Klimaendringene utgjør en stadig alvorligere risiko for økosystemer, menneskers helse og økonomien i Europa.

Endre språk
Nyheter Publisert 25.01.2017 Sist endret 17.02.2017 - 15:50
Europas regioner står overfor stigende havnivåer og mer ekstremvær, som hyppigere og mer intense hetebølger og episoder med flom, tørke eller storm på grunn av klimaendringene, ifølge en rapport som Det europeiske miljøbyrå offentliggjør i dag. Rapporten vurderer de siste trendene og prognosene for klimaendringer i Europa og konsekvensene av dem, og finner at bedre og mer fleksible tilpasningsstrategier, retningslinjer og tiltak vil bli avgjørende for å redusere disse konsekvensene.

Klimaendringene vil fortsette i mange tiår. Omfanget av klimaendringene og av konsekvensene av dem vil avhenge av hvor effektivt vi klarer å gjennomføre våre globale avtaler om å kutte klimagassutslippene, men også av at vi sørger for å ha de rette tilpasningsstrategiene og retningslinjene på plass for å redusere risikoene som dagens klimahendelser og prognosene representerer.

Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør

De observerte klimaendringene har allerede omfattende konsekvenser for økosystemer, økonomien og menneskers helse og velferd i Europa, ifølge rapporten Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016. Det settes stadig nye rekorder for globale og europeiske temperaturer, havnivåer og redusert havis i Arktis. Nedbørsmønstrene endrer seg og fører til at Europas våte regioner generelt blir våtere og tørre regioner tørrere. Isbreenes volum minsker og snødekket reduseres. Samtidig øker klimarelaterte ekstremhendelser som hetebølger, ekstrem nedbør og tørke både i hyppighet og intensitet i mange regioner. Bedre klimaprognoser dokumenterer ytterligere at klimarelaterte ekstremhendelser vil øke i mange regioner.

– Klimaendringene vil fortsette i mange tiår. Omfanget av klimaendringene og av konsekvensene av dem vil avhenge av hvor effektivt vi klarer å gjennomføre våre globale avtaler om å kutte klimagassutslippene, men også av at vi sørger for å ha de rette tilpasningsstrategiene og retningslinjene på plass for å redusere risikoene som dagens klimahendelser og prognosene representerer, sier Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør.

“Hotspots” når det gjelder klimaendringer

Alle regionene i Europa er sårbare overfor klimaendringer, men konsekvensene vil bli større i enkelte regioner enn i andre. Sør- og Sørøst-Europa forventes å bli et såkalt “hotspot” når det gjelder klimaendringer, da vi her sannsynligvis kommer til å få de fleste negative konsekvensene av klimaendringer. Denne regionen opplever allerede en stor økning i forekomsten av episoder med ekstrem hete, reduserte nedbørsmengder og lite vannføring i elvene, noe som igjen øker risikoen for alvorlig tørke, reduserte avlinger, tap av biologisk mangfold og skogbrann. Hyppigere hetebølger og endringer i utbredelsen av klimasensitive infeksjonssykdommer forventes å øke risikoen for menneskers helse og velferd.

Kystområder og flomsletter i de vestlige delene av Europa betraktes også som hotspots ettersom de står overfor økt risiko for flom grunnet stigende havnivåer og en mulig økning i forekomsten av stormflod. Klimaendringer fører også til store forandringer i økosystemene i havet som følge av forsuring, oppvarming og utvidelse av oksygenfattige eller døde soner.

Økosystemene og menneskelige aktiviteter i Arktis vil også bli sterkt påvirket, særlig på grunn den raske økningen i luft- og havtemperaturer som fører til at land- og havis smelter.

Selv om enkelte regioner også kan oppleve noen positive virkninger, som gunstigere vilkår for jordbruket i deler av Nord-Europa, vil de fleste regionene og sektorene påvirkes negativt.

