All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Det europeiske miljøbyrået (EEA) i København har i dag utgitt sin tilstands- og prognoserapport om EUs miljø, Miljøet i Den europeiske union ved inngangen til et nytt århundre. Med denne rapporten får vi for første gang en vurdering av miljøkvalitetsutviklingen i EU nærmeste framtid, fra nå og fram til år 2010. 1
Hovedpoeng fra rapporten
Til tross for at Fellesskapet har utviklet miljøpolitikk i mer enn 25 år - noe som i seg selv har vært vellykket – er ikke den generelle miljøkvaliteten i Den europeiske unionen vesentlig forbedret. Det har vært markert forbedring på enkelte områder, som f.eks. bedring av elvenes tilstand og mindre forsuring, mens det på andre områder er blitt verre (f.eks. økt avfall). Miljøpolitikken kan ikke på egenhånd gi den bærekraftige utviklingen som er målfestet i Amsterdamtraktaten. De økonomiske sektorene må forandres og bære sin del av ansvaret for bærekraftighet.
Denne rapporten analyserer situasjonen og dokumenterer nåværende og framtidig ikke bærekraftig utvikling innenfor enkelte økonomiske sektorer – transport, energi, landbruk, privat forbruk og turisme. Det er her vi finner det største hinderet for miljøforbedring, selv når vedtak som er gjennomført eller planlagt fram til 1997 er tatt i betraktning.
Dersom ikke ytterligere tiltak treffes, vil miljøet i EU fortsatt stå under sterkt press fra en rekke aktiviteter. Mange av disse forventes å øke i omfang, som transport, industri, fritid. Til og med den enkeltes atferd forventes å medføre stadig større press på miljøet. Aktivitetene henger sammen og effektene av dem vil derfor forsterke hverandre.
Hva er oppnådd, på hvilke områder og hvordan er prognosene?
Vurdering av framskrittet de siste 5-10 årene og utviklingen fram til 2010 (2050 for klimaendring og ozonnedbrytende stoffer). Belastningsindikasjonene viser hvordan faktorer som forårsaker problemer endrer seg. Indikasjonene på tilstand og konsekvenser viser hvordan de samme belastningene endrer miljøets kvalitet.
BELASTINGEN | Miljøproblem |
TILSTAND OG KONSEKVENSER | ||
Nå | I framtiden | Nå | I framtiden | |
Klimagasser og klimaendring | ||||
Nedbryting av ozonlaget | ||||
Miljøgifter | ? | |||
Grenseoverskridende luftforurensning | ||||
Vannressurser og vannkvalitet | ||||
Jordforringelse | ? | |||
Avfall | ||||
Biologisk mangfold | ? | |||
Menneskelig helse | ? | |||
Byområder | ||||
Kyst- og havområder | ? |
Legenda:
positiv utvikling | |
noe positivt ved utviklingen, men utilstrekkelig | |
ugunstig utvikling | |
? |
uvisst (fullstendig kvantitativ analyse/ekspertanalyse ikke tilgjengelig) |
| ingen kvantitative data tilgjengelig |
Fra oppsummeringen i tabellen over kan vi se at
det har vært en betydelig, positiv, reduksjon i utslippene av ozonnedbrytende og
forsurende stoffer, og av fosforutslipp til elver. Framgangen når det gjelder å
minske andre miljøbelastninger er fremdeles stort sett utilstrekkelig. Kun
forurensende utslipp til luft har i noen vesentlig grad blitt frikoplet fra BNP
siden 1990. Karbondioksid og avfall er derimot bare i ganske liten grad blitt
frikoplet fra BNP. Framskrivningen viser at disse trendene vil fortsette til
2010, med framtidige utslippsøkninger på områder som har vist seg vanskelige å
håndtere – klimagasser, kjemikalier og avfall.
De forurensende utslippene har gått vesentlig ned innenfor de viktigste økonomiske sektorene som energi, transport og industri, og noe mindre i landbrukssektoren. Imidlertid har energibruken og utslippene av karbondioksid enten gått opp i takt med økt produksjon (transport og landbruk) eller er bare i noen grad frikoplet fra økonomisk vekst, og det er ikke tegn til noen vesentlig miljøeffektivitetsgevinst fram til 2010 når det gjelder disse to kritiske sektorene.
Disse belastningene gir opphav til de foruroligende prognosene for miljøtilstanden i 2010. Særlig forventes konsekvensene av klimaendring og avfallsproduksjon å bli verre. Positiv utvikling forventes for konsekvensene av grenseoverskridende luftforurensning (økosystemer utsatt for sure avsetninger over tålegrensene vil være redusert fra 25 % i 1990 til 7 % i 2010), vannforurensning (ytterligere reduksjon av utslippene av fosfor og organiske stoffer) og luftkvaliteten i byene (fortsatt bedring).
