neste
forrige
elementer

EEA MILJØSIGNALER 2010 - Biologisk mangfold, klimaendringer og deg (NO)

Endre språk
Publikasjon Opprettet 08.03.2010 Publisert 22.03.2010
Merk: nye versjoner er tilgjengelige!
Cover Image
Denne utgaven av Miljøsignaler tar oss med på en reise i vannets løp – fra isbreene i Alpene til permafrosten i Arktis og videre til Gangesdeltaet. Reisen tar oss til fjerne og nære steder. Vi ser på faktorene som er grunnleggende for selve livet, nemlig vann, jord og luft og dyre- og planteliv.
Downloading: PDF document icon Signals2010-NO.pdf — PDF document, 5.07 MB (5314795 bytes)
Endre språk
Publikasjon Opprettet 08.03.2010 Publisert 22.03.2010
Denne utgaven av Miljøsignaler tar oss med på en reise i vannets løp – fra isbreene i Alpene til permafrosten i Arktis og videre til Gangesdeltaet. Reisen tar oss til fjerne og nære steder. Vi ser på faktorene som er grunnleggende for selve livet, nemlig vann, jord og luft og dyre- og planteliv.

Download

See additional files

Ordreinformasjon

Order a printed copy on the EU Publications website

: 978-92-9213-089-3
: TH-AP-10-001-NO-C

Additional Files

Se eldre versjoner.

Relatert innhold

Nyheter og artikler

Vožnja prema električnoj budućnosti? Na europskim cestama u tijeku je tiha promjena. Očekuje se da će se u cijeloj Europi povećati upotreba električnih vozila. Zahvaljujući tom pomaku, mogao bi se utrti put zelenijem sustavu cestovnog prijevoza, ali bi isto tako mogao predstavljati izazov za ispunjenje potražnje za energijom i ulaganja u potrebnu infrastrukturu.
Global and local: secure and affordable energy Energy is a commodity traded in global markets. Lack of access to affordable energy sources, disruptions in energy flows, high import dependency and wild fluctuations in prices are all seen as potential weaknesses, impacting the economy and, consequently, the economic and social wellbeing of the communities affected. Can boosting the renewable energy capacity across Europe and the world change the rules of global energy politics? How does the EU’s Energy Union contribute?
Fra produksjon til avfall: matsystemet Som følge av befolkningsvekst, livsstilsendringer og et økt personlig forbruk bruker vi stadig mer naturressurser. For å håndtere vårt ikke-bærekraftige forbruk må vi se på hele ressurssystemet, inklusive produksjonsmetoder, etterspørselsmønstre og forsyningskjeder. Her ser vi nærmere på mat.
En ressurseffektiv, grønn og sirkulær økonomi Velferden vår er basert på utnyttelsen av naturressurser. Vi utvinner ressurser og omdanner dem til mat, bygninger, møbler, elektronisk utstyr, klær osv. Likevel har vi et ressursforbruk som overgår miljøets evne til å fornye ressursene og sørge for oss. Hvordan kan vi sikre samfunnets velferd på lang sikt? Et viktig bidrag vil være å gjøre økonomien grønnere.
Grunnleggende samfunnsøkonomi og miljøet I mars 2014 ble Paris i Frankrike berørt av høye forekomster av svevestøv, og i flere dager var det strenge kjørerestriksjoner for privatbiler. På den andre siden av kloden lanserte et kinesisk selskap et nytt produkt: smog-forsikring for innenlandsreisende som fikk oppholdet sitt ødelagt grunnet dårlig luftkvalitet. Så hvor mye er ren luft verdt? Kan samfunnsøkonomi være til hjelp for å redusere forurensningen? La oss se litt nærmere på enkelte grunnleggende økonomiske begreper.
Biologisk mangfold, klimaendringer og deg EEA Signaler 2010: historier om mennesker og deres miljø