Økosystemer, menneskers helse og økonomien

Økosystemer og verneområder i hele Europa står under press fra klimaendringer og andre stressfaktorer, for eksempel arealbruksendringer. Rapporten setter søkelyset på at konsekvensene av klimaendringene utgjør en trussel mot det biologiske mangfold både på land og i sjø. For mange dyre- og plantearter har livssyklusen blitt endret, de migrerer nordover og høyere opp, mens ulike invaderende arter har etablert seg eller ekspandert utenfor sitt opprinnelige område. Også marine arter, herunder kommersielt viktige fiskebestander, migrerer nordover. Disse endringene påvirker ulike økosystemtjenester og økonomiske sektorer som landbruk, skogbruk og fiske.

De viktigste helsekonsekvensene av klimaendringene er knyttet til ekstremværhendelser, endringer i utbredelsen av klimasensitive sykdommer og endringer i miljømessige og sosiale forhold. Det siste tiåret har millioner av mennesker i Europa som bor langs elver og vassdrag og langs kysten, opplevd flom. Helsekonsekvensene kan være fysiske, med skader, infeksjoner og eksponering for farlige kjemikalier, eller psykiske, og gå ut over den mentale helsen. Hetebølger forekommer hyppigere og er mer intense og har ført til at titusenvis av mennesker i Europa har lidt en for tidlig død. Denne trenden forventes å øke og bli mer intens, med mindre det treffes hensiktsmessige tilpasningstiltak. Spredningen av ulike flåttarter, asiatisk tigermygg og andre sykdomsbærere øker risikoen for borreliose, flåttbåren encefalitt, West Nile-feber, denguefeber, chikungunya og leishmaniasis.

De økonomiske kostnadene av klimaendringene kan bli svært høye. Klimarelaterte ekstremhendelser har siden 1980 gitt EEAs medlemsland økonomiske tap på over 400 milliarder euro. Tilgjengelige anslag over framtidige kostnader ved klimaendringene i Europa tar hensyn bare til noen få sektorer og er svært usikre. Likevel er kostnadsprognosene for skader som skyldes klimaendringer, høyest i middelhavsregionen. Europa påvirkes også av klimaendringer som skjer utenfor Europa, gjennom handel, gjennom infrastrukturrisiko, geopolitisk risiko og sikkerhetsrisiko og gjennom migrasjon.

Økt satsing på tilpasning og kunnskap

Integreringen av klimaendringene i andre strategier går framover, men mer kan gjøres. Andre mulige tiltak omfatter en mer helhetlig politikk på tvers av ulike politikkområder og styringsnivåer (på EU-plan og på overnasjonalt, nasjonalt og lokalt plan), mer fleksible tilnærminger til risikostyring og en kombinasjon av teknologiske løsninger, økosystembaserte metoder og “myke” tiltak.

Utviklingen og bruken av klima- og tilpasningstjenester øker i Europa. Vi trenger mer kunnskap på mange områder, for eksempel om sårbarhets- og risikovurderinger på ulike nivåer og om overvåking, rapportering og evaluering av tilpasningstiltak, kostnadene og fordelene ved disse, og synergier og kompromisser i forhold til politikken på andre områder.

Bakgrunn

Denne rapporten er en indikatorbasert vurdering av klimaendringene vi har sett så langt og klimaendringene vi etter prognosene vil få, og hva de vil medføre for økosystemene og for samfunnet. Den behandler også samfunnets sårbarhet overfor disse konsekvensene, og utviklingen av tilpasningsstrategier og kunnskapsgrunnlaget disse strategiene er basert på.

Rapporten er utarbeidet av EEA i samarbeid med Europakommisjonens Felles forskningssenter, Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer, Verdens helseorganisasjons regionkontor for Europa og tre europeiske emnesentre (ETC-CCA, ETC-BD, ETC-ICM). Dette er den fjerde rapporten i serien “Climate change, impacts and vulnerability in Europe”, som kommer ut hvert fjerde år. Denne utgaven har som mål å bidra til gjennomføringen og revisjonen av EUs tilpasningsstrategi, som ble vedtatt i 2013 og gjelder fram til 2018, og til utarbeidelsen av nasjonale og overnasjonale tilpasningsstrategier og -planer.

Relatert innhold

Beslektede publikasjoner

Se også

Understøttende tall

Temporal coverage

Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100