EEA Miljø-signaler 2009, viktige miljøspørsmål som Europa står overfor

Endre språk
Publikasjon Opprettet 09.01.2009 Publisert 09.01.2009
Merk: nye versjoner er tilgjengelige!
Cover Image
Downloading: PDF document icon EEA-Signals-2009-NO-web.pdf — PDF document, 3.75 MB (3931722 bytes)
Endre språk
Publikasjon Opprettet 09.01.2009 Publisert 09.01.2009
EEA SIGNALS 2009

Download

See additional files

Ordreinformasjon

Order a printed copy on the EU Publications website

: 978-92-9167-979-9
: TH-AP-08-001-NO-C

Additional Files

Se eldre versjoner.

Relatert innhold

Brukte tall

The location and levels of ozone at air quality monitoring stations in Brussels on Sunday 27 July 2008 When the ozone reading is above safe levels a red triangle is displayed and the local government must notify the public and suggest precautions.
Gaps between EU Kyoto and burden-sharing targets and projections for 2010 for the EU-15 Get us to Kyoto on time Emissions from the EU-15 were 3 % below 'base year' levels in 2006, according to the latest EEA data
Export of colour television sets from the EU-25 to Africa, Asia, the Middle East, United States and other European countries, 2005
Scientifically recommended catch levels (based on ICES advice), agreed total allowable catch (TAC) and actual catch in the fishing areas around Bornholm, in the years 1989-2007 In almost every year when the cod stock has been assessed, the TAC has been set higher than the recommended level
Area of origin of the terrestrial and freshwater species listed as worst invasive species threatening biodiversity in Europe
Estimates of the extent of hypoxia and anoxia in Autumn 2007. Hypoxia = oxygen content less than 2 ml/l Anoxia = oxygen content nil; often with presence of hydrogen sulphide-which reacts with oxygen to produce sulphate
Establishment in the pan-European region of the worst invasive alien species threatening biodiversity (all ecosystems) Abstract: Not all invasive alien species are equally harmful to native biodiversity
Final energy consumption of biofuels — as % of final energy consumption in road transport fuels, EU-27
Developments in shipments of paper waste as an example of non-hazardous wastes out and within the EU from 1995 to 2007 The EU a common market for waste Within the EU it is possible to ship all kinds of wastes for disposal or recovery between Member States

