Problemer

Side Sist endret 19.04.2016 - 19:32

PROBLEMER

For å evaluere miljøproblemene må vi se på dem samlet, på tvers av medier, kilder og menneskelige aktiviteter. I denne delen settes søkelyset på tolv problemområder som spesielt Europa er berørt av, med fokus på årsaker og hvilke målsettinger og strategier som velges for å løse problemene.

27 Klimaendringer

Tar opp mulige konsekvenser i Europa av den forsterkede drivhuseffekten forårsaket av økende CO2-konsentrasjoner i atmosfæren, som allerede er 50 % høyere enn i førindustriell tid. Kapitlet drøfter årsakene til problemet, konsekvenser (endrede klimamønstre, heving av havnivået, innvirkning på vannets kretsløp, trusler mot økosystemene og arealforringelse) samt de strategier som er iverksatt internasjonalt i forsøket på å begrense temperaturøkningen.

Drivhuseffekten

Det forventes en dobling av CO2-konsentrasjonene innen år 2030, og temperaturen vil som en følge av det stige med mellom 1,5 og 4,5 EC.

Etter de gunstigste prognosene vil Sør-Europa få en temperaturøkning på 2 EC om vinteren og 2-3 EC om sommeren.

Våtere vintre forventes å gi økt flomfare.

Ingen internasjonale strategier har ennå tatt opp den foreslåtte målsetting om å oppnå en begrenset, bærekraftig temperaturøkning på høyst 0,1 EC per tiår.

28 Nedbryting av ozonlaget i stratosfæren

Analyserer problemet med nedbryting av ozonlaget forårsaket av utslipp av klor- og bromfluorkarboner som brukes som kjølemidler, rensemidler, skummidler og i brannslukkingsapparater. Resultatet kan bli endringer i sirkulasjonsforholdene i atmosfæren og økt UV-B-stråling på jordoverflaten, som igjen kan gi hyppigere forekomster av hudkreft og grå stær og påvirke økosystemer og materialer. Nødvendige tiltak for å beskytte ozonlaget blir drøftet.

Endringer i gjennomsnittlige ozonkonsentrasjoner (Verdens meteorologiorganisasjon)

Beregnet konsentrasjon av klorforbindelser i atmosfæren i årene 1950-1990 (RIVM)

Ozonlaget over Mellom-Europa er blitt svekket med 6-7 % i løpet av det siste tiåret.

Europa er ansvarlig for omkring en tredjedel av de globale utslipp av stoffer som bryter ned ozonlaget.

Hudkreft som følge av økt UV-B-stråling forventes å gi 2 dødsfall per million innbyggere innen år 2030.

Selv om London-protokollen til Wien-konvensjonen blir gjennomført i sin helhet, vil det gå minst 70 år før nedbrytingen av ozonlaget stopper.

29 Redusert biologisk mangfold

Gjennomgår omfanget av det biologiske mangfold i Europa og årsakene til tilbakegangen på dette kontinentet hvor menneskets innflytelse er særlig dominerende. Kapitlet skisserer en rekke målsettinger som burde gjøre det mulig å bevare det biologiske mangfold og sikre en bærekraftig utnyttelse av de biologiske ressurser, og beskriver strategier for å nå målsettingene, inkludert gjennomføringen av Konvensjonen om biologisk mangfold.

Økosystemene i Europa omfatter mer enn 2500 habitat-typer og rundt 215 000 arter, hvorav 90 % er virvelløse dyr.

Nesten alle land i Europa har endemiske arter (som ikke finnes noe annet sted).

Blant de områdene i Europa som har et særlig rikt dyre- og planteliv kan nevnes middelhavsregionen og Kaukasus-området, helt sørøst i Europa.

Siden vi ikke har fullt kjennskap til den rolle mange arter spiller i økosystemene, vil det klokeste være å følge *føre var+-prinsippet og unngå ethvert tiltak som helt fånyttes reduserer det biologiske mangfold.


Representative områder for naturlige økosystemer i Europa: samlet areal, og areal der forvaltningsproblemer og miljøbelastninger utgjør en potensiell fare for det biologiske mangfold

30 Større ulykker

Gjennomgår miljøproblemer som skyldes ulykker samt den innsats som er blitt gjort for å sette opp normer for hvilke risikonivåer vi kan akseptere, både når det gjelder den menneskelige helse og miljøet. Risikostyring blir analysert, med fokus på omfanget av konsekvensene av en ulykke og sannsynligheten for at den vil skje. Videre drøftes industriens behov for å vurdere sine risikoer og bruke integrerte sikkerhetskontrollsystemer og revisjonsredskaper. Beredskapsplaner for nasjonale og flernasjonale situasjoner omtales også. Kapitlet slutter med en gjennomgang av årsakene til kjernekraftulykker og strategier for å unngå dem.

Ulykkesstatistikker må være tilgjengelige om vi skal være i stand til å redusere risiko gjennom sikkerhetskontroll.

