Klimaendringer og helse

Påvirker klimaendringene helsen vår?

Klimaendringene påvirker folkehelsen på mange forskjellige måter. Virkningene kan være direkte eller indirekte, og de kan inntreffe umiddelbart eller vise seg over lengre tid. Vi anslår at 150 000 dødsfall i verden i 2000 skyldtes klimaendringene. Ifølge en ny studie fra WHO kommer antallet dødsfall globalt til å stige til 250 000 årlig innen 2040. Dette estimatet ville faktisk ha vært høyere hvis vi ikke hadde regnet inn nedgangen i barnedødelighet som forventes i årene som kommer.

Ekstremværhendelser er allerede blant de viktigste virkningene av klimaendringene som berører folkehelsen. I tillegg forventes dødeligheten knyttet til hetebølger og flom til å øke, spesielt i Europa. Dessuten vil endringene i fordelingen av vektorbårne sykdommer også påvirke menneskers helse.

Hvordan påvirker ekstremværhendelser folkehelsen?

Ulike regioner får ulike typer ekstremværhendelser. Hetebølger er mest et problem i Sør-Europa og rundt Middelhavet, men flom kan også forekomme i andre regioner. Hetebølgen i 2003 forårsaket anslagsvis 70 000 dødsfall i tolv europeiske land, hovedsakelig blant eldre mennesker. Etter hvert som mennesket eldes, svekkes kroppens temperaturregulering. Derfor er eldre mennesker mer sårbare for høye temperaturer.

Innen 2050 kommer hetebølgene til å forårsake 120 000 dødsfall årlig i Den europeiske union, og de økonomiske kostnadene vil komme opp i 150 milliarder euro om det ikke blir truffet ytterligere tiltak. Dette høye dødstallet vil ikke bare skyldes hyppigere høyere temperaturer, men også den endrede demografien i Europa. Per i dag er ca. 20 prosent av EUs befolkning over 65 år, og de eldres andel av befolkningen forventes å øke til rundt 30 prosent i 2050.

Høye temperaturer er også ofte forbundet med luftforurensning, ikke minst bakkenært ozon. Luftforurensning kan skape luftveis- og hjerteproblemer, spesielt hos barn og eldre, og kan føre til for tidlig død.

Andre ekstremværhendelser — som så kraftig nedbør at det kan føre til flom — berører også folkehelsen.

Hvordan kan flom påvirke helsen?

For å gi et konkret eksempel døde 60 mennesker i flomkatastrofen i Bosnia og Hercegovina, Serbia og Kroatia i 2014. Over 2,5 millioner mennesker ble berørt av flommen. I tillegg til de umiddelbare helsekonsekvensene ble også redningstjenestene og helsevesenet rammet. Mange sykehus, spesielt de nederste etasjene der tungt medisinsk utstyr gjerne oppbevares, ble oversvømmet. Dette førte til redusert kapasitet i helsevesenet til å håndtere katastrofen og ta seg av de pasientene de allerede hadde.

Etter en slik katastrofe vil folk som har mistet hjemmene sine dessuten kunne få andre langvarige helseproblemer, deriblant stress.

Helserisikoene kan også være indirekte, hovedsakelig på grunn av miljøødeleggelse eller forurensning av miljøet. Flommen kan for eksempel føre med seg forurensning og kjemikalier fra industrianlegg, avløpsvann og kloakk. Dermed kan drikkevann og landbruksarealer bli forurenset. Når det ikke finnes noen sikre kloakk- og kjemikalierenseanlegg, kan flomvann eller overvann i større mengder føre forurensningen med seg til vann og vassdrag og til havet, og en del kan komme inn i næringskjeden.

Hvilke andre typer helserisiko er klimaendringene forbundet med?