Nyheter og artikler

Vožnja prema električnoj budućnosti? Na europskim cestama u tijeku je tiha promjena. Očekuje se da će se u cijeloj Europi povećati upotreba električnih vozila. Zahvaljujući tom pomaku, mogao bi se utrti put zelenijem sustavu cestovnog prijevoza, ali bi isto tako mogao predstavljati izazov za ispunjenje potražnje za energijom i ulaganja u potrebnu infrastrukturu.
Razgovor – Od energetske učinkovitosti svi ćemo imati koristi Moguće koristi od poboljšanja energetske učinkovitosti znatne su – ne samo u smislu uštede energije i borbe protiv klimatskih promjena, već i u smislu doprinosa nizu ostalih popratnih koristi, uključujući poboljšanje zdravlja ljudi i stvaranja radnih mjesta. Pitali smo Tima Farrella, višeg savjetnika u kopenhaškom Centru za energetsku učinkovitost, što je najbolje za poticanje energetske učinkovitosti. Naglasio je da su neke od ključnih sastavnica uspjeha ciljne mjere politike i dovoljno sredstava za podupiranje provedbe i usklađenosti.
Ostvarivanje čiste održive energije Ulaganje u čistu energiju mora se ostvarivati usporedno s energetskom učinkovitosti i uštedama energije. Inovativna rješenja mogu iz temelja promijeniti način proizvodnje, skladištenja, prijenosa i upotrebe energije. Prijelaz s fosilnih goriva na obnovljivu i čistu energiju može kratkoročno utjecati na zajednice ovisne o fosilnim gorivima. Zahvaljujući usmjerenim politikama i ulaganjima u nove profesionalne vještine, čista energija može stvoriti nove gospodarske mogućnosti.
Razgovor – Uzgoj hrane ili goriva na našem zemljištu? Prije samo desetak godina proizvodnja biogoriva iz biljaka proglašena je ekološkom alternativom fosilnim gorivima. Odnedavno se smatra da predstavlja konkurenciju proizvodnji hrane i da nije uvijek učinkovito rješenje za smanjenje emisija stakleničkih plinova ili onečišćivača zraka. Razgovarali smo s Irinom Maltsoglou, službenicom za prirodne resurse u Organizaciji za hranu i poljoprivredu Ujedinjenih naroda (FAO), o proizvodnji biogoriva i poljoprivredi te o tome može li se učiniti održivom i kako.
Energija i klimatske promjene Ublažavanje klimatskih promjena i prilagodba njima ključni su izazovi 21. stoljeća. U središtu je tih izazova pitanje energije – točnije, naša ukupna potrošnja energije i ovisnost o fosilnim gorivima. Za uspješnost u ograničavanju globalnog zatopljenja, svijet žurno treba učinkovito upotrebljavati energiju uz prihvaćanje čistih izvora energije za pokretanje, grijanje i hlađenje predmeta. Politike Europske unije imaju važnu ulogu u olakšavanju toga energetskog prijelaza.
Energija u Europi – stanje stvari Europske zemlje danas troše manje energije nego prije deset godina, uglavnom zbog dobitaka u području energetske učinkovitosti. Europa se isto tako manje oslanja na fosilna goriva zbog energetskih ušteda i zbog činjenice da je brže od očekivanja počela prihvaćati obnovljive izvore energije. U desetljeću od 2005. do 2015. udjel obnovljivih izvora energije u ukupnoj potrošnji energije u EU-u gotovo se udvostručio, i to s 9 % na gotovo 17 %. Neki sektori i neke zemlje predvode put prema upotrebi čiste energije. Unatoč njihovu sve manjem udjelu na tržištu, fosilna su goriva i dalje glavni izvor energije u Europi.
Driving to an electric future? A quiet change is under way on European roads. The use of electric vehicles is projected to take off across Europe. It is a move that could help pave the way to a greener road transport system, but one that could pose challenges in meeting energy demand and investing in relevant infrastructure.
Interview — Energy efficiency benefits us all Potential gains from improving energy efficiency are substantial — not only in terms of saving energy and combating climate change, but also in terms of contributing to an array of other co-benefits, including improving human health and creating jobs. We asked Tim Farrell, Senior Advisor at the Copenhagen Centre on Energy Efficiency, what works best when it comes to boosting energy efficiency. He stressed that targeted policy measures and sufficient resources to support implementation and compliance are among a number of critical ingredients for success.
Fra produksjon til avfall: matsystemet Som følge av befolkningsvekst, livsstilsendringer og et økt personlig forbruk bruker vi stadig mer naturressurser. For å håndtere vårt ikke-bærekraftige forbruk må vi se på hele ressurssystemet, inklusive produksjonsmetoder, etterspørselsmønstre og forsyningskjeder. Her ser vi nærmere på mat.
En ressurseffektiv, grønn og sirkulær økonomi Velferden vår er basert på utnyttelsen av naturressurser. Vi utvinner ressurser og omdanner dem til mat, bygninger, møbler, elektronisk utstyr, klær osv. Likevel har vi et ressursforbruk som overgår miljøets evne til å fornye ressursene og sørge for oss. Hvordan kan vi sikre samfunnets velferd på lang sikt? Et viktig bidrag vil være å gjøre økonomien grønnere.
Grunnleggende samfunnsøkonomi og miljøet I mars 2014 ble Paris i Frankrike berørt av høye forekomster av svevestøv, og i flere dager var det strenge kjørerestriksjoner for privatbiler. På den andre siden av kloden lanserte et kinesisk selskap et nytt produkt: smog-forsikring for innenlandsreisende som fikk oppholdet sitt ødelagt grunnet dårlig luftkvalitet. Så hvor mye er ren luft verdt? Kan samfunnsøkonomi være til hjelp for å redusere forurensningen? La oss se litt nærmere på enkelte grunnleggende økonomiske begreper.
Tørke og overforbruk av vann i Europa Fra golfbaner til bøker, olivenolje til ferier – alle de varene og tjenestene vi er avhengige av, i tillegg til mange av våre daglige aktiviteter, krever en livsviktig ressurs: vann. En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) bekrefter at vannforbruket i mange deler av Europa ikke er bærekraftig, og anbefaler en ny tilnærming til forvaltningen av vannressursene.
"Every breath you take" - Luftkvaliteten i Europa * Personene i denne fortellingen er oppdiktet. Dataene er imidlertid reelle. Historien finner sted 27. juli 2008, da det ble sendt ut varsel om dårlig luftkvalitet i Brussel
Ikke i min bakgård — Internasjonal avfallstransport og miljøet Avfall uten grenser: Zhang Guofu (35) tjener EUR 700 i måneden, som er en høy inntekt i Kinas provinser, på å sortere avfall som bl.a. omfatter handleposer fra en britisk supermarkedkjede og engelskspråklige DVDer. Sannheten er at avfall som kastes i et søppelspann i London, lett kan ende opp 8 000 km borte på et gjenvinningsanlegg ved Perleflodens delta.

