I Paris i desember i fjor satte verden seg et ambisiøst mål, nemlig å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. På G20-toppmøtet tidligere denne måneden kunngjorde Kina og USA at de formelt sluttet seg til Paris-avtalen. Dette er et stort skritt framover i den internasjonale innsatsen for å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen. Likevel er ikke forpliktelsene om utslippskutt avtalestatene har inngått, nok til å nå dette ambisiøse målet.

Les mer

Fremtiden ser lys ut for fornybare energikilder, som spiller en stadig viktigere rolle i Europas forsøk på å redusere sin avhengighet av fossilt brensel. Vi diskuterte mulighetene og utfordringene for ren energi med Mihai Tomescu, en av Miljøbyråets energieksperter.

Les mer

Vår nåværende ressursbruk er ikke bærekraftig og legger press på planeten vår. Vi må legge til rette for en overgang mot en sirkulær, grønn økonomi ved å ta et steg videre fra retningslinjer for avfall og fokusere på økologisk design, innovasjon og investeringer. Forskning kan ikke bare skape innovasjon innen produksjon, men også innen forretningsmodeller og finansmekanismer.

Les mer

I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.

Les mer

Tiltak for å redusere og tilpasse oss klimaendringene anses ofte som kostbare og som en ytterligere økonomisk byrde. Men i landene i Europa bruker vi allerede både offentlige og private midler på forskning, infrastruktur, landbruk, energi, transport, byutvikling, velferdsordninger, helse og naturvern. Det vi kan gjøre, er å sikre at disse midlene brukes på de mest miljøvennlige og bærekraftige alternativene som samtidig vil bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Les mer

Avfall er ikke bare et miljøproblem. Det er også et økonomisk tap. Hver europeer produserer i snitt 481 kilo kommunalt avfall hvert år. En økende andel av dette resirkuleres eller komposteres, og mindre sendes til deponering. Hvordan kan vi endre måten vi produserer og forbruker på, slik at vi produserer stadig mindre avfall samtidig som vi bruker alt avfall som en ressurs?

Les mer

Som følge av befolkningsvekst, livsstilsendringer og et økt personlig forbruk bruker vi stadig mer naturressurser. For å håndtere vårt ikke-bærekraftige forbruk må vi se på hele ressurssystemet, inklusive produksjonsmetoder, etterspørselsmønstre og forsyningskjeder. Her ser vi nærmere på mat.

Les mer

Livskvalitet, helse, arbeid – alt avhenger av miljøet. Men med den måten og den hastigheten vi i dag bruker opp naturressursene på, risikerer vi å undergrave både vår egen velferd og naturens evne til å sørge for oss. Vi må grunnleggende endre måten vi produserer, forbruker og lever på. Vi må gjøre økonomien grønnere, og vi må starte overgangen i dag.

Les mer

Mer enn tre av fire europeere bor i byområder. Det som bybefolkningen produserer, kjøper, spiser og kaster, måten de forflytter seg på og hvor de bor, er alle faktorer som påvirker miljøet. Samtidig påvirker også måten byen er bygget på, hvordan innbyggerne lever. Vi spurte Roland Zinkernagel fra Malmø kommune i Sverige om konkrete tiltak som kan gjøre byen deres bærekraftig.

Les mer

Velferden vår er basert på utnyttelsen av naturressurser. Vi utvinner ressurser og omdanner dem til mat, bygninger, møbler, elektronisk utstyr, klær osv. Likevel har vi et ressursforbruk som overgår miljøets evne til å fornye ressursene og sørge for oss. Hvordan kan vi sikre samfunnets velferd på lang sikt? Et viktig bidrag vil være å gjøre økonomien grønnere.

Les mer

Europeere i alle aldre er forbrukere. Hva vi velger å kjøpe og konsumere, spiller en rolle for hva som blir produsert. Men hvordan velger vi det vi kjøper? Er det en rasjonell eller impulsiv beslutning? Vi spurte Lucia Reisch fra Copenhagen Business School om forbrukeratferden i Europa.

Les mer

I mars 2014 ble Paris i Frankrike berørt av høye forekomster av svevestøv, og i flere dager var det strenge kjørerestriksjoner for privatbiler. På den andre siden av kloden lanserte et kinesisk selskap et nytt produkt: smog-forsikring for innenlandsreisende som fikk oppholdet sitt ødelagt grunnet dårlig luftkvalitet. Så hvor mye er ren luft verdt? Kan samfunnsøkonomi være til hjelp for å redusere forurensningen? La oss se litt nærmere på enkelte grunnleggende økonomiske begreper.

Les mer

Rundt 70 % av jordkloden er dekket av hav, og søppel finnes i nesten alle havområder. Forsøplingen av havet, særlig med plast, utgjør en trussel ikke bare mot helsetilstanden i hav- og kystområdene, men også mot økonomien og lokalsamfunnene. Mesteparten av søppelet i havet kommer fra landbaserte aktiviteter. Hvordan kan vi stanse strømmen av avfall ut i havene? Det beste stedet å begynne å takle dette globale miljøproblemet på, er på land.

Les mer

For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.

Les mer

Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.

Les mer

Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Hvordan kan vi styre endringene slik at vi oppnår global bærekraftig utvikling innen 2050? Hvordan skal vi klare å finne balansen mellom økonomi og miljø, mellom kort sikt og lang sikt? Svaret ligger i at vi må håndtere overgangsprosessen uten å kjøre oss fast i systemer som ikke er bærekraftige.

Les mer

Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.

Les mer

Mange økonomier i utviklingsland fokuser på å utnytte naturressurser for å løfte befolkningen ut av fattigdom, potensielt på bekostning av de naturlige systemene som befolkningen er avhengig av. Kortsiktige løsninger undergraver ofte befolkningens velferd på lengre sikt. Kan myndighetene hjelpe markedene å sette “rett” pris på naturens tjenester og påvirke økonomiske valg? Vi ser nærmere på hva vannforbruket i bomullsproduksjonen betyr for Burkina Faso.

Les mer

Flere tiår med relativt stabil vekst i Europa har endret vår levemåte. Vi produserer og forbruker flere varer og tjenester. Vi reiser mer og lever lengre. Men de miljømessige konsekvensene av våre økonomiske aktiviteter hjemme og internasjonalt har vokst i omfang og blitt mer synlige. Miljølovgiving gir konkrete resultater når den gjennomføres med omhu. Men når vi ser på hva som har forandret seg de siste tjue årene, kan vi da virkelig si at vi gjør så godt vi kan?

Les mer

Mange selskaper, fra små til multinasjonale, leter etter måter for å øke sin markedsandel. I tider preget av beinhard global konkurranse handler jakten på bærekraft om mer enn bare å “grønnmale” selskapets image og redusere produksjonskostnader. Det kan også bety nye forretningsmuligheter.

Les mer