Miljøstatus i Europa 2020: Det haster med en ny kurs for å takle klimaendringer, snu ødeleggelsen av miljøet og sikre framtidig velstand

Endre språk
Nyheter Publisert 04.12.2019 Sist endret 16.12.2019
7 min read
Image copyright: Simon Hadleigh-Sparks, My City/EEA
Europa vil ikke nå sine 2030-mål uten hastetiltak de ti neste årene. Det må gjøres noe med den alarmerende raske nedgangen i artsmangfold, økte konsekvenser av klimaendringer og overforbruket av naturressurser. Ifølge miljøstatusrapporten fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag, står Europa overfor miljøutfordringer med overveldende omfang og hastverk, som savner sidestykke i historien. Økt bevissthet i befolkningen om behovet for omstilling til en bærekraftig framtid, teknologiske innovasjoner, økende lokale initiativer og opptrapping av EU-tiltak som den europeiske miljøavtalen, «European Green Deal», gir imidlertid grunn til håp, ifølge rapporten.

Det europeiske miljøet står ved et vendepunkt. Vi har en liten mulighet det neste tiåret til å oppskalere tiltak for å beskytte naturen, redusere konsekvensene av klimaendringer, og radikalt redusere forbruk av naturressurser.

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.

Europeiske miljø- og klimatiltak har bidratt til å forbedre miljøet de siste tiårene, men Europa gjør ikke tilstrekkelig framskritt, og utsiktene for miljøet det kommende tiåret er ikke positive, ifølge rapporten «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020 (SOER 2020)».

SOER 2020 er den mest omfattende miljøvurderingen som noensinne er gjennomført i Europa. Den gir et dystert øyeblikksbilde av hvor Europa står når det gjelder å nå 2020- og 2030-målene, samt mer langsiktige 2050-mål om å omstille oss til en bærekraftig lavkarbonframtid. Rapporten bemerker at Europa allerede har gjort vesentlige framskritt de to siste tiårene når det gjelder å redusere klimaendringer og klimagassutslipp. Tegn på framskritt ses også på andre områder, f.eks. håndtering av luft- og vannforurensning, innføring av ny politikk for å håndtere plastavfall, fremme tilpasningen til klimaendringer, og  sirkulær- og bioøkonomi. Dessuten er EUs initiativ for bærekraftig finans det første i sitt slag  om finanssektorens rolle i å drive den nødvendige omstillingen til en bærekraftig framtid.

Inntrengende oppfordring om å skalere opp og framskynde endring

Disse milepælene er viktige, men Europa vil ikke kunne virkeliggjøre sin bærekraftsvisjon «leve vel innenfor klodens grenser» ved å fortsette å fremme økonomisk vekst og prøve å styre konsekvensene for miljøet og samfunnet. Rapporten oppfordrer europeiske land, ledere og politikere til å gripe muligheten og bruke det neste tiåret til radikalt å skalere opp og framskynde tiltak for å få Europa tilbake på rett spor, og nå sine mellomlangsiktige og mer langsiktige miljøpolitiske mål for å unngå uopprettelig endring og skade.

Nåværende europeiske politiske tiltak danner et vesentlig grunnlag for framtidige framskritt, men er ikke nok. Europa må gjøre ting bedre, håndtere visse utfordringer annerledes, og tenke nytt om investeringer.

Å nå Europas mål vil kreve bedre gjennomføring og forbedret samordning av politiske tiltak. Det vil også kreve flere tiltak. For å oppnå grunnleggende endring i de viktigste systemene for produksjon og forbruk, som har betydelige miljøkonsekvenser, men også understøtter vår moderne livsstil: mat, energi og mobilitet.

Rapporten understreker også betydningen av hvordan myndigheter kan sikre en bærekraftig omstilling og behovet for å gjøre ting annerledes. For eksempel bør Europa tenke nytt om hvordan eksisterende innovasjoner og teknologi brukes, hvordan produksjonsprosesser kan forbedres, hvordan forskning og utvikling innen bærekraft kan fremmes, og hvordan endringer i forbruksmønstre og levemåter kan stimuleres.

