neste
forrige
elementer

Press Release

Østerrike og Tyskland best på resirkulering, men Storbritannia og Irland øker mest

Endre språk
Press Release Publisert 14.03.2013 Sist endret 23.11.2020
Photo: © James Hadfield
Østerrike, Tyskland og Belgia hadde høyest resirkuleringsgrad for kommunalt avfall i hele Europa i 2010. Selv om en del land har hatt en kraftig økning i resirkuleringsgrad, sløser vi i Europa fortsatt bort store mengder verdifulle ressurser ved å deponere avfall på fyllplassene, og mange land risikerer å ikke klare å oppfylle sine juridisk bindende resirkuleringsmål.

På relativt kort tid har en del land klart å fremme en kultur for resirkulering, med infrastruktur, insentivordninger og holdningskampanjer. Men andre henger fortsatt etter og sløser bort store ressurser.

Jacqueline McGlade, administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrå

Totalt sett ble 35 % av alt kommunalt avfall i Europa resirkulert i 2010, noe som er en betydelig forbedring i forhold til 2001, da andelen bare var 23 %. Men for mange land vil det bli veldig vanskelig å nå EU-målene om resirkulering av 50 % av alt husholdningsavfall og tilsvarende avfall innen 2020. Dette framgår av en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrå (EEA), som ser på hvordan kommunalt fast avfall blir håndtert, dvs. hovedsakelig husholdningsavfall, i EUs 27 medlemsstater og Kroatia, Island, Norge, Sveits og Tyrkia.

Selv om fem land allerede har nådd målet, vil de fleste andre måtte gjøre en ekstraordinær innsats for å klare det innen fristen. For eksempel synes Bulgaria og Romania ennå å resirkulere bare en liten del av det kommunale avfallet, så for å kunne nå målet i 2020 må resirkuleringsgraden økes med over 4 prosentpoeng hvert år i hele dette tiåret – noe ingen land klarte i perioden 2001–2010.

Storbritannia økte resirkuleringsgraden for det kommunale avfallet fra 12 til 39 % fra 2001 til 2010, og i Irland økte andelen fra 11 til 36 % i samme periode. Slovenia, Polen og Ungarn har også hatt en kraftig økning i resirkuleringsgrad siden de kom med i EU.

Resirkuleringsgraden er høyest i Østerrike, med 63 %, etterfulgt av Tyskland (62 %), Belgia (58 %), Nederland (51 %) og Sveits (51 %). Parallelt med hovedrapporten publiserer Miljøbyrået også landrapporter.

Jacqueline McGlade, som er administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrå, uttaler: – På relativt kort tid har en del land klart å fremme en kultur for resirkulering, med infrastruktur, insentivordninger og holdningskampanjer. Men andre henger fortsatt etter og sløser bort store ressurser. Dagens kraftige etterspørsel etter en del materialer burde få landene til å skjønne at det ligger store økonomiske muligheter i resirkulering.

Miljøbyråets rapport er spesielt relevant nå som kommunalt avfall faktisk primært er et offentlig ansvar, og dagens økonomiske situasjon i mange medlemsstater i EU krever at man innretter innsatsen for å nå de politiske målene så kostnadseffektivt som mulig.

Rapporten støtter Europakommmisjonens innsatser for å hjelpe EUs medlemsstater med å forbedre ytelsen i deres administrasjon av avfallshåndtering. Dokumentet vil bli lansert i dag på et seminar i Brussel om virkemidler og infrastruktur for å bedre kommunal avfallshåndtering.

Andre konklusjoner

  • Europa er i ferd med å bevege seg oppover i "avfallshåndteringshierarkiet", forteller rapporten, men det skjer ikke like fort som regelverket krever. Det deponeres mindre mengder avfall på fyllplassene i Europa nå enn i 2001, og mer sendes til forbrenning, kompostering og resirkulering.
  • Resirkulering kan redusere utslippene av klimagasser og spare verdifulle ressurser. Dette er fordi resirkulerte materialer kommer til erstatning for nye materialer. I et livsløpsperspektiv har endringene som har funnet sted mellom 2001 og 2010 i måten det kommunale avfallet behandles på, ført til en reduksjon i utslippene av klimagasser fra kommunalt avfall med 56 %, eller 38 millioner tonn CO2-ekvivalenter i EU, Norge og Sveits, framgår det videre av rapporten.
  • Å forebygge produksjonen av avfall i utgangspunktet, er første prioritet i EUs avfallsregelverk. Fra 2001 til 2010 falt avfallsproduksjonen hos hver EU-borger med 3,6 %. Dette kan imidlertid også skyldes den seneste tidens økonomiske nedgang, for avfallsproduksjonen per hode lå ganske stabilt mellom 2001 og 2007.
  • Hver slovaker økte sin produksjon av kommunalt avfall med 39 % i perioden 2001–2010, mens det tilsvarende tallet for nordmenn og kroater var henholdsvis 30 og 25 %. I den andre enden av skalaen – de landene som reduserte avfallsproduksjonen – finner vi blant annet Bulgaria (18 % reduksjon), Estland (17 %), Slovenia (12 %) og Storbritannia (12 %).
  • Norge, Irland og Polen hadde den største nedgangen i kommunalt avfall som ble deponert i perioden 2001–2010.
  • Økt resirkuleringsgrad kan først og fremst tilbakeføres til utviklingen innen resirkulering av materialer, ikke så mye resirkulering av bioavfall.
  • I de landene som har hatt størst framgang når det gjelder å redusere avfallsmengdene som sendes til fyllplasser, og øke resirkuleringsgraden, har man oftest tatt i bruk et bredt spekter av nasjonale og regionale virkemidler. Blant disse virkemidlene er forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall eller kommunalt avfall som ikke er forbehandlet, påbudt kildesortering av kommunalt avfall, økonomiske virkemidler i form av gebyrer på deponering og forbrenning av avfall, samt et renovasjonsavgiftssystem som oppmuntrer til resirkulering.

Bakgrunn

Gjenvinning omfatter materialgjenvinning (for eksempel glass, papir, metall og plast) og komposteringMålet om 50 % resirkulering gjelder EU-medlemsstatene, Norge og Island. Landene kan velge mellom fire forskjellige beregningsmetoder når de rapporterer om etterlevelsen av dette målet. Miljøbyrået har valgt én metode for sin analyse, og det er verdt å merke seg at andre metoder kan gi et annet resultat.

Dessuten bør det anføres at resirkuleringstallene i et par land faktisk kan være høyere enn det som er rapportert, i og med at deres rapporteringsmetoder per i dag ikke omfatter resirkulert emballasjeavfall fra husholdningene. Dessuten kan land som har en svært lav resirkuleringsgrad, søke om å få utsatt fristen for å nå målet.

Den 4 mars 2013 publiserte Eurostat 2011 års kommunale avfallsdata, og tilbød dermed flere analysealternativer. Eurostat bruker litt forskjellige kategorier enn EEA og deres data er dermed ikke direkte sammenlignbare med EEAs analyser.

Permalinks

Geographic coverage

Dokumenter handlinger