Personlige verktøy

neste
forrige
elementer

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Sound and independent information
on the environment

Du er her: Forside / The European environment – state and outlook 2010 / Om SOER 2010 / Hva forteller SOER 2010 oss?

Hva forteller SOER 2010 oss?

Endre språk

Akselererende etterspørsel verden over truer de naturlige systemene vi er avhengige av

Dette er et av de sentrale budskapene i Europas miljø — tilstand og utsikter 2010 (SOER 2010), Det europeiske miljøbyrås (EEA) flaggskiprapport.

I det store og hele bekrefter SOER 2010 at miljøpolitikken – og tiltakene på tilknyttede områder – i Den europeiske union (EU) og nabolandene har gitt betydelige miljøforbedringer. Det gjenstår likevel store utfordringer. Noe som blir stadig klarere for oss, er at naturkapitalen i økosystemene våre er avgjørende for vår helse, velferd og velstand. Naturkapitalen leverer tjenester som driver økonomiene våre og skaper forutsetningene for at livet kan opprettholdes — den renser vannet, bestøver avlingene, bryter ned avfallet og regulerer klimaet, bare for å nevne noe.

SOER 2010 viser at menneskenes evige behov for naturressurser for å skaffe seg mat, klær, husvære og transport akselererer på grunn av globalt press. Vår naturkapital er også gjenstand for nyere krav som f.eks. krav om plantebaserte kjemikalier eller om biomasse til erstatning for fossile brensler. Til sammen utgjør denne stadig økende belastningen på naturkapitalen en stadig trussel mot Europas økonomi og sosiale utjevning.

SOER 2010 viser at vi har forstått litt mer av forbindelsene mellom klimaendringer, biologisk mangfold, ressursbruk og menneskers helse — og hvordan alle disse peker mot økende press på landområder, elver og havområder. Disse komplekse forbindelsene — både innenfor Europa og globalt — øker miljøusikkerhetene og risikoene.

Utfordringene er betydelige, men det finnes muligheter for at Europa kan opprettholde sin naturkapital. Europa må i så fall umiddelbart øke ressurseffektiviteten og styrke gjennomføringen av Lisboa-traktatens prinsipper for miljøvern. I tillegg må det legges ned en større innsats for å verdsette miljøet i kroner og øre og gjenspeile dette i markedsprisene, for eksempel ved å bruke miljøavgifter. Vi bør styrke vår forståelse av miljøets tilstand og utsikter. Og vi bør kople inn ulike grupper i oppbyggingen av kunnskapsbasen og i de miljøpolitiske prosessene generelt. Alt dette bør være del av en mer grunnleggende overgang som går lenger enn lavkarbonøkonomien og til en virkelig grønn økonomi i Europa.

Vi må øke innsatsen på alle områder

Om man undersøker hvert av EUs strategiske prioriteringsområder innen miljø, er historien stort sett den samme. Det går den rette veien, men vi kommer til å sette velferden til dagens og framtidige generasjoner på spill om vi ikke øker innsatsen.

På området klimaendringer har vi kuttet utslippene av klimagasser, og vi er i ferd med å oppfylle våre internasjonale forpliktelser i henhold til Kyoto-protokollen. EU forventes å nå målet sitt om å redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020 forutsatt at eksisterende lovgivning gjennomføres. I tillegg utvider vi bruken av fornybar energi, og vi er på vei til å nå målet vårt for 2020 om at 20 % av vårt sluttforbruk av energi skal komme fra fornybare kilder.

Det viktigste er kanskje likevel at den internasjonale innsatsen for å kutte klimagassutslippene langt fra er tilstrekkelig til å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen under 2 °C. Dette er kritisk, for dersom temperaturen øker med mer enn to grader, øker uvissheten og risikoene veldig med hensyn til arten og omfanget av forandringene på miljøet og vår evne til å tilpasse oss.

På området natur og biologisk mangfold har Europa utvidet sitt Natura 2000-nett av verneområder til å omfatte om lag 18 % av EUs areal. Det går den rette veien når det gjelder å stanse tapet av biologisk mangfold; for eksempel ser vi ikke lenger en nedgang i bestanden av vanlige fuglearter. Kvaliteten på ferskvannet er generelt bedre, og lovgivningen om utslipp til luft og vann har redusert presset på det biologiske mangfoldet.

Men EU klarer ikke å nå målet for 2010 om å stanse tapet av biologisk mangfold. Det marine miljøet er sterkt påvirket av forurensning og overfiske. Som følge av fiskepress beskattes nå 30 % av fiskebestandene i Europa (som det finnes opplysninger for) utover sine sikre biologiske grenser, og siden 1985 har det vært en generell nedgang i fangstvolumene. Økosystemene på land og i vann er fortsatt utsatt i mange land til tross for redusert forurensningsbelastning. Det drives rovdrift på skogene, som er avgjørende for det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene. Og intensivt landbruk har hatt betydelige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

På området naturressurser og avfall har Europas avfallshåndtering hatt en jevn utvikling fra deponering på fyllplasser til resirkulering og forebygging. Likevel ble halvparten av de tre milliarder tonnene avfall produsert i EU-27 i 2006, deponert på fyllplasser.

Ressursbruken øker, men i et lavere tempo enn den økonomiske utviklingen. Denne delvise frikoplingen er oppmuntrende, men fortsatt bruker Europa stadig mer ressurser. For eksempel økte ressursbruken i EU-12 med 34 % fra 2000 til 2007. I tillegg forbruker vi mer enn vi produserer — over 20 % av ressursene som forbrukes i Europa, må importeres (særlig olje og mineraler). Derfor har forbruket i Europa store miljøvirkninger i eksporterende land og regioner. Samtidig er vannforbruket stabilt eller går ned over hele Europa, men ressursene overutnyttes i enkelte land og nedbørfelt (og står i fare for bli det enda mer).