Å oppnå en slik forandring vil kreve at man investerer i en bærekraftig framtid og slutter å bruke offentlige midler til å subsidiere miljøskadelig virksomhet. Europa vil tjene enormt på en slik endring i investeringsprioriteringer, på grunn av de økonomiske og sosiale mulighetene som kan skapes. Samtidig vil det være avgjørende å lytte til innbyggernes bekymringer og sikre seg bred støtte for en slik endring – en sosialt rettferdig omstilling.

Miljøstatusrapporten kommer på et perfekt tidspunkt for å gi oss den ekstra drivkraften vi trenger når vi starter en ny femårssyklus i EU-kommisjonen, og når vi forbereder oss til å presentere den europeiske miljøavtalen. De neste fem årene vil vi få på plass en dagsorden for virkelig omstilling, rulle ut nye, rene teknologier, hjelpe innbyggerne å tilpasse seg nye jobbmuligheter og bransjer, og gå over til renere og mer effektive mobilitetssystemer og mer bærekraftig mat og landbruk. Det vil være flere fordeler for Europa og for europeere dersom vi får dette til, og økonomien og kloden blir også vinnere. Dette er en presserende global utfordring, og en unik mulighet for Europa

Frans Timmermans, første visepresident i EU-kommisjonen

 

«Det europeiske miljøet står ved et vendepunkt. Vi har en liten mulighet det neste tiåret til å oppskalere tiltak for å beskytte naturen, redusere konsekvensene av klimaendringer, og radikalt redusere forbruk av naturressurser. Vår rapport viser at trinnvise endringer har ført til framgang på noen områder, men ikke på langt nær nok til å nå våre langsiktige mål. Vi har allerede kunnskapen, teknologien og verktøyene vi trenger for å gjøre viktige produksjons- og forbrukssystemer som mat, mobilitet og energi bærekraftige. Vårt framtidige velvære og velstand avhenger av dette, og vår evne til å treffe tiltak i hele samfunnet for å skape endring og en bedre framtid», sier Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.

Miljøets tilstand har blitt verre, utsiktene er blandet

Generelt har ikke miljøtrendene i Europa forbedret seg siden EEAs forrige miljøtilstandsrapport i 2015. Analysen viser at de fleste av 2020-målene ikke vil bli nådd, særlig målene om artsmangfold, men det er fortsatt mulig å nå målene for 2030 og 2050.

Europa har oppnådd betydelige forbedringer innen ressurseffektivitet og sirkulær økonomi. Men trender den siste tiden viser også at framskrittet på områder som reduksjon av klimagassutslipp, industrielle utslipp, avfallsgenerering, forbedring av energieffektivitet og andelen fornybar energi, går saktere. Ser vi framover, vil ikke den nåværende framskrittstakten være tilstrekkelig til å nå klima- og energimålene for 2030 og 2050.

Å beskytte og bevare europeisk artsmangfold og natur forblir det området der framgangen har vært dårligst. Av de 13 spesifikke politiske målene som er satt for 2020 på dette området, er det bare to som sannsynligvis blir oppfylt: å utpeke beskyttede havområder og beskyttede jordområder. Ser vi framover til 2030, vil nåværende trender føre til videre ødeleggelse av naturen, og fortsatt forurensning av luft, vann og jord.

Konsekvenser av klimaendringer, luft- og støyforurensning på miljøet og menneskers helse er også fortsatt bekymringsfullt. Eksponering for finpartikler fører til rundt 400 000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Det rammer mellom- og østeuropeiske land uforholdsmessig mye. Det er også stadig større bekymring rundt farlige kjemikalier og risikoene de utgjør. Ser vi framover, ville utsiktene til å redusere miljørisiko for helsen bli forbedret med bedre integrering av miljø- og helsepolitikk.

