neste
forrige
elementer

Article

Hva gjør byene i Europa for å tilpasse seg klimaendringene og skape en bærekraftig framtid?

Endre språk
Article Publisert 29.03.2021 Sist endret 04.06.2021
5 min read
EU anser det som svært viktig å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene. Hva er det som får byer til å iverksette viktige tiltak for å redusere disse konsekvensene og skape mer robuste og bærekraftige bykjerner? Vi satte oss ned sammen med Ivone Pereira Martins, EEAs ekspert på urban bærekraft for å snakke om hva EEA gjør for å fremme dette viktige arbeidet.

Hva gjør EU og EEA for å tilpasse seg klimaendringene, særlig når det gjelder urban bærekraft?


Den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringer som EU-kommisjonen nylig vedtok, foreslår tiltak som gir bedre kunnskap om hvordan vi kan tilpasse oss, slik at vi kan samle inn mer og bedre data om klimarelaterte risikoer og tap. Dette relaterer direkte til ClimateADAPT, den europeiske plattformen for kunnskap om tilpasning, som er driftet og utviklet av EEA.

ClimateADAPT inneholder en rekke eksempler på beste praksis fra byer som har arbeidet med tilpasningstiltak. Det nye i denne strategien er at den anerkjenner fullt ut at tilpasning krever planer og tiltak på alle styringsnivåer. Den framhever hvilke prioriteringer som gjelder, fra lokale tilpasningstiltak og bruk av naturbaserte tilpasningsløsninger til integrering av tilpasningsspørsmål i den makroøkonomiske politikken. Hvordan byer fungerer, er fullt ut anerkjent i rapporten vår «Urban sustainability in Europe – What is driving cities’ environmental change» som vil bli publisert om noen uker. Sammen med rapporten vil vi offentliggjøre en kort, innledende oversikt over hvordan covid-19-pandemien påvirker bærekraftsarbeidet i byene.


Hva er de viktigste punktene vi kan ta med oss fra denne nye rapporten?


EEA har arbeidet med byspørsmål lenge. Arbeidet har vært temabasert, noe som vil si at vi har sett på utviklingen av mønstre som urbanisering og forurensning eller luftkvalitet, støyforurensning og tilpasning til klimaendringer i byer. Den nye rapporten er den første i en serie utredninger som ser på hvordan byene bidrar til å nå miljømål på en integrert måte. Akkurat denne rapporten tar for seg byer direkte – via en spørreundersøkelse og intervjuer – for å forstå hvordan miljøendring foregår i byene som en komponent i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Vi sonderer terrenget med denne rapporten som utgjør en referanse for hvordan byer evaluerer hva som fremmer og hindrer omstillingen til bærekraftige byer.

Hvis vi ser på hva som fremmer en slik omstilling, er det enkelte faktorer som skiller seg ut. Vi oppdaget at det ikke finnes én metode som passer alt og alle. Vi fant både katalysatorer og hindringer innenfor sju hovedområder: kontekst, ledelse og styring, kunnskap, kultur, teknologi, data og informasjon samt finansiering. Det er viktig å merke seg at dette er første gang EEA sonderer byer direkte på denne måten med et slikt eksperiment runt design-tenkning som kan følges opp.


Hvordan har covid-19-pandemien påvirket byene?


Vi evaluerer fortsatt den fulle effekten av covid-19 på urban bærekraft. Pandemien har endret livsstilen vår. Vi bruker digitale enheter mer, og vi arbeider mer hjemmefra. Dette har endret bylandskapet, og effekten på transport og daglig pendling vil være varig. Likeledes vil etterspørselen etter boliger og kontorbruk sannsynligvis endre seg. Dette kan føre til bedre luftkvalitet og mindre støy på grunn av mindre trafikk.

