Fornybar energi: nøkkelen til Europas lavkarbonfremtid

Endre språk
Article Publisert 01.08.2016 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Fremtiden ser lys ut for fornybare energikilder, som spiller en stadig viktigere rolle i Europas forsøk på å redusere sin avhengighet av fossilt brensel. Vi diskuterte mulighetene og utfordringene for ren energi med Mihai Tomescu, en av Miljøbyråets energieksperter.
Foto: Pawel Kazmierczyk

Foto: Pawel Kazmierczyk

Tror du EU kommer til å innfri målet for 2020 om å dekke 20 % av sitt energibehov med fornybar energi?

Sett ut fra hvor langt vi har kommet per i dag, er det sannsynlig at EU vil nå dette målet. EUs forbruk av fornybar energi øker for hvert år og nådde 16 % av sluttforbruket av energi i 2014. Det er høyere enn  skissert for Europa i fornybardirektivet, så vi er i rute per i dag. På nasjonalt plan er bildet noe mer sammensatt, men et stort flertall av medlemsstatene ligger godt an.

Økt bruk av fornybare energikilder har vært gunstig på mange områder. Arbeidet for å nå EUs og medlemsstatenes nasjonale mål betyr at fornybar energi i praksis erstatter fossilt brensel og bygger opp under  en strukturell dreining mot ren energi. Denne lovende utviklingen kan berede grunnen for europeiske selskaper som vil etablere seg i nye globale energisektorer der det forventes vekst. Vi ser også økende interesse for og støtte til rene energikilder i samfunnet generelt — noe som kan bidra til å fremskynde det pågående energiskiftet. På tross av denne positive utviklingen gjenstår det fortsatt mye arbeid hvis energiskiftet skal bli virkelighet.

Kan EU noen gang basere seg utelukkende på fornybar energi eller kommer fossilt brensel alltid til å spille en rolle?

I Paris-avtalen ble verdens land enige om å jobbe mot en lavkarbonfremtid. EU hadde allerede satt seg ambisiøse klimamål, og for å nå de langsiktige målene om avkarbonisering må minst 55 % til 75 % av vårt energibehov være dekket av fornybar energi innen 2050. Det er selvfølgelig utfordrende, men jeg mener det er realistisk.

Fornybare energikilder er nøkkelen til å begrense klimaendringene på lang sikt og kommer til å spille en stadig viktigere rolle i å bedre EUs generelle energisikkerhet. Vi kommer likevel til å trenge fossilt brensel en stund til, selv om vi er i ferd med å bli mindre avhengig av det. I tillegg til den geopolitiske risikoen innebærer fossilt brensel uforholdsmessig store kostnader for samfunnet i form av helse- og miljøskade.

Selv om en fortsatt lav oljepris kan påvirke konkurranseevnen til fornybar energi, er langtidsutsiktene lyse for fornybare energikilder. Teknologi for fornybar energi blir stadig mer konkurransedyktig på pris. Mange steder kan fornybar energi allerede konkurrere på pris med teknologi for fossilt brensel. Dersom energiprisene i tillegg kunne gjenspeile miljøkonsekvensene forbundet med produksjon og bruk av energi på en bedre måte, ville fornybare kilder klart utkonkurrere konvensjonell teknologi.

Har Europa en ledende rolle i utviklingen av rene energikilder?

Som den nyeste EEA-rapporten om bruk av fornybare energikilder i Europa viser, har EU bidratt betydelig til utviklingen av teknologi for fornybar energi på global basis. I perioden 2005–2012 sto Europa for den høyeste andelen av nye globale investeringer i fornybare energikilder og har kun vært forbigått av Kina siden 2013. I 2014 hadde EU-28 størst installert og tilgjengelig kapasitet av solenergi i verden – om lag tre ganger så mye som Kina – og størst vindkraftkapasitet på verdensbasis. Investeringsraten i Europa har imidlertid bremset den siste tiden, mens den har økt i andre deler av verden.

Når det gjelder sysselsetting i fornybarsektoren, er EU en av de viktigste aktørene globalt. I 2014 hadde Europa det nest høyeste sysselsettingsnivået i verden på dette området, etter Brasil. De største arbeidsgiverne i EUs fornybarsektor finner vi i innen vindkraft, solenergi og biomasseproduksjon. Arbeidsplasser har forsvunnet i solenergi- og vindkraftbedrifter etter hvert som konkurransen fra Kina har økt. På tross av dette har EU-28 per i dag en større andel av arbeidsstyrken i fornybar energi enn Kina.

Hva blir utfordringene i tiden fremover?

For det første er situasjonen for fornybar energi i rask endring på verdensbasis. Dersom Europa skal beholde fordelen ved å være først på markedet, må engasjementet opprettholdes. I den senere tid har forskning og utvikling innen fornybar energi stagnert, noe som tyder på at man står i fare for å gå glipp av morgendagens teknologiske gjennombrudd. I den forbindelse anbefaler Det internasjonale energibyrået å tredoble dagens FoU-investeringer i ren energi.

I tillegg må det skje endringer på EUs indre energimarked for å gjøre det mer effektivt og sette det i stand til å håndtere et økende antall variable fornybare energikilder. Variable fornybare energikilder som solenergi og vindkraft tilfører strømnettet energi når vær og klima tillater det. Under det gjeldende markedsregimet klarer ikke disse energikildene å etablere et anstendig prisnivå. Dette vil vi måtte gjøre noe med i fremtiden. Forbedringer i effektivitet, overføring, grenseoverskridende samtrafikk, energilagring og en mer aktiv håndtering av etterspørsel vil også være viktig for energiskiftet.

Hvordan sikrer Miljøbyrået en mer effektiv bruk av fornybar energi?

Vi foretar jevnlig vurderinger av hvordan vi ligger an i forhold til EU-målene, og støtter beslutningstakere i Europa. Våre rapporter er også en beskrivelse av den nåværende tilstanden, og vi fungerer som en utvekslingsmekanisme ("clearing house") for medlemsstatene gjennom det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet) på årlig basis, ved å identifisere og diskutere problemstillinger knyttet til fornybar energi.

 

Mihai Tomescu

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100