neste
forrige
elementer

Press Release

Signals 2002

Endre språk
Press Release Publisert 23.05.2002 Sist endret 28.06.2016

PRESSEMELDING


København/Brussel, 23. mai 2002


Ujevn framdrift i arbeidet for å redusere presset på Europas miljø


Ifølge Det europeiske miljøbyrås siste årlige vurdering har arbeidet for å minske belastningene på Europas miljø gitt vekslende resultater. Samtidig øker belastningene på noen av naturressursene fortsatt, særlig på fiskebestander og landarealer.

Miljøsignaler 2002, som lanseres i forbindelse med en rekke begivenheter i Brussel i dag, peker på positive generelle trender i hele Den europeiske union når det gjelder utslipp av klimagasser og avfallsproduksjon, og det bekreftes også reduksjoner i vann- og luftforurensning.

Utslippene av klimagasser er 3,5 % lavere enn i 1990, til tross for en liten økning i 2000. Utslippene av flere luftforurensende stoffer er vesentlig redusert, den totale avfallsmengden øker fortsatt, men veksten er svakere enn for økonomien, og innføringen av mange nye kloakkrenseanlegg har ført til reduksjoner i forurensende utslipp til vassdrag.

Rapporten gjør imidlertid oppmerksom på at den generelle nedgangen i mange tilfeller skyldes store reduksjoner i bare noen få land eller økonomiske sektorer. Mange land og en del sektorer har slett ikke bidratt til de positive trendene, noe som gir et bilde kun av fragmenterte forbedringer.

Selv om en observerer reduserte belastninger, så oppleves fremdeles problemer. Det tar tid før faktiske reduksjoner gir positive miljøeffekter, og områder som tidligere har vært utsatt for forurensning viser fortsatt høy bakgrunnskonsentrasjon av forurensede stoffer.

Følgelig er store områder med naturlige habitater og landbruksarealer fortsatt utsatt for forsuring. Det er lite som tyder på at eutrofiering blir et mindre problem i kystfarvann. Og en vesentlig andel av befolkningen i byene i Europa utsettes fortsatt for høye konsentrasjoner av skadelig bakkenært ozon og svevestøv.

Belastningene på enkelte naturressurser fortsetter å øke. Dette gjelder særlig fiskeriene. Til tross for at flåtekapasiteten generelt er redusert, medfører fortsatt overfiske høy risiko for kollaps i mange av Europas kommersielt viktige fiskebestander.

Arealressursene er fortsatt gjenstand for betydelige belastninger på grunn av byvekst og utbygging av transportnettet.

I løpet av de siste 20 årene har utbygget areal i de største landene i Vest- og Øst-Europa økt med om lag 20 %, som er langt høyere enn befolkningsveksten i EU skulle tilsi (6 %). Som en følge av dette er store naturområder i Europa gått tapt eller blitt forstyrret, og vi har fått en betydelig fragmentering av dyre- og plantehabitater.

Domingo Jiménez-Beltrán, administrerende direktør for EEA, sier det slik:

"Vi har fortsatt langt igjen før miljøhensyn tillegges samme vekt i beslutningsprosessen som økonomiske og sosiale hensyn.

Å ha tilgang til miljøinformasjon, som denne årlige gjennomgangen av miljøtilstanden, er avgjørende for å kunne vurdere, omlegge og forbedre politikk og andre initiativer. Slike vurderinger og justeringer av politiske initiativer er viktige for å sikre at de bidrar til å nå det overordnede målet om et mer bærekraftig Europa.”

Han fortsetter:

"Årlige miljøgjennomganger avslører vanligvis ikke dramatiske endringer i miljøtilstanden -- deres verdi ligger snarere i at de identifiserer underliggende trender og forventninger om endringer, samt at de tidlig varsler om mulige problemer.

Bildet som presenteres av de forskjellige tema-områdene i årets rapport, er blandet og avslører ingen store endringer i miljøtilstanden siden den første Miljøsignaler-rapporten ble publisert for to år siden.

Imidlertid ser vi at de politiske forutsetningene for framtidige endringer nå er i ferd med å komme på plass i EU. EUs strategi for bærekraftig utvikling er vedtatt, det sjette miljøhandlingsprogrammet er ferdigstilt, og innsatsen for å integrere miljøhensyn i sektorpolitikkene pågår uopphørlig -- likevel har resultatene noen ganger vært skuffende.”