På området miljø, helse og livskvalitet har vann- og luftforurensningen gått ned. Det har vært god framgang når det gjelder reduksjon av nivåene av svoveldioksid (SO2) og karbonmonoksid (CO) i omgivelsesluften, og vi ser en markert reduksjon i nitrogenoksid (NOX). I tillegg har konsentrasjonene av bly gått betraktelig ned etter at blyfri bensin ble introdusert.

Likevel er kvaliteten på luft og vann fortsatt ikke god nok, og helsekonsekvensene er omfattende. Altfor mange som bor i byene, eksponeres for for høye forurensningsnivåer. Eksponering for svevestøv (PM) og ozon (O3) er fortsatt et betydelig helseproblem og er forbundet med redusert forventet levetid, akutte og kroniske virkninger på hjerte-, kar- og åndedrettsorganer, svekket lungeutvikling hos barn og redusert fødselsvekt. Den omfattende eksponeringen for blandingsforurensning og kjemikalier og bekymringene for langsiktige helseskader tyder på at det er behov for flere storskalaprogrammer innen forebygging av forurensning.

Europas miljøutfordringer er komplekse og kan ikke forstås isolert

Vi bor i og er avhengige av en særdeles sammenkoplet verden som består av mange systemer som er forbundet med hverandre — innen miljø, samfunn, økonomi og så videre. Denne sammenkoplingen gjør at skade på ett element kan føre til uventede virkninger andre steder og skade et helt system eller til og med føre til at det kollapser. For eksempel, etter hvert som temperaturen stiger, øker også faren for at vi kan komme over såkalte "vippepunkter", noe som kan føre til storskalaendringer som at isen Grønland smelter og havnivået stiger. Den globale finanskrisen i den senere tid og kaoset i luftfarten på grunn av vulkanutbruddet på Island viser også hvordan plutselig kollaps på ett område kan påvirke hele systemer.

Europeiske beslutningstakere kjemper ikke bare med komplekse interaksjoner mellom systemer i vår verdensdel. I tillegg ser man globale endringskrefter som forventes å påvirke miljøet i Europa i framtiden, mange av dem utenfor Europas kontroll. For eksempel forventes verdens befolkning å overskride ni milliarder innen 2050, og stadig flere forventes å komme seg ut av fattigdommen, med ambisjoner om et høyere forbruk.

Slike trender har enorme implikasjoner for den globale etterspørselen etter ressurser. Byene blir stadig større. Forbruket eskalerer. Verden forventer vedvarende økonomisk vekst. Nye økonomier vil få økt økonomisk betydning. Ikke-statlige aktører vil kunne bli mer aktuelle innen globale politiske prosesser. Og man forventer en akselererende teknologisk utvikling. Dette kappløpet inn i det ukjente vil by på muligheter, men vil også bringe med seg nye risikoer.

Passivitet vil få alvorlige konsekvenser, men det finnes muligheter til å bevare naturkapitalen og økosystemtjenestene

Verdens lagre av naturressurser er i ferd med å tømmes. I løpet av de neste årene vil økt etterspørsel og lavere tilgang kunne intensivere den globale konkurransen om ressursene. Dette vil føre til ytterligere økt press på økosystemene verden over og teste deres evne til å levere bærekraftige strømmer av mat, energi og vann.

Selv om SOER 2010 ikke inneholder noen advarsler om umiddelbar miljøkollaps, påpeker den at enkelte terskler overskrides. Negative miljøtrender kan i siste instans produsere dramatisk og irreversibel skade på noen av økosystemene og tjenestene vi tar for gitt.

Det er absolutt på tide å ta de tidlige advarslene på alvor og gjøre ord om til handling. Den europeiske miljøpolitikken har hatt mange økonomiske og samfunnsmessige fordeler i en rekke land: for eksempel er folkehelsen bedre, og det anslås at en firedel av alle jobbene i Europa kan knyttes til miljøet. Det er derfor av største betydning at miljøpolitikken gjennomføres fullt ut i Europa ettersom det er mange mål som gjenstår å nås.

Ved å vise de mange koplingene mellom de ulike utfordringene, både på miljøområdet og andre områder, oppmuntrer SOER 2010 oss til å integrere ulike politikkområder på en bedre måte for å få maksimalt utbytte av investeringene vi har gjort. For eksempel kan tiltak rettet mot luftforurensning også bidra til å bekjempe klimaendringer, mens andre tiltak faktisk vil kunne forverre dem. Fokus må helt klart være å maksimere vinn-vinn-situasjoner og unngå politikk med negative bivirkninger

I tillegg må vi bli flinkere til å balansere behovet for å bevare naturkapitalen og behovet for økonomisk vekst. Å effektivisere vår bruk av ressurser er et viktig "integrerende tiltak" her. Vi må innse at dagens forbruksnivåer ikke er bærekraftige, og at vi rett og slett må gjøre mer med mindre. Det oppmuntrende er at dette er et område hvor interessene til miljøsektoren og kommersielle sektorer på mange måter faller sammen: en virksomhet vil blomstre eller vakle alt etter dens evne til å hente ut maksimalt i forhold til hva som legges inn. Det samme kan man si om Jorden og menneskers velferd: vi må gjøre mer med en begrenset strøm av ressurser.

Geographical coverage

[+] Show Map

Dokumenter handlinger

Kommentarer

Registrer deg nå!
Få melding om nye rapporter og produkter. Foreløpig har vi 32957 abonnenter. Frekvens: 3-4 e-poster per måned.
Meldingasarkiv
Følg oss
 
 
 
 
 
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100