For å definere målsettinger må de akseptable risikonivåer defineres. I Nederland betraktes f.eks. prosesser som uakseptable om de innebærer en sannsynlighet av ti dødsfall oftere enn hvert 100 000 år.

Når det gjelder problemene med sikkerheten ved kjernekraftanleggene i Sentral- og Øst-Europa, har 24 land gått sammen om en bistandsstrategi.

31 Forsuring

Ved forbrenning av fossilt brensel avgis svovel og nitrogendioksid til atmosfæren, der gassene omdannes til syrer og gir sur nedbør som medfører en rekke uønskede forandringer i økosystemene på land og i vann. Kapitlet setter søkelyset på de negative kjemiske og biologiske virkningene som er påvist i vassdrag, jordbunn og skog som følge av sur nedbør i mengder som overskrider miljøets tålegrense. Mulighetene for å redusere utslippene gjennom internasjonale avtaler drøftes.

Alvorlig forsuring av ferskvann finner sted over store deler av det sørlige Skandinavia, med omfattende fiskedød som følge.

De store skadene på barskogen i Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Polen og Den slovakiske republikk skyldes sannsynligvis sur nedbør og høye konsentrasjoner av ozon og svoveldioksid i luften.

I Europa forventes nedbøren å bli mindre sur etterhvert som utslippene minskes, men på mer enn halvparten av arealet vil mengdene fremdeles ligge over den kritiske grense.


De enkelte forurensningskilders andel av samlede utslipp som kan påvirke surhetsgraden i det naturlige miljø, 1990 (RIVM)

32 Bakkenært ozon og andre fotokjemiske oksidanter

Gjennomgår de komplekse reaksjoner som finner sted i atmosfærens nedre lag når oksidanter som ozon dannes av bl.a. nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser, metan og karbonmonoksid. Konsentrasjonene av disse oksidantene øker og påvirker menneskets helse i negativ retning. De kan også virke inn på materialer som maling og plast, avlinger og muligens skogen. På den nordlige halvkule ventes en fortsatt økning av ozonverdiene med 1 % i året. Ingen begrensende mål er ennå satt, og de tiltak som så langt er iverksatt i Europa anses ikke å være tilstrekkelige.

Ozonkonsentrasjonene i de fleste deler av Europa overskrider ofte WHOs retningslinjer for luftkvalitet.

Forskjellen mellom faktisk nivå og toksisk grense er mindre for ozon enn for noen andre substanser i atmosfæren.

På bakkenivå kan fotokjemiske oksidanter, inkludert ozon, forårsake for tidlig elding av lungene, irritasjon i øyne, nese og hals, ubehag i brystet, hoste og hodepine.

33 Forvaltning av ferskvannsressursene

Etterspørselen etter vann i Europa i årene 1950-2000

 
Vannforurensning og skader på det akvatiske miljø legger store begrensninger på bruken av vann både for mennesker og dyr.

Store mengder vann går tapt i ledningsnettet, og selv om man anslår tapet til 25-30 % i Frankrike, Det forente kongeriket og Spania, kan det faktiske tallet være så høyt som 50 %.

Hvis vann ble betraktet som et økonomisk gode, ville dette gjennom hensiktsmessig prising gi positive utslag for forvaltningen av vannet som ressurs

Den regionale fordeling av problemene med Europas vannressurser - som misforholdet mellom tilgangen til vannressurser og etterspørselen etter vann, ødeleggelse av akvatiske miljøer og vannforurensning - belyses og drøftes i forbindelse med de menneskeskapte miljøbelastninger i nedbørfeltet. Det er blitt foreslått en rekke målsettinger for en bærekraftig forvaltning av vannressursene, samt virkemidler for å nå dem. Særlig oppmerksomhet vies behovet for internasjonalt samarbeid i forvaltningen av elver som flyter gjennom flere land.

34 Skogskader

Dette kapitlet fokuserer på de to viktigste årsakene til at Europas skoger blir ødelagt: luftforurensning, som utgjør en alvorlig trussel mot skogens bæreevne i Sentral- og Øst-Europa og i noe mindre grad i Nord-Europa, samt brann, som er et stort problem i Sør-Europa. Skadene analyseres ved hjelp av storstilte europeiske satelittundersøkelser. Imidlertid kan vi ikke på grunnlag av disse etablere noe direkte forhold mellom årsak og virkning. Detaljert overvåking ville kunne bidra til økt forståelse. Når det gjelder brannene, er årsakene ofte forbundet med sosioøkonomiske faktorer som gjør kontrollen med årsakene vanskelig i og med at de ofte medfører konflikter og spenninger med hensyn til arealforvaltningen generelt.

Av en undersøkelse fra 1992 på 113 treslag i 34 europeiske land framgår det at 24 % av trærne var skadet i den forstand at nåle-/bladtapet var over 25 %, og 10 % av trærne var misfarget.

Så mye som 54 % av skogen i Den tsjekkiske republikk kan ha uhelbredelige skader.

