Utvikling fra avfallshåndtering mot en grønn økonomi

Endre språk
Article Publisert 11.04.2016 Sist endret 15.09.2016 - 10:50
Vår nåværende ressursbruk er ikke bærekraftig og legger press på planeten vår. Vi må legge til rette for en overgang mot en sirkulær, grønn økonomi ved å ta et steg videre fra retningslinjer for avfall og fokusere på økologisk design, innovasjon og investeringer. Forskning kan ikke bare skape innovasjon innen produksjon, men også innen forretningsmodeller og finansmekanismer.

 Image © © Nikolaos Kalkounos, Picture2050 /EEA

Den 2. desember 2015 forslo Europakommisjonen en ny lovgivningspakke om sirkulær økonomi. Pakken dekker forskjellige trinn av et produkts utvidede livssyklus fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering og markedet for returråvarer. De foreslåtte tiltakene er designet for å gagne både miljøet og økonomien, og å utvinne maksimal verdi og bruk fra alle råvarer, produkter og avfall, noe som gir energibesparelser og mindre utslipp av klimagasser.

I løpet av det siste tiåret har lovgivning for å beskytte miljøet utviklet seg fra av væretemaspesifikk  til  å bli mer integrert og systematisk. Pakken for sirkulær økonomi er et av de siste eksemplene på slike integrerte politiske tiltak og er unektelig et betydelig steg mot EUs målsetning om å «leve godt innen planetens økologiske grenser».

Rapporten Miljøstatus i Europa   2015 (SOER2015) fremhever utfordringen for økt bærekraft som vi møter i dag. Vi forbruker og utvinner flere ressurser, både i Europa og i verden generelt, enn planeten kan re-produsere på et gitt tidspunkt. På den ene siden bidrar økonomiske aktiviteter til menneskelig velferd og reduksjon av fattigdom. På den andre siden forurenser de miljøet, skader planeten ogskader helsen vår mens de svekker planetens evne til å forsørge oss. Klimaendringene og forventet befolkningsvekst øker nødvendigheten av omfattende og umiddelbar handling.

Selv om ingen land har klart å både «leve godt» og innen sine naturlige grenser  til nå, er det noen oppmuntrende tegn. EU har startet å bryte linjen mellom økonomisk vekst og forbruk av energi og materialer. Europeere resirkulerer en større del av kommunalt avfall og sender mindre til fyllinger. Økoindustrier (f.eks. arbeid med fornybar energi, avløpsvannbehandling, bekjempelse av luftforurensning, osv.) har hatt betydelig vekst i løpet av det siste tiåret og har skapt arbeidsplasser til tross for økonomisk nedgang for få år siden.

Redusere avhengighet av råvarer

En sirkulær økonomi fokuserer på  å redusere «tilførselen» av nye ressurser, spesielt ikke-fornybare ressurser, for å bruke, gjenbruke og valorisere ressursene i økonomien i så stor grad som mulig, og å minimere «utstrømmingen» av utslipp og avfall.

Meldingen er klar: potensielle reduksjoner av avfall kan generere store gevinster for økonomien og menneskelig helse. Å holde ressurser som allerede er utvunnet i bruk, vil ikke bare redusere avhengighet av råvarer (utvunnet i landet eller importert), men vil også øke konkurranseevnen mens det miljømessige trykket reduseres. En innledende analyse fra EEA viser at europeiske land allerede implementerer tiltak for å forbedre ressurseffektiviteten, hovedsakelig på grunn av økonomiske bekymringer knyttet til ressursavhengighet.

Avfallsforebygging, resirkulering og bedre avfallshåndtering generelt sett er unektelig vesentlige for å minimere materialstrømmene inn i og ut av økonomien. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å stenge av materialesløyfen for å forhindre ytterligere innvirkning på miljøet og menneskers helse og velvære. Tilnærminger innen sirkulær økonomi må gå utover avfallshåndtering, og lette en overgang til grønn økonomi. Vi må revurdere måten vi produserer, forbruker og kvitter oss med produkter.

Frigøring av potensialet for økologisk design

For det første er økologisk design nødvendig for å øke resirkuleringspotensiale og forlenge levetiden til produkter. Vi kan designe produkter på en måte som gjør det enkelt å reparere dem, bare skifte ut ødelagte deler og få komponentene sortert enkelt for optimal resirkulering.

Vi må også vurdere helse- og miljøaspektene for materialene vi bruker i produktene. Økologisk design kan på samme måte erstatte materialer med høy miljøbelastning med bedre alternativer. For eksempel er det åpenbart at eksponering for farlige kjemikalier er et alvorlig helseproblem. Vi kan ta i bruk sykluser med rene materialer for å forhindre at mennesker eksponeres for farlige stoffer og for å beskytte økosystemer fra kjemisk forurensning.

På lignende måte kan bio-baserte materialer, slik som tre, avlinger eller fiber, brukes til et stort antall produkter og energibehov. Potensialet for en overgang til bio-baserte materialer bør imidlertid analyseres i relasjon til deres økosystem- og helseeffekter. Det er for eksempel grenser for utnyttelselsen av skoger og brenning av tre for energi kan forverre luftkvalitet.

Investeringer for å fremme innovasjon

Økologisk innovasjon og forskning som fremmer innovative løsninger er viktige for en overgang til en sirkulær økonomi. Innovasjon er ikke bare begrenset til produksjonsprosesser. Nye forretningsmodeller kan oppmuntres og støttes. Det er allerede mange eksempler på innovative løsninger som gir tjenester fremfor å selge produkter: du trenger for eksempel ikke en bil for å dekke transportbehovene dine. Slike samarbeidsmodeller for bedrifter som fokuserer på forsyning av tjenester kan dra nytte av nye finansieringsmekanismer ettersom investering og fortjeneste følger et annet tidsmønster.

Økologisk innovasjon i Europa støttes allerede fra offentlige midler , men de kan gis en enda større rolle enn de har i dag. Investeringer i infrastruktur, forskning og byer kunne alle vært rettet inn mot forenkling av overgangen til en grønn økonomi. En sterk forpliktelse til bærekraftighet støttet av et klart økonomisk og lovgivningsmessig rammeverk gir de riktige signaler til alle interessenter.

Det er åpenbart av overgang mot en grønn, sirkulær økonomi vil gi fordeler til noen grupper og sektorer mens andre settes under press. Beslutningstakere må ta hensyn til avveininger rundt egenkapital, både innen Europa og globalt, og tilby støttetiltak for å forenkle og styre det samfunnsøkonomiske behovet for overgang.

 

Hans Bruyninckx

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået

Lederartikkel publisert i utgavenr. 2016/1 av nyhetsbrevet fra Det europeiske miljøbyrået, mars 2016

 


 

Geographic coverage

Austria, Belgium, Bulgaria, Croatia, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Iceland, Ireland, Italy, Latvia, Liechtenstein, Lithuania, Luxembourg, Malta, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom
Dokumenter handlinger
arkivert under:
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100