Artikler

Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Hvordan kan vi styre endringene slik at vi oppnår global bærekraftig utvikling innen 2050? Hvordan skal vi klare å finne balansen mellom økonomi og miljø, mellom kort sikt og lang sikt? Svaret ligger i at vi må håndtere overgangsprosessen uten å kjøre oss fast i systemer som ikke er bærekraftige.

Les mer

Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.

Les mer

Mange økonomier i utviklingsland fokuser på å utnytte naturressurser for å løfte befolkningen ut av fattigdom, potensielt på bekostning av de naturlige systemene som befolkningen er avhengig av. Kortsiktige løsninger undergraver ofte befolkningens velferd på lengre sikt. Kan myndighetene hjelpe markedene å sette “rett” pris på naturens tjenester og påvirke økonomiske valg? Vi ser nærmere på hva vannforbruket i bomullsproduksjonen betyr for Burkina Faso.

Les mer

Flere tiår med relativt stabil vekst i Europa har endret vår levemåte. Vi produserer og forbruker flere varer og tjenester. Vi reiser mer og lever lengre. Men de miljømessige konsekvensene av våre økonomiske aktiviteter hjemme og internasjonalt har vokst i omfang og blitt mer synlige. Miljølovgiving gir konkrete resultater når den gjennomføres med omhu. Men når vi ser på hva som har forandret seg de siste tjue årene, kan vi da virkelig si at vi gjør så godt vi kan?

Les mer

Mange selskaper, fra små til multinasjonale, leter etter måter for å øke sin markedsandel. I tider preget av beinhard global konkurranse handler jakten på bærekraft om mer enn bare å “grønnmale” selskapets image og redusere produksjonskostnader. Det kan også bety nye forretningsmuligheter.

Les mer

Uansett om vi bor i tett befolkede byer eller på avsidesliggende steder, så genererer vi avfall. Matrester, elektronisk avfall, batterier, papir, plastflasker, klær, gamle møbler – alt dette er ting vi må kvitte oss med. Noe blir gjenbrukt eller resirkulert, mens annet blir brent for å produsere energi eller dumpet på fyllplasser. Det finnes ingen universell løsning for avfallshåndtering som vil fungere over alt. Måten vi håndterer avfall på, må ta hensyn til de lokale forholdene. Avfall er tross alt i utgangspunktet et lokalt problem. Les mer om hvordan myndighetene på Grønland – en øy som kjennetegnes av lav befolkningstetthet, lange avstander mellom bosetningene og mangelfull veiinfrastruktur – har valgt å løse avfallshåndteringen.

Les mer

De fleste vil huske 2011 som et år preget av finansiell uro, jordskjelv-tsunamikjernekraft-katastrofen i Japan, hjelpetiltakene til de kriserammede landene i Europa og masseprotestene i forbindelse med Den arabiske våren, Occupy Wall Streetbevegelsen og de spanske Indignados. Men ikke mange vil huske 2011 som det året forskerne oppdaget over 18 000 nye arter på jorden. Og enda færre kan si én art som ble erklært utdødd.

Les mer

Gjennom en serie lovgivningsmessige tiltak tar EUs beslutningstakere sikte på å gjøre Europa mer “ressurseffektivt”. Men hvordan skal Europa finne balansen mellom økonomi og natur? Og i forhold til Rio+20-konferansen, hva betyr bærekraft for EU og for utviklingslandene? Her er ett syn på saken.

Les mer

Rundt en tredel av all mat som produseres i verden, kastes eller går til spille. Når vi vet at mer enn en milliard mennesker rundt om i verden hver kveld går sultne til sengs, er det umulig å ikke spørre seg hva som kan gjøres. Mat som går til spille, er ikke bare bortkastet med tanke på dem som sulter. Det representerer også en alvorlig sløsing med andre ressurser som land, vann, energi og arbeidskraft.

Les mer

Nesten alt vi forbruker og produserer, har en innvirkning på miljøet. Når vi i det daglige står overfor valg om å kjøpe bestemte varer eller tjenester, tenker vi ofte ikke over hvilket “fotavtrykk” de etterlater seg på miljøet. Salgsprisen gjenspeiler nesten aldri den reelle kostnaden. Men det er mange ting vi kan gjøre for bidra til grønnere forbruk og produksjon.

Les mer

Hovedbudskap: En viktig årsak til at forbruk påvirker miljøet negativt og fører til overforbruk av ressurser, er at kostnadene ved miljø- og ressursforringelser for samfunnet ikke gjenspeiles i tilstrekkelig grad i prisene på varer og tjenester. Mange varer er billige til tross for at de skader miljøet, økosystemer eller menneskers helse. SOER 2010

Les mer

EU-27-landene hadde i 2007 et forbruk på 8,2 milliarder tonn råmaterialer, hvorav mineraler sto for 52 %, fossile brensler for 23 %, biomasse for 21 % og metaller for 4 % (SOER 2010.)

Les mer

“...ambisjonene og livsstilen til 500 millioner europeere veier til sammen for mye. Hva da med de legitime ønskene som flere milliarder andre mennesker har om også å få ta del i denne livsstilen? Vi vil bli nødt til å endre europeiske forbrukeres atferd samt arbeide for å øke folks bevissthet og påvirke vanene deres.” Janez Potočnik, Europakommisjonens miljøkommissær (mars 2010).

Les mer

En av hovedkonklusjonene i EEAs flaggskiprapport, SOER 2010, er tilsynelatende innlysende: ”Europas miljøutfordringer er komplekse og kan ikke forstås isolert.”

Les mer

Avfall uten grenser: Zhang Guofu (35) tjener EUR 700 i måneden, som er en høy inntekt i Kinas provinser, på å sortere avfall som bl.a. omfatter handleposer fra en britisk supermarkedkjede og engelskspråklige DVDer. Sannheten er at avfall som kastes i et søppelspann i London, lett kan ende opp 8 000 km borte på et gjenvinningsanlegg ved Perleflodens delta.

Les mer