Related infographics

Forhindre energitap
Plantegning for ren, fornybar energi
Ladetid for kjøretur på 100 km Det er flere måter elektriske kjøretøy kan lades med stikkontaktlading på. Fire lade-«modus» er vanligvis tilgjengelig. Hver av dem kan involvere forskjellige kombinasjoner av effektnivået som leveres av ladestasjonen (betegnet i kW), typen elektrisk strøm (veksel- eller likestrøm) og typen plugg. Effektnivået fra ladekilden avhenger av både spenningen og maks strøm fra strømforsyningen.
CO2 -utslipp gjennom livssyklusen for forskjellige kjøretøy og typer drivstof Kjøretøy drevet av elektrisitet er generelt mer energieffektive enn de som drives av fossile brennstoffer. Avhengig av hvor elektrisiteten produseres, kan økt bruk av batteridrevne elektriske biler resultere i betraktelig lavere CO2 -utslipp og luftforurensende nitrogenoksider og finstøv som har blitt hovedårsakene til luftkvalitetsproblemene i mange av Europas byer.
Biobrensel i Europa Biobrensel er flytende eller gassaktige brennstoffer laget av biomasse, som består av planter eller plantebaserte materialer. De fungerer som alternativer til fossile brennstoffer – spesielt i transportsektoren. Førstegenerasjons biobrensel produseres fra matplanter som mais, sukkerrør og soyabønner. Andregenerasjons biobrensel lages fra råstoff som generelt ikke kommer fra matplanter og ikke er egnet till menneskelig føde. Disse inkluderer brukt matolje og avfall fra landbruk og skogbruk.
Energi og reduksjon av klimaendringer Globalt er energibruk den største kilden til menneskelig klimagassutslipp. Ca. to tredjedeler av det globale klimagassutslippet har sammenheng med bruk av fossile brennstoffer for energi til oppvarming, elektrisitet, transport og industri. Paris-avtalen setter et langtidsmål for å begrense økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 °C over førindustrielle nivåer, mens man sikter mot å begrense økningen til 1,5 °C. Vitenskapelige undersøkelser viser at om vi skal øke sjansene våre for å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 2 °C, må globale utslipp nå toppen i 2020 og så begynne å avta. De globale utslippene må være 40–70 % lavere i 2050 enn i 2010 og de må falle nær null – eller lavere – innen 2100.
Energi i Europa: Status Europeiske land forbruker mindre energi enn de gjorde for 10 år siden, hovedsakelig pga. forbedret energieffektivitet. Europa avhenger også mindre av fossile brennstoffer pga. energisparing og et raskere enn forventet opptak av fornybar energi. Noen sektorer og land leder veien mot ren energi. Til tross for deres fallende bidrag, fortsetter fossile brennstoffer å være den dominerende energikilden i Europa.

Se også

Milijøsignaler - Liv i et klima i endring Miljøsignaler er en årlig publikasjon fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) som inneholder en kort oversikt over problemstillinger som har betydning både for den miljøpolitiske debatten og for folk flest. Miljøsignaler 2015 setter fokus på klimaendringene. Klimaet er i endring. Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, havnivået stiger, nedbørsmønstrene endrer seg, og ekstremværhendelsene har blitt hyppigere og alvorligere. I en rekke korte artikler og intervjuer gir Miljøsignaler 2015 en oversikt over årsakene til klimaendringene og hva klimaendringene innebærer for menneskers helse, miljøet og økonomien.
Milijøsignaler 2018 Europe's rivers, lakes and seas are under pressure from pollution, over-exploitation and climate change. How can we ensure a sustainable use of this vital resource?
Infografikk
Milijøsignaler 2017
Quiz
Survey
Signals 2017 - online survey
Full report
Articles
Milijøsignaler 2014
Tim Farrell
Hans Bruyninckx EEA Executive Director
Istanbul
Irini Maltsoglou

Geographic coverage

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
Dokumenter handlinger

For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/publications/signals-2009 or scan the QR code.

PDF generated on 30.03.2020 - 11:58

EEA Page URL QR
The EEA is an agency of the European Union

Engineered by: EEA Web Team

Software updated on 24 March 2020 13:08 from version 20.3.11

Software version: EEA Plone KGS 20.3.24

Kode for utviklere

Systems Status

Juridiske merknader

Creative commons license

CMS logg inn