerdedel av artene har en god bevaringsstatus på EU-plan, og det er en økning på 4 % sammenlignet med foregående rapporteringsperiode. Reptiler og vaskulære planter, som den italienske murfirfirslen, hesteskopilsnok, russeåkermåne eller gulsøte, har den høyeste andelen av god bevaringsstatus (35 %).

Bakgrunn


EUs naturdirektiver – habitat- og fugledirektivene – krever en bevaringsinnsats for mer enn 2000 arter og habitater over hele EU. 

EEA-vurderingen, som er basert på innrapporterte data fra EUs medlemsland, er den største og mest omfattende datainnsamlingen og rapporteringen som er gjennomført i Europa vedrørende naturens tilstand. Mer enn 220 000 mennesker (60 % av dem frivillige) har bidratt til denne prosessen over hele EU. 

Målsetningen med analyseringen av data er å identifisere hva som har vært vellykket og hva som ikke har lyktes innen naturvern, de viktigste problemene og truslene, og statusen for de nåværende tiltakene.

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Dokumenter handlinger