Related infographics

Forhindre energitap
Plantegning for ren, fornybar energi
Ladetid for kjøretur på 100 km Det er flere måter elektriske kjøretøy kan lades med stikkontaktlading på. Fire lade-«modus» er vanligvis tilgjengelig. Hver av dem kan involvere forskjellige kombinasjoner av effektnivået som leveres av ladestasjonen (betegnet i kW), typen elektrisk strøm (veksel- eller likestrøm) og typen plugg. Effektnivået fra ladekilden avhenger av både spenningen og maks strøm fra strømforsyningen.
CO2 -utslipp gjennom livssyklusen for forskjellige kjøretøy og typer drivstof Kjøretøy drevet av elektrisitet er generelt mer energieffektive enn de som drives av fossile brennstoffer. Avhengig av hvor elektrisiteten produseres, kan økt bruk av batteridrevne elektriske biler resultere i betraktelig lavere CO2 -utslipp og luftforurensende nitrogenoksider og finstøv som har blitt hovedårsakene til luftkvalitetsproblemene i mange av Europas byer.
Biobrensel i Europa Biobrensel er flytende eller gassaktige brennstoffer laget av biomasse, som består av planter eller plantebaserte materialer. De fungerer som alternativer til fossile brennstoffer – spesielt i transportsektoren. Førstegenerasjons biobrensel produseres fra matplanter som mais, sukkerrør og soyabønner. Andregenerasjons biobrensel lages fra råstoff som generelt ikke kommer fra matplanter og ikke er egnet till menneskelig føde. Disse inkluderer brukt matolje og avfall fra landbruk og skogbruk.
Energi og reduksjon av klimaendringer Globalt er energibruk den største kilden til menneskelig klimagassutslipp. Ca. to tredjedeler av det globale klimagassutslippet har sammenheng med bruk av fossile brennstoffer for energi til oppvarming, elektrisitet, transport og industri. Paris-avtalen setter et langtidsmål for å begrense økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 °C over førindustrielle nivåer, mens man sikter mot å begrense økningen til 1,5 °C. Vitenskapelige undersøkelser viser at om vi skal øke sjansene våre for å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 2 °C, må globale utslipp nå toppen i 2020 og så begynne å avta. De globale utslippene må være 40–70 % lavere i 2050 enn i 2010 og de må falle nær null – eller lavere – innen 2100.
Energi i Europa: Status Europeiske land forbruker mindre energi enn de gjorde for 10 år siden, hovedsakelig pga. forbedret energieffektivitet. Europa avhenger også mindre av fossile brennstoffer pga. energisparing og et raskere enn forventet opptak av fornybar energi. Noen sektorer og land leder veien mot ren energi. Til tross for deres fallende bidrag, fortsetter fossile brennstoffer å være den dominerende energikilden i Europa.

Se også

Milijøsignaler - Liv i et klima i endring Miljøsignaler er en årlig publikasjon fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) som inneholder en kort oversikt over problemstillinger som har betydning både for den miljøpolitiske debatten og for folk flest. Miljøsignaler 2015 setter fokus på klimaendringene. Klimaet er i endring. Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, havnivået stiger, nedbørsmønstrene endrer seg, og ekstremværhendelsene har blitt hyppigere og alvorligere. I en rekke korte artikler og intervjuer gir Miljøsignaler 2015 en oversikt over årsakene til klimaendringene og hva klimaendringene innebærer for menneskers helse, miljøet og økonomien.
Milijøsignaler 2018 Europe's rivers, lakes and seas are under pressure from pollution, over-exploitation and climate change. How can we ensure a sustainable use of this vital resource?
Infografikk
Milijøsignaler 2017
Quiz
Survey
Signals 2017 - online survey
Full report
Milijøsignaler 2014
Archived
One degree matters — Full documentary film 'One degree matters' follows social and business leaders as they travel to Greenland and experience for themselves the dramatic effects of the melting of the ice cap and come to understand the planetary effects of climate change and the impacts these will have on society and the economy. The film brings to the screen the latest science from the Arctic and shows why a further rise in global temperature of one degree matters for the future of humankind. Film had premiere: 13 December 2009 during COP15.
Draft
Irini Maltsoglou
Draft
Hans Bruyninckx EEA Executive Director
Draft
Tim Farrell
Draft
Istanbul

Permalinks

Geographic coverage

For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/publications/eea-miljosignaler-2010-biologisk-mangfold-klimaendringer-og-deg-no or scan the QR code.

PDF generated on 25.10.2020 - 07:26

EEA Page URL QR
Dokumenter handlinger
The EEA is an agency of the European Union

Engineered by: EEA Web Team

Software updated on 14 October 2020 16:20 from version 20.10.7

Software version: EEA Plone KGS 20.10.13

Kode for utviklere

Systems Status

Juridiske merknader

Creative commons license

CMS logg inn