Tabell ES.1    Oppsummering av tidligere trender, utsikter og muligheter til å oppfylle politiske mål

Merk: Året for målene angir ikke nøyaktig målår, men tidsrammen for målene.

Trender og utsikter for utslipp av klimagasser i EU-28, 1990–2050

Trender og utsikter for utslipp av klimagasser i EU-28, 1990–2050

Kilde: SOER 2020 p.158.

En bærekraftig framtid er fortsatt mulig: Hvor bør tiltak settes inn?

Å virkeliggjøre Europas lavkarbon- og bærekraftsvisjon er fortsatt mulig. Rapporten beskriver syv sentrale områder der det kreves dristig handling hvis Europa skal tilbake på rett spor mot å nå mål og ambisjoner for 2030 og 2050.

  1. Realisere det uoppfylte potensialet i eksisterende miljøpolitikk. Fullstendig gjennomføring av eksisterende politikk vil ta Europa langt på vei for å nå miljømålene fram til 2030.
  2. Legge bærekraft til grunn for utforming av politikk. Å utvikle langsiktige politiske rammer med bindende mål – der man starter med matsystemet, kjemikalier og arealutnyttelse – vil stimulere og styre sammenhengende tiltak på tvers av politiske områder og samfunn.
  3. Lede internasjonale bærekraftstiltak. EU bør bruke sin diplomatiske og økonomiske innflytelse til å fremme vedtak av ambisiøse internasjonale avtaler på områder som artsmangfold og ressursbruk.
  4. Fremme innovasjon i hele samfunnet. Å endre den aktuelle kursen vil i stor grad avhenge av forekomsten og spredningen av forskjellige former for innovasjon som kan skape nye måter å tenke og leve på.
  5. Skalere opp investeringer og få finanssektoren til å skifte kurs for å støtte bærekraftige prosjekter og bedrifter. Dette krever investering i framtiden ved å utnytte offentlige midler fullt ut for å bære fram innovasjon og naturbaserte løsninger, foreta bærekraftige innkjøp og hjelpe berørte sektorer og regioner. Det innebærer også å involvere finanssektoren i bærekraftig investering ved å gjennomføre og bygge på EUs handlingsplan for bærekraftige investeringer.
  6. Styre risikoer og sikre en sosialt rettferdig omstilling. En vellykket omstilling til bærekraftig utvikling vil kreve at samfunn anerkjenner mulige risikoer, fordeler og ulemper, og utarbeider måter å styre dem på. Politikk både på EU-plan og nasjonalt plan spiller en vesentlig rolle for å oppnå rettferdige omstillinger slik at ingen faller utenfor.
  7. Bygge mer kunnskap og kompetanse. Dette innebærer ytterligere fokus på å forstå systemene som legger press på miljøet, mulige veier til bærekraft, lovende initiativer, og hva som hindrer endring. Ytterligere kapasitetsbygging er nødvendig for å navigere i en verden i rask endring, ved å investere i utdanning og ferdigheter.

Bakgrunn – Merknad til redaktører

Rapporten Europas miljø – tilstand og utsikter publiseres av EEA hvert femte år som spesifisert i EEA-forordningen. SOER 2020 er den sjette utgaven av SOER som EEA har publisert siden 1995. Den tilbyr solid, vitenskapelig basert innsikt i hvordan vi må reagere på de enorme og komplekse utfordringene vi står overfor, blant annet klimaendringer, nedgang i artsmangfold, luft- og vannforurensning. SOER 2020 er utarbeidet i tett samarbeid med EEAs europeiske nettverk for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet). Rapporten trekker veksler på Eionets enorme tilgang på ledende eksperter og forskere på miljøfeltet fra EEAs 33 medlemsland og seks samarbeidsland.

Også tilgjengelig:

SOER 2020 Full rapport – Integrert vurdering

SOER 2020 Sammendrag (oversettelser er tilgjengelige)

SOER 2020 Sammendrag på nett


Temporal coverage

Dokumenter handlinger