Helserisikoene stammer fra mange forskjellige kilder. Høyere temperaturer øker risikoen for skogbranner. På det europeiske kontinent har vi årlig rundt 70 000 skogbranner. Selv om de langt fleste er menneskeskapte, vil høye temperaturer og tørke ofte forverre skadene totalt sett. En del branner medfører tap av liv og eiendom, men alle branner medfører luftforurensning, spesielt svevestøv. I sin tur kan dette føre til sykdom og for tidlig død.

Høyere temperaturer, mildere vintre og våtere somre har ført til at vi har fått større områder der visse sykdomsbærende insekter (som flått og mygg) kan overleve og utvikle seg. Disse insektene bringer sykdommer som borreliose, denguefeber og malaria med seg til nye områder der klimaet tidligere ikke tillot disse sykdommene å utvikle seg.

Motsatt kan klimaendringene også føre til at enkelte sykdommer vil forsvinne fra områder der de nå er utbredt. For eksempel kan varmere temperaturer innebære at flått — og følgelig flåttbårne sykdommer — vil kunne finnes høyere opp og lengre nord, som en følge av den endrede fordelingen av flåttens naturlige vertsdyr, som hjort.

Årstidsvariasjoner — altså at årstidene kan begynne tidligere og vare lenger — kan også få konsekvenser for menneskenes helse. Dette vil spesielt kunne merkes av allergikere. Vi vil også kunne få topper i antallet astmatilfeller på grunn av kombinert eksponering for forskjellige allergener på samme tid.

På lengre sikt er det også andre helserisikoer ved klimaendringene. Endringer i temperaturog nedbørsmønstre forventes å få konsekvenser for kapasiteten til å produsere mat i den felleseuropeiske region i videste forstand, med en betydelig reduksjon i Sentral-Asia. En ytterligere reduksjon i produksjonskapasiteten i regionen kan ikke bare komme til å forverre problemet med feilernæring, men kan også få vidtrekkende konsekvenser ved at globale matvarepriser kan øke. Klimaendringene er derfor en faktor vi må ta hensyn til når vi snakker om matvaresikkerhet og tilgangen til rimelige matvarer. De kan forverre eksisterende sosiale og økonomiske problemer.

Hvordan kan myndighetene forberede seg på helsekonsekvensene av klimaendringene?

Sammenlignet med i mange andre regioner er helsetjenestene i Europa relativt bedre rustet for å møte helsekonsekvensene av klimaendringene. Det er for eksempel ikke sannsynlig at malaria igjen får fotfeste i Europa. Likevel vil enkelthendelser som flom og langvarige hetebølger fortsette å øke presset på helsetjenestene i de områdene som berøres. Landene i Europa vil måtte styrke og tilpasse sine helsetjenester for å håndtere de potensielle konsekvensene av klimaendringene i deres område. Enkelte tiltak kan innebære at sykehus må flyttes og utrustes for å kunne motstå eventuell flom. Andre tiltak kan bestå i bedre verktøy for å dele informasjon med sårbare grupper for å forhindre at de blir utsatt for forurensning.

WHO Europa har arbeidet med helsevirkningene av klimaendringene i mer enn 20 år. Vi utvikler metoder og verktøy, gjennomfører konsekvensanalyser og yter assistanse til medlemsstatene med henblikk på tiltak som de kan gjøre for å tilpasse seg klimaendringene. I vår ferske rapport anbefaler vi tilpasningstiltak, men vi understreker at tilpasningstiltak alene ikke vil være nok.

Det er helt klart at landene også må iverksette tiltak for å redusere klimaendringene for å beskytte folkehelsen. En del av disse tiltakene kan ha betydelige helsemessige tilleggsgevinster. For eksempel kan arbeidet for å fremme såkalt "aktiv transport" (som sykling og gåing) bidra til å redusere fedme og ikke-smittsomme sykdommer. Fornybar energi, som solenergi, kan bidra til å sikre uavbrutt energitilførsel til helsetjenestene i fjerntliggende områder.

Bettina Menne
Programme Manager, WHO Europe