Om biologisk mangfold

Mennesket er selv en del av det biologiske mangfoldet, og vår eksistens ville være umulig uten det. Livskvalitet, økonomisk konkurransekraft, sysselsetting og sikkerhet er alle avhengige av denne naturkapitalen. Biologisk mangfold er avgjørende for ”økosystemtjenester”, dvs. tjenestene som naturen leverer: klimaregulering, vann og luft, fruktbar jord og produksjon av mat, drivstoff, fibrer og medisiner. Det er grunnleggende for å opprettholde langsiktig levedyktighet for landbruk og fiskerier og er grunnlaget for mange industriprosesser og produksjonen av nye medisiner.

I Europa har menneskelig aktivitet formet det biologiske mangfoldet helt siden utbredelsen av landbruk og husdyrhold for over 5 000 år siden. Landbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon førte til dramatiske og akselererende endringer i arealbruken, intensivering av jordbruket, urbanisering og brakklegging. Dette har i sin tur resultert i sammenbruddet av mange metoder (f.eks. tradisjonelle landbruksmetoder) som bidro til å opprettholde landskaper med et rikt biologisk mangfold.

Europas høye forbruk og avfallsproduksjon pr. innbygger betyr at vår innvirkning på økosystemene går mye lenger enn vårt eget kontinent. Europeiske livsstiler er svært avhengige av import av ressurser og varer fra hele verden, noe som ofte oppmuntrer til ikke-bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Dette fører til tap av biologisk mangfold, som i sin tur skader naturkapitalressursene, som er grunnlaget for den sosiale og økonomiske utviklingen.

Hva kan vel være mer inspirerende enn å ta fatt på gjenoppbyggingens tidsalder for å veve sammen igjen det unike mangfoldet av liv som fortsatt omgir oss.

Edward O. Wilson, ”The Diversity of Life”, 1992

Tap av biologisk mangfold er uløselig knyttet sammen med forringelsen av økosystemtjenestene som støtter livet på jorden. FNs tusenårsvurdering av økosystemene (2005) evaluerte 24 økosystemtjenester globalt og fant at 15 av disse er forringet, noe som påvirker fiskerier, tømmerproduksjon, vannforsyning, avfallsbehandling og detoksifisering, vannrensing, beskyttelse mot naturkatastrofer og regulering av luftkvaliteten. EEA-rapporten Tilstand og utsikter 2005 og byråets fjerde felleseuropeiske vurdering viser at EU ikke gjør noen åpenbare framskritt mot 2010-målet om å stanse tap av biologisk mangfold.