Fremdeles for høy luftforurensning i Europa

Endre språk
Nyheter Publisert 29.10.2018 Sist endret 13.11.2018
4 min read
Selv om situasjonen langsomt bedrer seg, fortsetter luftforurensningen å overskride EUs og Verdens helseorganisasjons grenser og retningslinjer, ifølge oppdaterte data og opplysninger publisert av Det europeiske miljøbyrået (EEA). Luftforurensning utgjør fremdeles en fare for menneskers helse og miljøet.

 Image © Ieva Bruneniece, My City /EEA

Luftforurensning dreper i det stille, og vi er nødt til å øke innsatsen for å ta tak i årsakene. Utslipp fra veitransport er ofte mer skadelige med tanke på luftforurensning enn utslipp fra andre kilder, siden de finner sted på bakkenivå og er mest konsentrert rundt byer der det bor mange mennesker. Derfor er det så viktig at Europa trapper opp innsatsen for å redusere utslippene som stammer fra transport, energi og landbruk og investerer i å gjøre disse sektorene renere og mer bærekraftige. Ved å håndtere disse sektorene på en integrert måte kan vi oppnå betydelige resultater for både luftkvaliteten og klimaet, samtidig som vi bidrar til å forbedre helsen og velferden vår.

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør

Veitransport er en av Europas største kilder til luftforurensning, og særlig til skadelige forurensende stoffer som nitrogendioksid og svevestøv, ifølge EEAs rapport «Luftkvaliteten i Europa – 2018» .  Utslipp fra landbruk, energiproduksjon, industri og husholdninger bidrar også til luftforurensningen. Rapporten presenterer de siste offisielle luftkvalitetsdataene som er innrapportert fra over 2500 målestasjoner i Europa i 2016.

Betydelige helsemessige konsekvenser

Svevestøv (PM), nitrogendioksid (NO2) og bakkenært ozon (O3) er stoffene som forårsaker størst helseskade. Høye konsentrasjoner av luftforurensning har fortsatt negative konsekvenser for Europas innbyggere, særlig i urbane områder. Luftforurensningen har også betydelige økonomiske konsekvenser: Den bidrar til at folk dør for tidlig, og gir høyere medisinske kostnader og svekket produktivitet i hele økonomien som følge av høyere sykefravær. Luftforurensningen har også negative konsekvenser for økosystemene ved at den skader jord, skoger, innsjøer og elver og reduserer jordbruksavlingene.

Takket være tidligere og nåværende politikk og teknologiske framskritt ser vi nå en sakte, men sikker framgang når det gjelder å redusere disse negative konsekvensene. Oppdaterte estimater i rapporten tilsier at konsentrasjoner av PM2,5 var ansvarlig for anslagsvis 422 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2015, hvorav 391 000 i de 28 medlemsstatene i EU. En bredere vurdering som er inkludert i årets rapport, viser at antallet for tidlige dødsfall som skyldes PM2,5, er blitt redusert med om lag en halv million årlig siden 1990. Dette er et resultat av gjennomføringen av europeisk luftkvalitetspolitikk og av at det er blitt innført tiltak på nasjonalt og lokalt nivå som for eksempel har bidratt til renere biler, industri og energiproduksjon.

Andre viktige funn

Svevestøv (PM): For PM2,5 (partikler med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre) var andelen av befolkningen i byene i EU-28 som eksponeres for PM2,5, 6 % i 2016 – ned fra 7 % året før. Men om lag 74 % av befolkningen i byene i EU ble eksponert for konsentrasjoner som overskred de strengere retningslinjene til WHO. Eksponering for PM2,5 var ansvarlig for anslagsvis 422 000 for tidlige dødsfall i 41 land i 2015.

Nitrogendioksid: Den årlige grenseverdien for NO2 overskrides fortsatt i stort monn rundt om i Europa. I 2016 bodde 7 % av befolkningen i byene i EU-28 i områder med konsentrasjoner som oversteg EUs årlige grenseverdi og WHOs retningslinjer. Dette er en nedgang fra 9 % i 2015. Eksponering for NO2 var ansvarlig for anslagsvis 79 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2015.

Bakkenær ozon: Om lag 12 % av befolkningen i byene i EU-28 ble eksponert for O3-nivåer som overskred EUs målverdi i 2016. Dette er en betydelig nedgang i forhold til 2015 (30 %). Andelen er likevel høyere enn den som ble registrert i 2014 (7 %). Omtrent 98 % ble eksponert for nivåer som overskred de strengere retningslinjene til WHO. Eksponering for ozon var ansvarlig for anslagsvis 17 700 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2015.

Ny EEA-briefing med forklaringer rundt helserisikovurderinger

EEA publiserte også en briefing i dag – «EEA’s health risk assessments of air pollution» – som beskriver i detalj hvordan EEA går fram for å beregne sine årlige estimater for luftkvalitet og helse som tallfester konsekvensene luftforurensning har for menneskers helse.

Eksponering for forurensende stoffer fører med seg en rekke helseeffekter – fra betennelse i lungene til for tidlige dødsfall. I helserisikovurderingen som gjennomføres av EEA, er dødelighet valgt som kvantifiserbart helseutfall siden dette er det utfallet vi har det mest solide evidensgrunnlaget for. Dødelighet som skyldes eksponering for luftforurensning, estimeres i form av «for tidlige dødsfall» og i form av «tapte leveår». De estimerte helseeffektene i EEAs luftkvalitetsrapport er de som tilskrives eksponering for PM2,5, NO2 og O3 i Europa i 2015. Disse estimatene er basert på informasjon om luftforurensning, demografiske data og forholdet mellom eksponering for forurensende konsentrasjoner og spesifiserte helseutfall. Estimatene er et mål på de generelle konsekvensene av luftforurensning i en gitt befolkning og kan ikke fortelle noe om for eksempel konsekvensene for bestemte personer som bor på et bestemt sted.

 

Merknad om estimater for for tidlige dødsfall

Det er ikke mulig å fastslå den estimerte samlede helseeffekten som kan tilskrives eksponering, ved simpelthen å legge sammen de estimerte effektene av de forskjellige forurensende stoffene. Konsentrasjonene av PM2,5 og NO2 er for eksempel (noen ganger sterkt) korrelert, slik at effektene som estimeres for disse ikke kan aggregeres. Dette ville medført dobbelttelling.

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100