neste
forrige
elementer

Nyheter

Det er behov for flere tiltak i EU for å redusere virkningene av kjemiske plantevernmidler

Endre språk
Nyheter Publisert 14.09.2023 Sist endret 14.09.2023
3 min read
Selv om enkelte EU-medlemsstater har klart å redusere bruken av pesticider, utgjør forurensning fra plantevernmidler fortsatt en betydelig risiko for menneskers helse og miljøet ifølge en orientering fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag. For å snu denne utviklingen er vi nødt til å gjøre mye mer for å nå EUs nullforurensningsmål og redusere bruken av og risikoen ved kjemiske og farligere plantevernmidler med 50 % innen 2030.

Utbredt bruk av plantevernmidler er en viktig kilde til forurensning – det forurenser vann, jord og luft, fører til tap av biologisk mangfold og til resistens mot skadegjørere. Menneskers eksponering for kjemiske plantevernmidler er knyttet til kroniske sykdommer som kreft og hjerte-, luftveis- og nervesykdommer.

Den nye EEA-orienteringen «How pesticides impact human health and ecosystems in Europe» oppsummerer den nyeste kunnskapen om hvordan kjemiske plantevernmidler påvirker helsen vår og miljøet, og presenterer god praksis for å redusere bruken og risikoen over hele Europa. Den viser god praksis for hvordan vi kan redusere bruken av plantevernmidler og håndtere de tilknyttede risikoene uten å sette matforsyningen i fare.

 

Bruk og virkninger av plantevernmidler: hva vi vet

Europas landbrukssektor er fortsatt avhengig av å bruke store mengder kjemiske plantevernmidler for å opprettholde avlingene, og salget av plantevernmidler har holdt seg stabilt det siste tiåret. Plantevernmidler brukes også i skogbruk og langs veier og jernbaner samt i offentlige parker, lekeplasser og hager som er mye brukt av allmennheten – særlig av barn, gravide og eldre, grupper som er mer sårbare for plantevernmidler.

Fra 2011 til 2020 holdt salget av plantevernmidler i EU-27-landene seg relativt stabilt på rundt 350 000 tonn per år.

I 2020 ble det påvist ett eller flere plantevernmidler over bekymringsgrensene (en risiko for menneskers helse) på 22 % av alle overvåkingssteder i elver og innsjøer i Europa. Når det gjelder jordforurensning, inneholdt 83 % av landbruksjord som ble testet i en studie fra 2019, rester av plantevernmidler.

Forurensning fra plantevernmidler er en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold i Europa. Særlig har bruken av plantevernmidler ført til betydelig nedgang i insektpopulasjonene, noe som truer den kritiske rollen de spiller i matproduksjonen, særlig pollineringen av de fleste frukt- og grønnsaksavlinger.

Mennesker blir hovedsakelig eksponert for plantevernmidler gjennom kostholdet, herunder mat og drikkevann, og ved å oppholde seg i områder der pesticider brukes. For landbruksarbeidere gjelder det også, på arbeidsplassen.En stor bioovervåkingsstudie av mennesker som ble gjennomført mellom 2014 og 2021 i fem europeiske land, fant minst to plantevernmidler i kroppen til 84 % av deltakerne i undersøkelsen.

Nivåene av plantevernmidler var gjennomgående høyere hos barn enn hos voksne, og barn er spesielt følsomme for de negative helseeffektene av kjemikalier. Menneskers eksponering for kjemiske plantevernmidler er knyttet til en rekke alvorlige kroniske sykdommer, bl.a. kreft og hjerte-, luftveis- og nervesykdommer samt utviklingsforsinkelser hos barn.

 

Nå målene – redusere bruken av plantevernmidler

I 2020 innførte Europakommisjonens Fra jord til bord-strategi to reduksjonsmål for plantevernmidler: en 50 % reduksjon i bruken av og risikoen ved kjemiske plantevernmidler og en 50 % reduksjon i bruken av farligere plantevernmidler. Strategien er en sentral del av den europeiske grønne given og har som mål å gjøre Europas matsystemer rettferdige, sunne og bærekraftige. Å nå målene vil kreve mer arbeid fra EUs beslutningstakere og medlemsstater, heter det i orienteringen.

Europakommisjonen foreslo nylig en ny forordning om bærekraftig bruk av plantevernmidler. Den vil kreve at landene fastsetter sine egne nasjonale reduksjonsmål, sikrer at alle bønder og andre yrkesbrukere av plantevernmidler tar i bruk miljøvennlige systemer for skadedyrbekjempelse, og begrenser bruken av plantevernmidler i følsomme områder som urbane grøntområder og verneområder. Andre tiltak som ble drøftet i orienteringen, omfatter opplæring av yrkesbrukere og rådgivere, insentiver til omlegging til økologisk landbruk og presisjonslandbruk og skattlegging av de farligste plantevernmidlene.

For å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og opprettholde matsikkerheten vil det også være avgjørende å fremme omleggingen til alternative landbruksmodeller som bruker økologiske konsepter og prinsipper i landbruksproduksjonen, heter det i EEA-orienteringen.

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage

Tagger

Dokumenter handlinger