All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
I denne oversikten presenterer vi Europas miljø: Rapport nr. 2, som gir et bilde av miljøtilstanden i Europa og de viktigste områdene som krever tiltak på nasjonalt eller internasjonalt plan.
Rapporten bygger på Europas miljø: Dobris-rapporten, og er en oppdatering av denne. Den er ment som et nøkkelbidrag til Konferansen Miljø for Europa, som skal arrangeres i Århus i juni 1998, der alle Europas miljøministre vil møtes for fjerde gang. Dobris-rapporten ble utgitt i 1995 og var den første alleuropeiske miljørapporten utgitt av Det europeiske miljøbyrå (EEA). Rapporten omfattet 46 land. Den var i stor grad basert på foreliggende data fram til rundt 1992 og ga en vurdering av miljøets tilstand i hele Europa på det tidspunkt.
Dobris-rapporten ble presentert på den tredje alleuropeiske miljøministerkonferansen, som ble arrangert i Sofia i oktober 1995. Formålet med disse konferansene er å fastlegge prinsipper og politikk for å bedre miljøet, få i stand en tilnærming av miljøpolitikken i den alleuropeiske region og sikre et mer bærekraftig utviklingsmønster i Europa. På møtet i Sofia erklærte miljøministrene at rapporten utgjorde et viktig basisdokument som framskritt innenfor rammen av Miljøprogrammet for Europa (EPE) kunne vurderes opp mot. De anmodet EEA om å utarbeide en ny rapport til deres neste møte, i Danmark i 1998.
Europas miljø: Rapport nr. 2 er Byråets svar på denne anmodningen.
Rapporten fokuserer på de 12 viktigste miljøproblemene som ble identifisert i forrige rapport og viser hvordan situasjonen har utviklet seg siden «Miljøvern for Europa»-prosessen ble innledet i 1991 (i praksis tas ofte 1990 som referanseår). Fokuseringen er basert på mandatet fra ministerkonferansen i Sofia, men innebærer ikke at alle miljøproblemer i Europa behandles her. Vi tar sikte på å gjøre Det europeiske miljøbyrås rapporter gradvis mer omfattende i framtiden. De vil bli supplert med særskilte vurderinger av spesifikke problemer, og vil få stadig større geografisk dekning.
I tillegg til å inneholde informasjon om miljøets tilstand og tendenser innenfor de 12 problemområdene, identifiserer rapporten de viktigste samfunnsøkonomiske drivkreftene som påvirker Europas miljø. Rapporten gir et bilde av hvordan miljøtilstanden er endret og identifiserer nøkkelområder hvor ytterligere tiltak er påkrevet.
Miljøeksperter fra mange europeiske land har bidratt til EEAs arbeid med rapporten. Dessverre finnes det fremdeles ikke omforente ordninger for innsamling av harmoniserte miljødata på europeisk plan, og det til tross for at dette er blitt prioritert innenfor EPE. De ressurser som ble stilt til rådighet for utarbeidelsen av denne rapporten var ikke som sådan tilstrekkelige til å overkomme dette problemet, og de ulike landene har derfor fått varierende dekning i rapporten. Det var spesielt ikke mulig å unngå en overvekt på Vest-Europa. Likevel gir rapporten en meget omfattende og pålitelig oversikt, med konklusjoner understøttet av et omfattende bakgrunnsmateriale fra hele Europa.
Neste del av denne oversikten inneholder en oppsummering av de framskritt som er gjort innenfor de største miljøproblemene i Europa, og avsluttes med en analyse av de viktigste samfunnssektorenes bidrag til problemene og deres løsning. Siste del oppsummerer de 12 miljøemnene som behandles i hovedrapporten.
Boks 1: Landgrupper brukt
i denne rapporten: Vest-Europa (EU+EFTA+Sveits) Belgia, Danmark, Det forente kongeriket, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tyskland, Østerrike + Island, Liechtenstein, Norge, Sveits Sentral- og Øst-Europa (alle sentraleuropeiske land, de baltiske stater, Tyrkia, Kypros og Malta) Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Kroatia, Estland, Den tidligere republikken Jugoslavia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM), Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Romania, Den slovakiske republikk, Slovenia, samt Tyrkia, Kypros og Malta Europas nye, uavhengige stater (utenom de baltiske stater) Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova, Den russiske føderasjon, Ukraina I løpende tekst brukes av og til «Øst-Europa» som en samlebetegnelse på de sentral- og østeuropeiske landene og de nye, uavhengige statene. |
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/publications/92-9167-087-1/page002.html or scan the QR code.
PDF generated on 05.12.2024 - 23:09
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre