Klimaendringspolitikk

Endre språk

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side utløpt Sist endret 13.12.2016

This page was archived on 13.12.2016 with reason: Other (included in the main page)

Trusselen fra klimaendringene håndteres globalt av De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Kyoto-protokollen til konvensjonen fastsetter bindende utslippsmål for de industrilandene som har ratifisert den, som medlemsstatene i EU. Dette er bare det første skrittet mot de mer betydelige utslippsreduksjonene som vil være nødvendige globalt.

Utfordringen ved klimaendringene, og hvordan vi griper dem an, vil definere oss, vår tidsalder og i siste instans vår globale arv.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, 2007

Global politikk

Den langsiktige målsettingen for UNFCCC er en stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre en farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet . Kyoto-protokollen er det første skrittet i dette arbeidet. Den fastsetter utslippsreduksjonsmål for mange industrialiserte land, herunder de fleste medlemsstatene i EU, og begrenser utslippsveksten i de øvrige landene:

De 15 "gamle" EU-medlemsstatene har et felles utslippsreduksjonsmål på 8 % under 1990-nivå innen 2008–2012 (video). Gjennom en intern EU-avtale har enkelte av EUs medlemsstater tillatelse til å øke utslippene, mens andre bør redusere dem.
De fleste nye medlemsstater har som mål å redusere utslippene med 6 til 8 % i forhold til basisåret (oftest 1990).

USA, som har høye utslipp av klimagasser, har ikke ratifisert protokollen.

Landene forventes å oppfylle målet hovedsakelig gjennom politiske tiltak og initiativer på nasjonalt plan. De kan oppfylle deler av utslippsreduksjonsmålene ved å investere i prosjekter som skal redusere utslippene i utviklingsland (Den grønne utviklingsmekanismen, CDM) eller i industriland (Felles gjennomføring). Den grønne utviklingsmekanismen skal også støtte bærekraftig utvikling, f.eks. ved å finansiere fornybar energi-prosjekter.

IPCC oppfordrer til globale utslippsreduksjoner på om lag 50 % innen midten av det 21. århundret. Dette innebærer en utslippsreduksjon på 60–80 % i industrilandene. Utviklingsland med store utslipp, som Kina, India og Brasil, må begrense utslippsveksten.

Innenfor UNFCCC er man nå i ferd med forhandlinger om en internasjonal post-2012-avtale. Målet er å komme fram til en avtale på klimakonferansen i København i desember 2009.

Den europeiske unions politikk

Mange europeiske land har vedtatt nasjonale programmer som har som mål å redusere utslippene. En rekke politiske tiltak og initiativer er også vedtatt på EU-plan gjennom Det europeiske klimaendringsprogrammet, f.eks.:

økt bruk av fornybar energi (vindkraft, solkraft, biomasse) og kombinerte varme- og kraftanlegg
forbedringer i energieffektiviteten i f.eks. bygninger, industri og husholdningsapparater
reduksjon av utslippene av karbondioksid fra nye personbiler
rensetiltak i produksjonsindustrien
tiltak for å redusere utslipp fra fyllinger

EUs kvotehandelssystem for karbondioksid (video) er hjørnesteinen i EUs innsats for å redusere utslippene på en kostnadseffektiv måte. I mars 2007 vedtok lederne i EU en ambisiøs klimaendrings- og energiplan som skal bidra til å begrense EUs klimagassutslipp med minst 20 % innen 2020 (i forhold til 1990-nivå), og som skal bidra til at 20 % av EUs samlede forbruk av primærenergi kommer fra fornybar energi innen 2020. I januar 2008 la Europakommisjonen fram en ny energi- og klimapakke for å nå utslippsreduksjonsmålet (video). Ulike sektorer som landbruk, transport og bygg og anlegg samt alle medlemsstatene må gjøre en innsats og bidra til at Europa når målene, i henhold til økonomiske evner. For energikrevende sektorer som stål- og kjemikalieindustrien foreslår Kommisjonen at EUs kvotehandelssystem styrkes for å bidra til at 20 %-målsettingen nås. En reduksjon i utslippene av klimagasser vil kreve økt bruk av fornybar energi, som også innebærer at energiforsyningen i Europa blir mer diversifisert.

Nye politikkområder hvor ytterligere utslippsreduserende tiltak er under utvikling, er bl.a. luftfart (video), CO₂ og biler (video) samt karbonfangst og -lagring (video).

Enkelte av EEAs medlemsland har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide nasjonale tilpasningsstrategier til klimaendringene. Europakommisjonens grønnbok ”Tilpasning til klimaendringene i Europa – aktuelle EU-tiltak” (2007) er for øyeblikket ute til høring hos interessegrupper.

Mer informasjon:

Relatert innhold

Se også

EEA briefing - Informal Council Meeting of EU Environment Ministers 14 May 2014 This briefing note provides background information for the presentation of Hans Bruyninckx, Executive Director of the European Environment Agency (EEA), under Agenda point: ‘Preparing for the next UNFCCC Ministerial Sessions’.

Klimatiltak Klimaendringene finner sted her og nå: Temperaturene stiger, nedbørsmønstrene endrer seg, isbreer og snø smelter og det globale havnivået stiger. Mesteparten av oppvarmingen kan mest sannsynlig tilbakeføres til konstaterte økte konsentrasjoner av klimagasser som følge av utslipp fra menneskelige aktiviteter. For å redusere klimaendringene må vi redusere eller hindre disse utslippene.

Geographic coverage

Europe

Dokumenter handlinger

For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/themes/climate/policy-context or scan the QR code.

PDF generated on 15.12.2019 - 23:41

BISE	Biodiversity Information System for Europe
Climate-ADAPT	Climate Adaptation Platform
Copernicus In Situ	Copernicus in situ component
Copernicus Land	Copernicus land monitoring

European Pollutant Release and Transfer Register	E-PRTR
Information Platform for Chemical Monitoring	IPCHEM
Marine Water Information System for Europe	WISE-Marine
Fresh Water Information System for Europe	WISE-FreshWater

Seksjoner

Klimaendringspolitikk

Global politikk