Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / Temaer / Klimaendringer / Klimaendringer

Klimaendringer

Endre språk
Klimaendringer finner sted nå: Temperaturene stiger, nedbørsmønstre endrer seg, isbreer og snø smelter, og det globale havnivået stiger. Vi forventer at disse endringene vil fortsette, og at ekstreme værhendelser som medfører problemer som oversvømmelser og tørke, vil inntreffe hyppigere og med større intensitet. Konsekvensene for og sårbarheten av naturen, økonomien og menneskers helse varierer i de ulike regionene, territoriene og økonomiske sektorene i Europa.

Det er svært sannsynlig at det meste av oppvarmingen som har funnet sted siden midten av det 20. århundre skyldes den observerte økningen i konsentrasjonene av klimagasser som er et resultat av utslipp fra menneskelig aktivitet. Den globale temperaturen har steget med om lag 0,8 ºC de siste 150 årene, og den forventes å øke ytterligere.

En økning på over 2 °C i forhold til førindustrielle nivåer vil øke risikoen for at det oppstår farlige endringer i globale og naturlige systemer. De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) har fastsatt et mål om å begrense økningen i global gjennomsnittstemperatur i forhold til førindustriell tid til 2 °C.

Hvordan kan vi klare dette? De globale klimagassutslippene må flate ut i løpet av dette tiåret, og innen 2050 må de reduseres med 50 % i forhold til 1990-nivået. EU støtter et mål om å redusere sine klimagassutslipp med 80 % til 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990-nivået), samtidig som det også vil kreves en innsats fra utviklingslandenes side.

Selv om politikken og innsatsen for å redusere utslippene viser seg å være effektive, vil enkelte klimaendringer uansett være uunngåelige, og det er derfor også behov for strategier og tiltak som setter oss i stand til å tilpasse oss konsekvensene.

Innledning

Konsekvenser og sårbarheter

De største temperaturøkningene i Europa vil komme i det sørlige Europa og i den arktiske region. Nedbørsmengdene vil minke mest i sør og øke i nord og nord-vest. De forventede økningene i intensiteten og hyppigheten av hetebølger og oversvømmelser samt endringer i spredningsmønstre for visse smittsomme sykdommer og pollentyper, medfører negative konsekvenser for menneskers helse.

Klimaendringer legger ytterligere press på økosystemene og fører til at mange plante- og dyrearter forflytter seg nordover og oppover i høyden. De har negative følger for land- og skogbruk, energiproduksjon, reiseliv og infrastruktur generelt.

Blant de europeiske regionene som er særlig sårbare for klimaendringer, finner vi:

  • Sør-Europa og Middelhavsområdet (på grunn av hyppigere hetebølger og tørkeperioder),
  • fjellområder (på grunn av snø- og issmelting),
  • kystområder, deltaer og flomsletter (på grunn av stigende havnivå og hyppigere ekstremnedbørepisoder, oversvømmelser og stormer),
  • Europas nordligste områder og Arktis (på grunn av økende temperaturer og issmelting).

 

Årsaker til menneskeskapt klimaendring

Utslipp av klimagasser skjer som følge av både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet. Den viktigste naturlige klimagassen i atmosfæren er vanndamp. Menneskelig aktivitet fører til utslipp av store mengder andre klimagasser til atmosfæren, slik at konsentrasjonene av disse gassene øker og drivhuseffekten forsterkes, med et varmere klima som resultat.

De viktigste kildene til menneskeskapte klimagasser er:

  • forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) i elektrisitetsproduksjon, transport, industri og husholdninger (CO2),
  • landbruk (CH4) og endringer i arealbruk, f.eks. avskoging (CO2),
  • deponering av avfall (CH4),
  • bruk av fluorholdige gasser i industrien.

EUs politikk

Det finnes en rekke initiativer som har som mål å kutte klimagassutslippene:

  • ratifisering av Kyoto-protokollen, som krever at 15 av EU-medlemsstatene (EU-15) reduserer sine kollektive utslipp i perioden 2008–2012 til 8 % under 1990-nivået,
  • kontinuerlig forbedring av energieffektiviteten til forskjellige typer utstyr og husholdningsapparater,
  • fremme økt bruk av fornybare energikilder som vind-, sol- og vannkraft samt biomasse, og av fornybare transportdrivstoff som biodrivstoff,
  • støtte utviklingen av teknologier for fangst og lagring av CO2-utslipp fra kraftverk og andre større anlegg,
  • bruke kvotehandelssystemet (ETS), som er et av EUs viktigste verktøy for å redusere klimagassutslippene fra industrien.

EUs klima- og energipakke fra 2009 utgjør et bindende regelverk for gjennomføring av 20-20-20-målene innen 2020: reduksjon av EUs klimagassutslipp til minst 20 % under 1990-nivået, 20 % av EUs energiforbruk skal komme fra fornybare ressurser, og 20 % reduksjon av den primære energibruken i forhold til referansebanen.

Tilpasning til klimaendringene blir også integrert i EUs politikk. En omfattende tilpasningsstrategi som styrker Europas motstandsdyktighet mot klimaendringer, vil være på plass innen 2013. I 2012 vil EU lansere et nytt informasjonssystem viet konsekvenser av, sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer.

Les mer om klimapolitikk

EEAs aktiviteter

Ved å gi informasjon om klimaendringene i Europa støtter EEA gjennomføringen av regelverk om reduksjon av og tilpasning til klimaendringer i Europa, evalueringen av EUs politiske tiltak og utviklingen av langsiktige strategier for å redusere og tilpasse seg klimaendringene. EEAs informasjon (data, indikatorer, vurderinger, framskrivninger) fokuserer på reduksjon av klimaendringer (trender innen klimagassutslipp, framskrivninger, politiske tiltak og initiativer) og på konsekvenser av klimaendringene og tilpasningstiltak i Europa. EEA huser det europeiske datasenteret for klimaendringer og vil fra 2012 administrere EUs Clearing-house-mekanisme knyttet til konsekvenser av, sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer.

EEA samarbeider tett med Europakommisjonen (generaldirektoratet for klimatiltak, Det felles forskningssenter, Eurostat), eksperter fra dets europeiske emnesentre for luftforurensning og reduksjon av klimaendringer (ETC/ACM), og om konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og tilpasning (ETC/CCA) samt med landene i EEAs miljønett (Eionet).

Sentrale aktiviteter og produkter omfatter:

  • sammenstilling og publisering av den årlige klimagassrapporten,
  • en årlig vurdering av EU og de europeisk landenes framdrift med hensyn til oppnåelse av målene i Kyoto-avtalen og 2020-målene,
  • en analyse av de positive virkningene av tiltakene mot klimaendringer og luftforurensning,
  • en vurdering av konsekvensene av klimaendringene i Europa,
  • en analyse av spørsmål forbundet med klimaendringer og sektorspesifikk tilpasning, inkludert en oversikt over landenes tilpasningstiltak,
  • en analyse av visse regioners sårbarhet overfor klimaendringer.

EEA er europeisk datasenteret for utslipp av klimagasser og konsekvensene av, sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer, og vil fra 2012 opprettholde og administrere EUs  Clearinghouse-mekanisme knyttet til konsekvenser av, sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer.

Les mer om EEAs virksomhet

Relevante lenker

» Video: Å leve med klimaendringer

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 33066 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100