Urbaniseringen i Europa er et vedvarende fenomen som gir seg utslag i både byspredning og økt befolkningskonsentrasjon. Byvekst arter seg forskjellig rundt om i Europa, men kjennetegnes av at skillet mellom det urbane og det rurale gradvis viskes ut. For tiden vokser de såkalte periurbane områdene, eller omegnsområdene, mye raskere enn de tradisjonelle bykjernene. Peri-urban Land Use Relationships-prosjektet (PLUREL) ble etablert for å utarbeide nye strategier og verktøyer for planlegging og prognostisering, noe som er helt avgjørende for å kunne utvikle bærekraftige relasjoner mellom rural og urban arealbruk.

Miljøutfordringer og urbaniseringsmuligheter er nært forbundet med hverandre. Mange byer sliter med sosiale problemer, økonomiske og miljømessige problemer som følge av overbefolkning eller fraflytting, sosiale ulikheter, forurensning og trafikk. På den andre siden byr nærheten til mennesker, bedrifter og tjenester på muligheter for å bygge et mer ressurseffektivt Europa. Befolkningstettheten i byene innebærer kortere avstander til arbeid og tjenester og mer gåing, sykling og bruk av kollektivtransport. Leiligheter i flermannsboliger og blokker krever mindre oppvarming og legger beslag på mindre areal per person. Dermed bruker bybefolkningen mindre energi i gjennomsnitt pr. innbygger enn personer som bor ute i distriktene.

Den store utfordringen for Europas urbane områder består i å finne den rette balansen mellom tetthet og kompakthet på den ene siden, og livskvalitet i et sunt urbant miljø på den andre.

EUs politikk

Byene er viktige for Europa som helhet. EUs politikk må sette store og små byer i stand til å forvalte arealene sine på en bærekraftig måte. Bærekraftige byer utgjør en hjørnestein når det gjelder å bedre ressurseffektiviteten i Europa – som er et av de viktigste målene i Europa 2020-strategien.  

Integrasjon av politikken som føres på europeisk og lokalt plan, og nye styringsformer er sentrale elementer for å gjøre det beste ut av urbaniseringen. Europakommisjonens initiativer som European Green Capital Award og Ordføreravtalen (Covenant of Mayors), der byer inngår frivillige samarbeid med EU, er eksempler som illustrerer denne nye politiske kursen. De er ledd i gjennomføringen av den tematiske strategien for bymiljø og supplerer EUs politikk som er rettet mot byene – enten direkte, som direktivet om luftkvalitet, miljøstøydirektivet og avløpsdirektivet, eller indirekte, som flomdirektivet. 

Til sammen utgjør disse politikkene EUs såkalte "urbane agenda", som i tillegg omfatter EUs bypolitikk på andre områder, som Leipzig-charteret om bærekraftige europeiske byer, den urbane dimensjonen ved EUs utjevningspolitikk og handlingsplanen for urban mobilitet.

EEAs aktiviteter

EEA foretar regelmessige vurderinger av bymiljøet i Europa – trender for arealbeslag, forbruk og miljøkvalitet – som for eksempel i temadelen om bymiljø i miljøtilstandsrapporten fra 2010. EEA ønsker å sette bymiljø inn i en bredere kontekst som handler om å skape livskvalitet i Europas små- og storbyer, og som er knyttet opp mot den sosioøkonomiske og kulturelle dimensjonen.

EEA produserer og administrerer europeiske urbane datasett som Urban Atlas, AirBase og Noise Observation and Information Service for Europe (NOISE). Disse er listet sammen med urbane datasett fra andre europeiske organisasjoner i web-plattformen Integrated Urban Monitoring in Europe (IUME), hvor EEA samarbeider med andre europeiske aktører om å forbedre det urbane datagrunnlaget.

Utsiktene framover

I sine vurderinger går EEA nå mer og mer bort fra fokuset på enkeltkomponenter som urban arealbruk eller luftkvalitet for i stedet å bruke et mer helhetlig konsept – den urbane metabolismen. Dette konseptet gjør det mulig å beskrive urbane områders funksjonaliteter og vurdere miljøkonsekvensene av urbane mønstre og pågående urbaniseringsprosesser. Slike vurderinger er svært viktige for europeiske beslutningstakere som ønsker å utnytte potensialet for ressurseffektivitet som urbane områder gir.