Usikkerheten ved framskrivning er imidlertid betydelige. På grunn av manglende data på en del områder (f.eks. jordbunn, biologisk mangfold og plantevernmidler i grunnvannet) eller usikkerhet omkring den framtidige samfunnsøkonomiske utviklingen, er det vanskelig å forutsi hvilken retning utviklingen vil dreie. Det er særlig vanskelig å vurdere framtidsutsiktene for viktige nye miljøspørsmål, som også er til stadig større bekymring for allmennheten, nemlig menneskelig helse (hovedsakelig luftrelatert: svevestøv som kanskje medvirker til så mye som 40 000 – 150 000 ekstra dødsfall blant voksne i byene per år), kjemikalier (som dioksin) og genmodifiserte organismer i mat.
Likevel ser vi også små, men raskt tiltagende positive signaler i forskjellige land: økt bruk av vindenergi, sykling utgjør en stadige større andel av transporten i enkelte byer, flere områder og kommuner som erklæres fri for plantevernmidler, en betydelig vekst i organisk jordbruk, mange bedrifter som har innsett at bærekraftig utvikling er en gjennomførbar og lønnsom prosess og mange kommuner som etablerer egne Lokal Agenda 21-programmer.
Til sist dokumenterer rapporten utfordringen og mulighetene som utvidelsen av EU representerer. Enkelte søkerland har i et miljøperspektiv mer miljømessig bærekraftig økonomi, og større arealer med naturlige habitater. I overgangen til EU-medlemsskap er det imidlertid en fare for at miljøet vil lide om disse landene følger samme utviklingsmønster som dagens 15 medlemsland. Ettersom tilnærming til dagens EU innebærer rask økonomisk vekst i søkerlandene, blir utfordringen å sikre at søkerlandene ikke gjentar samme feil som Vest-Europa: å ignorere miljøet i to tiår, noe som i 1970-årene endelig utløste et skippertak av nødtiltak på europeisk og nasjonalt plan.
Situasjonen for EUs miljø og framdriften mot bærekraftighet er ikke tilfredsstillende. Tilstanden kan til og med bli verre før vi har tilrettelagt for forbedringer. Likevel er det forandringer i sikte. For det første er det små men viktige tegn til at forandring er mulig og lønnsomt: områder frie for plantevernmidler, organisk jordbruk, vindenergi. For det andre er virkemidlene under utvikling: Amsterdamtraktatens erklæring om bærekraftighet, initiativet fra Cardiff om integrering angir retningen fram mot toppmøtet i Helsinki. Dessuten er det en voksende mulighet for EU til å etterstrebe bærekraftighet: Gjennomføring av Kyotoprotokollen, Agenda 2000 og utvidelsesprosessen. La oss gjøre dette riktig, uttalte EEAs direktør Domingo Jimenéz-Beltrán, da rapporten ble lagt fram for EUs miljøministerråd 24. juni 1999.
For ytterligere informasjon,
kontakt:
Ronan Uhel, Prosjektleder Miljørapportering Det
europeiske miljøbyrået (tlf.: +45 33367130)
1 Miljøet i Den
europeiske unionen ved inngangen til et nytt århundre rapporterer primært om
miljøtilstanden i EU og de 15 medlemslandene. Rapporten behandler også spørsmål
knyttet til utvidelsen av EU, og dekker forhold i de 11 søkerlandene (Bulgaria,
Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Romania, Den
slovakiske republikk, Slovenia og Kypros). Forhold i EFTA-landene Island,
Liechtenstein, Norge og Sveits er behandlet der dette har vært naturlig i
sammenhengen.
Rapporten er basert på de ferskeste
tilgjengelige opplysningene. Ved å ta hensyn til forventede belastninger, også
tatt i betraktning økonomiske framskrivninger, og utviklingen på andre områder,
får vi en vurdering av sannsynlig framdrift i forhold til EUs og andre
internasjonale mål og politiske målsetninger. Rapportens målgruppe er alle som
fastlegger rammene for og er satt til å gjennomføre en effektiv miljøpolitikk og
andre tiltak som har tilknytning til dette.
2 Rapporten bruker et basisscenario basert på samfunnsøkonomiske ”business-as-usual”-scenarier utarbeidet av OECD og Europakommisjonen, som legger til grunn en økning i den økonomiske veksten på 45 % mellom 1990 og 2010, og en økning i sluttforbruket på 50 % mellom 1995 og 2010.
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/publications/PRE19990624/page001.html or scan the QR code.
PDF generated on 06.10.2024 - 13:43
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre