Miljø og helse

Endre språk
Side Sist endret 15.07.2019
5 min read
Et rent miljø er avgjørende for menneskers helse og velferd. Samtidig kan det lokale miljø også inneholde stressfaktorer – for eksempel luftforurensning, støy eller farlige kjemikalier – som er helseskadelige. Helsen til EUs befolkning påvirkes også negativt av klimaendringer, gjennom varmebølger, oversvømmelser og endringer i fordelingen av vektorbårne sykdommer. I et bredere perspektiv kan klimaendringer, tap av biologisk mangfold og jordforringelse også få konsekvenser for velferden ved at grunnlaget for økosystemtjenestene trues, for eksempel ferskvannstilgang og matproduksjon.

Menneskenes helse og velferd er tett forbundet med miljøtilstanden. Naturmiljøer av god kvalitet dekker grunnleggende behov for ren luft og rent vann, fruktbar jord til matproduksjon og energi og materialer til produksjonen. Grønn infrastruktur er også med og regulerer klimaet og forebygger oversvømmelser. Tilgang til grønne og blå arealer er også viktig for rekreasjon og bidrar til velferden.

Samtidig bidrar miljøet til at mennesker blir utsatt for luftforurensning, støy og farlige kjemikalier. Ifølge Verdens helseorganisasjons rapport om betydningen av et sunt miljø for å forebygge sykdom er miljøstressorer ansvarlige for 12–18 prosent av alle dødsfall i de 53 landene i WHO Europa. Bedre kvalitet på miljøet på viktige områder som luft, vann og støy kan bidra til å forebygge sykdom og forbedre helsen.

Luftforurensning er den største miljøhelserisikoen i Europa. Den er forbundet med hjertesykdom, slag, lungesykdom og lungekreft. Eksponering for luftforurensning er anslått å medføre over 400 000 for tidlige dødsfall i EU hvert år. Eksponering for støy fra transport og industri kan være plagsomt, gi søvnforstyrrelser og tilsvarende økning av risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom.

Eksponering for farlige kjemikalier er et annet stort problemområde. Folk kan bli eksponert for mange forskjellige kjemikalier i det daglige, gjennom forurensning i luft og vann, vanlige forbruksartikler og kosthold. Enkelte farlige kjemikalier har den egenskapen at de er persistente i miljøet og bioakkumuleres i næringskjeden, så det går svært lang tid før utslippskuttene faktisk vil føre til redusert eksponering. Dessuten bruker vi så mye og så mange kjemikalier i dag, og produksjonen av kjemikalier bare øker på, så eksponeringen for både mennesker og miljø vil nok fortsatt bare øke. Dette gir grunn til å bekymre seg for hvilke helsekonsekvenser eksponering for blandinger av kjemikalier kan få i løpet av livet, særlig i sårbare stadier av livet, som tidlig barndom, graviditet og alderdom.

Konsekvensene av klimaendringene kan også utgjøre en umiddelbar helsetrussel, for eksempel ved varmebølger eller endringer i mønstrene for smittsomme sykdommer eller allergener.

Samlet sett har EU god badevannskvalitet, og kvaliteten har gjennomgående økt i takt med investeringene som er gjort i kloakksystemer, bedre behandling av avløpsvann og mindre forurensning fra landbruket.

Miljørisikoene er ikke jevnt fordelt i samfunnet, det foreligger det stadig mer dokumentasjon på, og sosialt vanskeligstilte og sårbare grupper av befolkningen er uforholdsmessig mer utsatt. En persons sosioøkonomiske status påvirker i hvilken grad vedkommende blir utsatt for miljøstressorer, for det er større sannsynlighet for at fattigere mennesker lever i miljøer som er i dårlig forfatning. Sosialt vanskeligstilte mennesker kan ha en helsetilstand, dårlig ernæringsstatus og særtrekk ved atferden, som røyking eller inaktivitet, som gjør dem mer sensitive for påvirkningen av miljøstressorer. De kan også av ulike grunner ha problemer med å tilpasse seg og unngå miljørisikoer.

