neste
forrige
elementer

Article

Som en fisk på land - Havforvaltning i et klima i endring

Endre språk
Article Publisert 23.03.2009 Sist endret 11.05.2021
En fiskehistorie Den 6. oktober 1986 fant hummerfiskere fra den lille byen Gilleleje nord for København, som var på fisketur i Kattegat, garnene sine fulle av norsk hummer. Mange av dyrene var døde eller døende. Om lag halvparten hadde en merkelig farge.

Hvis torskebestanden i Østersjøen får være i fred i to år, vil den ta seg opp igjen

Henrik Sparholt, ekspert, ICES rådgivningsprogram

Observasjoner av oppløst oksygen i vannet kombinert med de døde hummerne fortalte forskere ved Danmarks Miljøundersøkelser at et uvanlig stort område av havbunnen i det sørlige Kattegat var tomt for oksygen. De merkelige hendelsene skyldtes ”anoksi” eller oksygenmangel på havbunnen den kvelden. Forskerne tror hummerne ble kvalt!

Tjueto år senere er store deler av Østersjøen rammet av anoksi eller ”døde soner”.

Bornholm-fisket kollapser

Bornholm, den idylliske danske øya som ligger ved inngangen til Østersjøen, mer eller mindre mellom Sverige, Tyskland og Polen, er kjent for sin røkte sild. I flere århundrer var de rike fiskeriene selve hjørnesteinen i den lokale økonomien.

I 1970-årene kom om lag halvparten av fiskeriinntektene fra torsk. På slutten av 1980-tallet sto torskefisket for hele 80 % av alle fiskeriinntektene. Mange fiskere så for seg en lys framtid og investerte i nye fartøy. Men i 1990 fikk fangsten et bratt fall. Den har aldri tatt seg opp igjen. Kollapsen førte til et enormt økonomisk press på lokalsamfunnet.

Omfanget av og hurtigheten i nedgangen i torskebestanden i Østersjøen har ført til at mye energi har gått med til å forstå hva som forårsaket både boomen og den påfølgende kollapsen. Regionen har blitt en internasjonal case-studie som andre regioner kan lære av. Historien om Østersjøen er ikke enkel. Den sammensatte situasjonen illustrerer hvilke utfordringer man står overfor når man skal utforme en politikk for det marine miljø.

Å fiske etter data

Bornholms fiskere er i likhet med sine kolleger i resten av Europa bundet av strenge restriksjoner under EUs felles fiskeripolitikk som fastslår hvor mye av hvilke typer fisk som kan fanges hvor.

Det internasjonale havforskningsråd gir vitenskapelige råd om trygge biologiske grenser. Data fra fiskeriundersøkelser, fangststatistikk og miljøovervåking av oseanografiske forhold gir uvurderlige data når det gjelder å vurdere helsen til de mest fiskede kommersielle artene. Særlig er antallet fisk i en viss alder i et område viktig. Jo flere unge fisk som overlever på et år, jo flere fisk kan forventes å fanges to til fem år senere når fisken er kjønnsmoden. Og jo flere kjønnsmodne fisk som er til stede, jo flere egg gytes.

EUs medlemsstater avgjør største tillatte fangstmengde (TAC) på bakgrunn av vitenskapelige råd. Avgjørelsene gjenspeiler ofte prioriteringer heller enn et ønske om å beskytte bestandene. I 2006 ble ca. 45 % av de vurderte fiskebestandene i Europas havområder fisket i et omfang som var ut over trygge biologiske grenser. Fangstnivåene ble bestemt på departementsnivå.

Fisk puster oksygen oppløst i vann

Den økte bruken av kunstgjødsel i landbruket siden 1960-årene har sammen med urbanisering ført til en drastisk økning i tilførselen av næringsstoffer – forurensning – i Østersjøen. Dette har i sin tur ført til økt oppblomstring av planteplankton og flere fisk (mer planteplankton betyr at fisken har mer mat). Det har imidlertid også ført til økte problemer med anoksi i de dypeste delene av havet.

Når vannet nær havbunnen blir anoksisk, frigjør havbunnen hydrogensulfid. Hydrogensulfid er giftig for de fleste livsformer, og det var trolig en kombinasjon av hydrogensulfid og mangel på oksygen som tok livet av de norske hummerne i Kattegat den gangen i 1986.

De anoksiske områdene av Østersjøen er nå så store at de har ført til en reduksjon i de potensielle gyteområdene i det sentraløstlige området. Det reduserer suksessraten for torskens gyting.

Hvorfor var torskefisket så godt på begynnelsen av 1980-årene?

Den høye overlevelsesraten til torskeegg og larver fra 1978–1983 kan forklares av fire faktorer. Hovedforklaringen er at presset på fiskeressursene var mindre på slutten av 1970-tallet. For det andre førte klimaforholdene til at vann med høyt saltinnhold ble ført inn fra Nordsjøen. Østersjøen var egentlig en ferskvannsinnsjø til havene steg for ca. 8000 år siden, slik at Nordsjøen fløt inn i innsjøen. ”Inntrenging” av saltvann i Østersjøen er fortsatt viktig for å opprettholde salt- og oksygennivåene.

Denne tilførselen førte til høyere oksygenkonsentrasjoner i torskens gyteområder og dermed høye overlevelsestall for egg og yngre fisk. For det tredje var det overflod av hoppekrepslarver (pseudocalanus acuspes), som er hovednæringskilden for torsk. Endelig var det mangel på rovfisk/rovdyr som brisling og sel. Brisling lever av torskeegg, og selen lever av torsk.

Og hva gikk galt?