Hvert år går gjennomsnittlig 700 000 hektar skog tapt i Europas til sammen 60 000 skogbranner.


Gjennomsnittlig antall skogbranner hvert år, 1989-91 (Ministerkonferansen i Helsinki)

35 Kystområdene

Setter søkelyset på kystområdenes betydning som buffersoner mellom land og sjø og gjennomgår de skader menneskelige aktiviteter som fysisk endrer kystlinjen samt utslipp av forurensende stoffer har gitt med hensyn til habitater og vannkvalitet. For å motvirke de alvorlige miljøproblemene vi har i mange kystområder, er det blitt foreslått en strategi for integrert forvaltning av kystsonene. Denne strategien tar hensyn til kystens betydning for menneskets trivsel og gir på samme tid de leveområder som planter og dyr trenger.

Innenfor et 50 km belte langs Europas kyst, som er mer enn 148 000 km lang, bor det rundt 200 millioner mennesker.

Forurensningen i kystnære havområder er et alvorlig problem i alle Europas hav.

Det finnes ennå ingen omfattende forvaltningsplan for Europas kystsoner.


Utviklingen av EUs kystområder, 1991
 

36 Avfallsproduksjon og -forvaltning

Analyserer det stadig mer presserende problemet med avfallsdeponering og -håndtering forårsaket av den vedvarende økningen av avfallsmengder og giftighet. Selv om det gjøres en stadig større innsats for å minske avfallsmengdene og iverksette gjenvinning, blir størsteparten av avfallet i Europa enten lagt på fyllinger eller brent. Kontrollmuligheter drøftes i lys av det forhold at til tross for de framskritt som er gjort, så unnslipper mesteparten av avfallet all kontroll eller unngår strenge forskrifter ved transport fra et land til et annet i Europa eller til utviklingsland. Strategier for å redusere produksjonen av avfall og sikre en trygg forvaltning betraktes som avgjørende for å skape bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.

Kostnader ved avfallsbehandling (USD/tonn)

Europa produserer årlig mer enn 250 millioner tonn kommunalt avfall og mer enn 850 millioner tonn industriavfall.

I OECD-landene i Europa finner det hvert år sted 10 000 grenseoverskridende transporter med til sammen 2 millioner tonn farlig avfall.

I seks europeiske land er det registrert så mye som 55 000 kontaminerte områder, og det totale kontaminerte areal i Europa anslås til mellom 47 000 og 95 000 km2, inkludert 1000-3000 km2 forurenset av avrenning fra fyllplasser.

37 Urbant stress

Byområdene i Europa viser stadig flere tegn på miljøstress, særlig i form av dårlig luftkvalitet, høye støynivåer og overbelastede veinett. På den annen side forbruker byene stadig større ressurser og produserer tilsvarende store mengder utslipp og avfall. Dette kapitlet analyserer årsakene til urbant stress og hvordan disse kan knyttes opp mot de raske endringene i den urbane livsstil og i byenes utvikling som har funnet sted i løpet av de siste tiårene. En rekke målsettinger og virkemidler for å oppnå bærekraftige urbane mønstre i Europa blir drøftet, herunder bedre byplanlegging, integrert transportforvaltning, effektiv bruk av vann, energi og materialer, samt definering av nye standarder og bedret informasjon.

Bytrafikken er en stadig økende kilde til luftforurensning. Den er årsak til mesteparten av smogen vi finner i europeiske byer om sommeren, og til at WHOs retningslinjer for luftkvalitet overstiges både når det gjelder ozon, nitrogenoksider og karbonmonoksid.

Transporten står for omkring 30 % av det totale energiforbruk i de fleste byer, og det har vært en endring i retning av bruk av bilen, som står for mer enn 80 % av all mekanisert transport.

På et møte i Ålborg i mai 1994 inngikk 80 lokale styresmakter *Charter of European Cities and Towns Towards Sustainability+.

38 Kjemisk risiko

Det er få miljøproblemer i Europa som ikke kan spores tilbake til en eller annen form for kjemisk overbelastning, og dette kapitlet gjennomgår de problemene dette medfører og måter å redusere faren på. Målsettingen er å redusere konsentrasjonene av kjemiske stoffer i miljøet til et definert lavrisikonivå som bare vil gi ubetydelige negative effekter for mennesker og miljø. EU har vedtatt et omfattende program utformet for å redusere den risiko kjemikaliene utgjør for miljøet.

Mer enn 10 millioner kjemiske forbindelser er identifisert, og omkring 100 000 av disse selges i handelen.

Fra juni 1993 til juni 1994 ble det innenfor rammen av et EU-program foretatt en vurdering av 1700 kjemikalier som produseres eller importeres i mengder av mer enn 1000 tonn årlig.


Progressiv oppnåelse av redusert kjemisk risiko for miljøet (det nederlandske Departement for boligbygging, fysisk planlegging og miljø)

 
 
Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100