Retningslinjer

Prioritert mål nr. 3 i EUs 7. miljøhandlingsprogram (7EAP) er “å verne Unionens borgere mot miljørelaterte belastninger og risikoer for helse og velferd” (EU, 2013), hvilket anerkjenner den iboende forbindelsen mellom miljø og livskvalitet. Samfunnets avhengighet av økosystemtjenester er nettopp kjernen i 7EAPs visjon om at vi “i 2050 lever gode liv innenfor jordens økologiske grenser”.

EU har allerede tatt tak i de helsemessige miljøkonsekvensene og innført et bredt spekter av retningslinjer for å ta tak i dette. Blant de viktigste politikkområdene kan nevnes:

Den europeiske miljø- og helseprosessen som WHO Europa har igangsatt, har som mål å føre sektorene miljø og helse sammen og bidra til felles løsninger, særlig med sikte på de miljørelaterte helsemålene i FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling. I Ostrava-erklæringen fra 2017 definerte ministrene og representantene for landene i WHOs Europa-region en tverrsektoriell, inkluderende tilnærming til miljøhelse.

EEAs aktiviteter i tilknytning til helse og miljø

EEA samarbeider med partnere på nasjonalt og internasjonalt nivå for å bygge opp en kunnskapsbase om forbindelsene mellom miljø, helse og velferd. Temaet for dette arbeidet er blant annet miljøets bidrag til velferd for menneskene og sammenhengen mellom eksponering for og helsekonsekvensene av spesifikke stressfaktorer i miljøet, som luftforurensning, støy, kjemikalier og klimaendringer. I siste instans vil helseutfallene være knyttet til kombinasjonen av eksponering for miljøstressorer over tid, noe som innebærer at det må brukes en integrert tilnærming ved vurdering av miljøhelse.

EEA utvikler også et nytt arbeidsområde, der sosiale og demografiske faktorers påvirkning på forholdet mellom helse og miljø skal utforskes. I denne forbindelse skal man også se nærmere på hvordan en persons sosiale status og alder kan ha betydning for vedkommendes eksponering for miljøstressorer og helseutslagene dette kan få.

Velkjente stressfaktorer i miljøet som påvirker menneskers helse, er regulert gjennom lovverket i Europa, og det arbeides for å få ned eksponeringen for dem. Imidlertid er det også andre problemstillinger vi må gripe fatt i, der vi fortsatt har en drlig forståelse av virkemåten og helsevirkningene. Her er det blant annet snakk om antimikrobiell resistens og hva som vil skje med menneskers eksponering for kjemikalier i produkter når vi går over til en sirkulær økonomi med mer resirkulering. EEA samarbeider med internasjonale ekspertnettverk for å identifisere nye miljørisikoer, herunder Europakommisjonen, WHO og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Når det gjelder temaarbeid, produserer EEA mange vurderinger og indikatorer som gjelder luftforurensning, støy, kjemikalier og klimatilpasning.

EEA er en av partnerne i HBM4EU-prosjektet. Hovedmålet med dette prosjektet er å samordne og utvikle human biomonitorering i Europa. HBM4EU skal framskaffe kunnskap om hvilken kjemikalieeksponering innbyggerne faktisk utsettes for, og mulige helseeffekter av dette, som igjen vil danne beslutningsgrunnlag for politikerne.

EEA bidrar også til Europakommisjonens Informasjonsplattform for kjemisk overvåking (IPCHEM), som dokumenterer forekomsten av kjemikalier og kjemikalieblandinger i tilknytning til mennesker og miljøet.

 

Temporal coverage

Dokumenter handlinger
Abonnementer
Registrer deg for å motta våre rapporter (på papir og/eller elektronisk) og kvartalsvise nyhetsbrev.
Følg oss