Siden midten av 1980-årene har det vært færre store innstrømninger fra Nordsjøen, som har ført til dårlige levekår for egg og færre unge fisk. Lavere saltinnhold har også ført til færre hoppekreps, den viktigste næringskilden for larver. Selv om den trygge biologiske grensen for fiskebestandene ble satt ned i de påfølgende årene, har de tillatte fangstmengdene (TAC) normalt oversteget dette nivået (figur 1).

Illegalt fiske forsterker problemet. Det er anslått at det fanges ytterligere 30 % gjennom illegalt fiske i denne delen av Østersjøen. Sommeren 2007 foregikk det så mye illegal fangst i den polske fiskeflåten at polske fiskerier ble stanset av Europakommisjonen i annet halvår 2007.

Fig. 1 / Vitenskapelig anbefalte fangsmengder (basert på råd fra ICES), største tillatte fangstmengde (TAC) og faktisk fangst i fiskeområdene rundt Bornholm, i tidsrommet 1989-2007. Kilde: EEA, 2008.

Og så kom klimaendringene!

Klimaendringene påvirker både temperaturen og saltbalansen i Østersjøen. Temperaturøkninger i de dypeste delene av havet vil øke det metabolske behovet for oksygen og redusere mengden oksygen oppløst i vannet. Dette vil i sin tur bidra til større geografisk spredning av anoksi. Saltinnholdet i Østersjøen har gått jevnt ned siden midten av 1980-årene på grunn av økt nedbør og mindre innstrømning fra Nordsjøen til Østersjøen.

Begge disse faktorene er drevet av klimaet. En relativt liten reduksjon i saltinnholdet forstyrrer allerede balansen og endrer sammensetningen av habitatet i Østersjøen. Av de tre største fiskeartene, dvs. torsk, sild og brisling, er torsken særlig følsom for redusert saltinnhold da det påvirker reproduksjonsevnen og tilgjengeligheten av den foretrukne maten for torskelarver.

Prognosene for havklimaet i Østersjøen er fortsatt økt nedbør og redusert innstrømning fra Nordsjøen. Det betyr at bestandene av torsk og annen marin fisk trolig vil bli ytterligere redusert hvis ikke presset letter.

Fig. 2 / Anslag over omfanget av hypoksi (oksygeninnhold under 2 ml/l) og anoksi (oksygeninnhold omtrent lik null, ofte med tilstedeværelse av hydrogensulfid, som reagerer med oksygen og danner sulfat. Når denne reaksjonen inntreffer, vurderes konsentrasjonen av oksygen som negativ) høsten 2007. Kilde: http://www.helcom.fi/environment2/ifs/ifs2007/en_GB/HydrographyOxygenDeep/.

Håp for framtiden

Som svar på de sammensatte og alvorlige miljøproblemene i Østersjøen har landene i regionen blitt enige om en “Handlingsplan for Østersjøen” for å utvikle nasjonale tiltak med sikte på å integrere landbruks-, fiskeri- og regionpolitikken.

Denne planen, som ble vedtatt i november 2007, er et godt grunnlag for en mer effektiv implementering av EUs politikk i området.

Den er basert på det nye havstrategidirektivet, som fastsetter at nabolandene skal oppnå en “god miljøstatus” i Østersjøen innen 2020, og omfatter et krav om at fiskebestandene tilbakeføres til “god tilstand”.

I tillegg er Europakommisjonen i ferd med å utarbeide en regional strategi for Østersjøen som vil føre til en handlingsplan som definerer nøkkelaktører, finansielle virkemidler som skal tas i bruk, samt en arbeidsplan. Å få medlemsstatene til å vedta denne strategien vil være en av prioriteringene når Sverige overtar formannskapet i EU i siste halvår 2009. Sverige har identifisert Østersjøen som et av sine viktigste prioriteringsområder.

 

Klimaendringene vil forandre Østersjøen og dens evne til å livnære drivverdige torskebestander. Vi vil måtte tilpasse oss disse endringene hvis bestanden skal holde seg på et kommersielt relevant nivå
Professor Brian MacKenzie, DTU‑Aqua, Danmarks Tekniske Universitet

Den felles fiskeripolitikken (CFP) ble utarbeidet for å regulere fiskeaktiviteter fra et miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig perspektiv. Mange av de kommersielt mest verdifulle fiskeartene i Europa har imidlertid vært gjenstand for overfiske, så bestandene er nå under trygge biologiske grenser. Lovgivningen er av en art som gjør det kostbart og vanskelig å gjennomføre søksmål mot medlemsstater som driver overfiske.

Den tydelig mislykkede bærekraftige forvaltningen av de mange fiskebestandene har fått haveksperter til å ta til orde for en kraftig omlegging av politikken, som klart er et resultat av et kompromiss mellom landene. Det marine miljøet bør behandles som et økosystem snarere enn sektorer som kan utnyttes.

EUs kommissær for fiskeri og maritime spørsmål, Joe Borg, har til og med sagt at CFP ikke fremmer ansvarlighet hos fiskere eller politikere og varslet en umiddelbar gjennomgang av politikken i september 2008, fire år før planlagt.

 

Referanser

Diaz, R. J. and Rosenberg, R., 2008. Spreading Dead Zones and Consequences for Marine Ecosystems. Science, vol. 321, pp. 926–929.

Mackenzie, B. R.; Gislason, H.; Mollmann, C.; Koster, F. W., 2007. Impact of 21st century climate change on the Baltic Sea fish community and fisheries. Global Change Biology, vol. 13, 7, s. 1 348–1 367.

Sparholt, H.; Bertelsen, M.; Lassen, H., 2008. A meta-analysis of the status of ICES fish stocks during the past half century. ICES Journal of Marine Science, Vol. 64, 4, s. 707–713.

Permalinks

Geographic coverage

Dokumenter handlinger