Utfordringen ved klimaendringene, og hvordan vi griper dem an, vil definere oss, vår tidsalder og i siste instans vår globale arv.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, 2007

Global politikk

Den langsiktige målsettingen for UNFCCC er en stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre en farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet . Kyoto-protokollen er det første skrittet i dette arbeidet. Den fastsetter utslippsreduksjonsmål for mange industrialiserte land, herunder de fleste medlemsstatene i EU, og begrenser utslippsveksten i de øvrige landene:

• De 15 "gamle" EU-medlemsstatene har et felles utslippsreduksjonsmål på 8 % under 1990-nivå innen 2008–2012 (video). Gjennom en intern EU-avtale har enkelte av EUs medlemsstater tillatelse til å øke utslippene, mens andre bør redusere dem.
• De fleste nye medlemsstater har som mål å redusere utslippene med 6 til 8 % i forhold til basisåret (oftest 1990).
  

USA, som har høye utslipp av klimagasser, har ikke ratifisert protokollen.

Landene forventes å oppfylle målet hovedsakelig gjennom politiske tiltak og initiativer på nasjonalt plan. De kan oppfylle deler av utslippsreduksjonsmålene ved å investere i prosjekter som skal redusere utslippene i utviklingsland (Den grønne utviklingsmekanismen, CDM) eller i industriland (Felles gjennomføring). Den grønne utviklingsmekanismen skal også støtte bærekraftig utvikling, f.eks. ved å finansiere fornybar energi-prosjekter.

IPCC oppfordrer til globale utslippsreduksjoner på om lag 50 % innen midten av det 21. århundret. Dette innebærer en utslippsreduksjon på 60–80 % i industrilandene. Utviklingsland med store utslipp, som Kina, India og Brasil, må begrense utslippsveksten.

Innenfor UNFCCC er man nå i ferd med forhandlinger om en internasjonal post-2012-avtale. Målet er å komme fram til en avtale på klimakonferansen i København i desember 2009.

Den europeiske unions politikk

Mange europeiske land har vedtatt nasjonale programmer som har som mål å redusere utslippene. En rekke politiske tiltak og initiativer er også vedtatt på EU-plan gjennom Det europeiske klimaendringsprogrammet, f.eks.:

• økt bruk av fornybar energi (vindkraft, solkraft, biomasse) og kombinerte varme- og kraftanlegg
• forbedringer i energieffektiviteten i f.eks. bygninger, industri og husholdningsapparater
• reduksjon av utslippene av karbondioksid fra nye personbiler
• rensetiltak i produksjonsindustrien
• tiltak for å redusere utslipp fra fyllinger

EUs kvotehandelssystem for karbondioksid (video) er hjørnesteinen i EUs innsats for å redusere utslippene på en kostnadseffektiv måte. I mars 2007 vedtok lederne i EU en ambisiøs klimaendrings- og energiplan som skal bidra til å begrense EUs klimagassutslipp med minst 20 % innen 2020 (i forhold til 1990-nivå), og som skal bidra til at 20 % av EUs samlede forbruk av primærenergi kommer fra fornybar energi innen 2020. I januar 2008 la Europakommisjonen fram en ny energi- og klimapakke for å nå utslippsreduksjonsmålet (video). Ulike sektorer som landbruk, transport og bygg og anlegg samt alle medlemsstatene må gjøre en innsats og bidra til at Europa når målene, i henhold til økonomiske evner. For energikrevende sektorer som stål- og kjemikalieindustrien foreslår Kommisjonen at EUs kvotehandelssystem styrkes for å bidra til at 20 %-målsettingen nås. En reduksjon i utslippene av klimagasser vil kreve økt bruk av fornybar energi, som også innebærer at energiforsyningen i Europa blir mer diversifisert.

Nye politikkområder hvor ytterligere utslippsreduserende tiltak er under utvikling, er bl.a. luftfart (video), CO₂ og biler  (video) samt karbonfangst og -lagring (video).

Enkelte av EEAs medlemsland har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide nasjonale tilpasningsstrategier til klimaendringene. Europakommisjonens grønnbok ”Tilpasning til klimaendringene i Europa – aktuelle EU-tiltak” (2007) er for øyeblikket ute til høring hos interessegrupper.

Mer informasjon:

• De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer
• Europakommisjonens generaldirektorat for miljøog EUs tiltak mot klimaendringene
• FNs klimapanel