Mye vil avhenge av hvordan landene i Europa utformer sine planer for gjenoppretting og bygging av robusthet, og dessuten hvordan de ser byene som aktører. Byene har spilt en viktig rolle med å støtte innbyggerne under pandemien, og lokale myndigheter har en viktig rolle å spille i gjenopprettingen og implementeringen av den europeiske miljøavtalen. Den kommende EEA-orienteringen analyserer noen av de første konsekvensene av pandemien for miljøet og klimaendringer. Her henviser vi til mobilitet og tilgjengelighet, renoveringsbølgen og ettermontering i bygninger, betydningen av grøntarealer, naturbaserte løsninger og den rollen lokal, kortreist mat spiller.


Inneholder disse utredningene tekniske og praktiske råd eller veier til et bærekraft samfunn for Europas mange små og store byer?


Det arbeidet vi gjør i EEA, er rettet mot en bred målgruppe. Vi arbeider med land, europeiske institusjoner og organisasjoner og det generelle sivilsamfunnet i Europa. Nå omfatter ikke EEAs mandat direkte arbeid med byer, men ca. 75 % av den europeiske befolkningen bor i store eller små byer. Våre kommende utredninger har et dobbelt formål. De skal se på hvilken betydning det lokale nivået har, og hva byene har å si for å nå de svært ambisiøse miljø- og klimamålene Europa har satt seg.

Arbeidet vårt viser også at byer er svært delaktige på implementeringssiden og av og til enda mer ambisiøse enn det vi ser på nasjonalt plan. Under den siste overvåkingen og rapporteringen av miljølovgivningen (2018) ble det fastslått at 70 % av EUs miljølovgivning implementeres på lokalt plan.


Hva er det viktigste det innledende arbeidet har lært dere så langt?

Rapporten inneholder svært interessant kunnskap fra byene som er undersøkt. Dette er kunnskap som får direkte konsekvenser for EUs politikk. Et viktig moment er at EUs regelverk og politikk anses å spille en viktig rolle for å framskynde bærekraftig forandring i byene. Dessuten spiller adgang til EU-midler samt nasjonale og private midler en viktig rolle. Bynettverk og fokuserte partnerskap er også svært viktig for å styrke byenes bærekraftsarbeid. Samtidig er byene mangfoldige, og omstillingen til bærekraftige samfunn må tilpasses den lokale konteksten. Visjoner og strategiske planer for bærekraft på lokalt plan er viktig som grunnlag for framtidig handling.


Hvilket annet arbeid foregår på dette området?


Vi har for tiden fire satsningsområder. Det ene er å fortsette det arbeidet som gjøres i EEA. Det vil blant annet si å fortsette arbeidet med å studere tilpasning, luftkvalitet og støyforurensning i en urban kontekst, arbeid som involverer Copernicus og dens lokale Urban Atlas-komponent, naturbaserte løsninger, mobilitet/tilgjengelighet og ettermontering i bygninger eller sirkulære løsninger. Et utdrag fra dette arbeidet vil bli presentert i en kommende rapport om det vi kaller neksusanalysen basert på et analytisk perspektiv som går ovenfra og ned. Analysen fokuserer på åtte bærekraftsspørsmål for byer og miljøet som aktørledet prosess har valgt ut som satsningsområder. Vi vil fokusere på motstandskraft mot klimaendringer, livskvalitet, tilgjengelighet, et sunt miljø, matsikkerhet, sirkularitet, ren energi og bærekraftige bygninger – i byene.

Vi ønsker også å styrke samarbeidet med relevante aktører. Vi planlegger å trappe opp nettverksbyggingen på dette området via opprettelse av et samarbeidsbasert forum for urban bærekraft, hvor man kan utveksle informasjon, bygge nettverk og inngå målrettede partnerskap. Ser vi til slutt på andre EU-ledede initiativer, tenker EEA også fortsatt på hvordan all denne kunnskapen og ekspertisen kan formidles og deles i større omfang.

Ivone Pereira Martins
Ekspert på urban bærekraft

Intervjuet er publisert i mars 2021 utgaven av EEAs nyhetsbrev 01/2021

Permalinks

Geographic coverage

Temporal coverage