Klimatiltak

For å hindre de alvorligste konsekvensene av klimaendringene har landene som har undertegnet FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC), blitt enige om å begrense den globale middeltemperaturen på jordoverflaten til under 2 °C. For å nå dette målet må de globale utslippene av klimagasser nå sitt maksimum så snart som mulig og deretter minske meget raskt. Innen 2050 bør de globale utslippene ned til 50 prosent av 1990-nivå, og før århundrets slutt bør verden være karbonnøytral. EU støtter UNFCCCs mål og skal innen 2050 ha redusert sine klimagassutslipp med 80–95 prosent i forhold til 1990-nivå. Disse ambisiøse målene tar hensyn til at det stilles lavere krav om utslippskutt til utviklingsland.

Innledning

Utslippene av klimagasser skyldes både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet. Den viktigste naturlige klimagassen i atmosfæren er vanndamp. Imidlertid står menneskelige aktiviteter også for store utslipp av andre klimagasser, hvilket øker konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren øker. Dette forsterker i sin tur drivhuseffekten og bidrar til et varmere klima. De viktigste kildene til menneskeskapte klimagasser er:

• forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) i elektrisitetsproduksjon, transport, industri og husholdninger (CO₂),
• landbruk (CH₄) og endringer i arealbruk, f.eks. avskoging (CO₂),
• deponering av avfall på fyllplasser (CH₄),
• bruk av fluorholdige gasser i industrien.

EUs politikk

EU har iverksatt en rekke initiativer med sikte på å redusere klimagassutslippene. Etter å ha oppnådd målene som var satt for EU i Kyoto-protokollen for perioden 2008–2012, vedtok EU mål om at de innen 2020 skulle ha redusert utslippene av klimagasser med 20 prosent i forhold til 1990-nivå. For å klare å nå dette målet — et av hovedmålene i Europa 2020-strategien — ble det satt et tak på EU-nivå for EUs kvotehandelssystem (ETS), og med byrdefordelingsbeslutningen ble det også satt individuelle nasjonale mål for sektorer som ikke omfattes av ETS. Samtidig har EU vedtatt regler for å øke bruken av fornybar energi som vind, sol, vann og biomasse og øke energieffektiviteten ved forskjellige typer utstyr og husholdningsapparater. EU tar også sikte på å støtte utviklingen av teknologier for fangst og lagring av CO₂-utslipp fra kraftverk og andre store anlegg.

Som et ledd i EUs klima- og energipolitikk har EU forpliktet seg til å kutte i sine utslipp med minst 40 prosent i forhold til 1990-nivå, innen 2030. Dette er et bindende mål. Den europeiske energiunion, som tar sikte på å sikre Europa sikker, rimelig og klimavennlig energi, har samme mål.

EEAs aktiviteter

Ved å bidra med informasjon om klimaendringene i Europa støtter EEA gjennomføringen av regelverk om reduksjon av klimaendringene i Europa, evalueringen av EUs politiske tiltak og utviklingen av langsiktige strategier for å redusere klimaendringene. Denne informasjonen — data, indikatorer, vurderinger, prognoser — fokuserer på utslippstrender, framskrivninger og politiske tiltak og initiativer i Europa.

EEA har et nært samarbeid med Europakommisjonen (DG for klimatiltak, Det felles forskningssenter, Eurostat), med eksperter fra EEAs emnesenter for luftforurensning og reduksjon av klimaendringer (ETC/ACM) og med landene i miljønettverket Eionet.

EEAs hovedvirksomhet og viktigste produkter er sammenstilling og publisering av den årlige klimagassrapporten for EU og den årlige vurderingen av hvor EU og de europeiske landene ligger i forhold til sine klima- og energimål.

EEA er europeisk senter for data om klimagassutslipp. Det vedlikeholder også en database over politikk og tiltak for å redusere klimaendringene.

Relevante lenker

FNs klimapanel

FNs rammekonvensjon om klimaendringer

Europakommisjonens generaldirektorat for klimatiltak

Europeisk emnesenter for luftforurensning og reduksjon av klimaendringer (ETC/ACM)