D. Jiménez-Beltrán har trukket følgende tre hovedkonklusjoner av Miljøsignaler 2002:

  • "Dematerialiseringsprosessen” -- det vil si at livskvaliteten øker samtidig som forbruket av energi og materialer reduseres -- som var forventet i forbindelse med overgangen til en mer tjenestebasert økonomi, er ennå ikke fullt utnyttet.
    • En del av belastningene miljøet utsettes for, er fortsatt nært knyttet til økonomisk utvikling. Eksempler på dette er utslippene av klimagasser fra transport og turisme, land- og jordforringelse, husholdningenes forbruk av energi og ressurser, samt beskatningen av fiskebestandene. Andre belastninger, som avfall fra gruvedrift og industri, øker ikke i samme takt som økonomien, men øker likevel i absolutte tall.
  • Gjennomsnittlig utnyttes energien i EU mer effektivt, men fortsatt har vi ingen absolutt nedgang i energiforbruket. Selv om enkelte land har klart å nå mål om f.eks. å øke andelen fornybar energi, har energieffektiviteten i andre land gått ned. Arbeidet for å øke bruken av fornybar energi undergraves av den generelle økningen i forbruket av energi, spesielt elektrisitet.
  • Husholdningenes ansvar for miljøbelastningene blir ofte glemt. Ettersom forbruksnivåene fortsetter å øke i takt med disponibel inntekt, blir det stadig viktigere å hjelpe forbrukerne til å ta informerte valg. Miljømerking og opplysningsarbeid, i form av f.eks. energisparekampanjer, øker, men betydningen av dem er likevel marginal.

Miljøsignaler 2002 finnes i fullversjon og i kortform på http://reports.eea.europa.eu/environmental_assessment_report_2002_9/ og kan lastes ned derfra.

Merknader til redaktørene

  • Forsuring er avsetning av forsurende stoffer som kan skade miljøelementer som vassdrag, skog, jord og naturlige økosystemer. De forsurende stoffene stammer fra menneskeskapte utslipp av tre forurensende gasser, nemlig svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk.
  • Eutrofiering skjer når vannforekomster tilføres for store mengder næringsstoffer. De skadelige biologiske virkningene fører til redusert oksygeninnhold i vannet, som igjen skader levevilkår for dyr og planter.
  • EU har satt opp veiledende mål for å øke fornybare energikilders andel av det totale energiforbruket til 12 % og deres andel av strømforbruket til 22,1 %, begge innen 2010.

Om EEA

Det europeiske miljøbyrå (EEA) er den viktigste informasjonskilden for Den europeiske union og medlemsstatene i utviklingen av miljøpolitikken. Det europeiske miljøbyrå har som mål å støtte bærekraftig utvikling og bidra til å oppnå betydelig og målbar forbedring av Europas miljø ved å levere målrettet, relevant og pålitelig informasjon til rett tid til politiske beslutningstakere og allmennheten. Byrået ble opprettet av EU i 1990 og har vært i drift i København siden 1994. Det er selve ryggraden i Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (EIONET), et nett som består av rundt 600 organer og institusjoner i hele Europa, og som miljørelaterte data og informasjon blir innhentet og distribuert gjennom.

Byrået er åpent for alle nasjoner som deler dets mål og har for tiden 29 medlemsland. Disse er de 15 EU-medlemsstatene pluss Island, Norge og Liechtenstein, som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), foruten 11 av de 13 landene i Sentral- og Øst-Europa og middelhavsområdet som har søkt om medlemskap i EU -- nemlig Bulgaria, Kypros, Den tsjekkiske republikken, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Romania, Slovenia og Den slovakiske republikken. EEA er dermed det første EU-organet som har tatt opp søkerlandene som medlemmer. Det forventes at de to siste søkerlandene, Polen og Tyrkia, vil ratifisere sine medlemsavtaler i løpet av de nærmeste månedene. Byrået vil dermed komme opp i 31 medlemsland. For øvrig føres det også medlemskapsforhandlinger med Sveits.



Permalinks

Dokumenter handlinger