Er vi forberedt på klimaendringene?

2014 vil bli husket over hele Europa for alle ekstremværhendelsene. I mai 2014 traff et uvær Sørøst-Europa og skapte flom og 2 000 jordskred på Balkan. I begynnelsen av juni 2014 ble Nord-Europa truffet av en serie kraftige regnepisoder. I juli 2014 led Europa under et helt annet problem: varmen. Øst- Europa og Storbritannia opplevde en hetebølge.

Ekstremværhendelsene og de gradvise endringene i klimaet — som stigende havnivåer og varmere havvann — vil fortsette. Faktisk forventes disse hendelsene å bli både hyppigere og mer intense i framtiden. Selv om alle landene hadde klart å gjøre store kutt i sine klimagassutslipp i dag, ville de klimagassene som allerede er i atmosfæren, fortsette å virke oppvarmende på klimaet. I tillegg til å redusere kraftig på klimagassutslippene er det derfor nødvendig at landene i Europa og over hele verden får på plass politikk og tiltak med sikte på en tilpasning til klimaendringene.

Europas klima endrer seg

Et klima i endring vil påvirke nærmest alle sider ved livet. Mer intenst og hyppigere regn i mange deler av Europa vil bety hyppigere og alvorligere flomhendelser som vil ødelegge boliger og skade annen infrastruktur (f.eks. transport og energi) i risikoområder. Andre steder i Europa, også Sør-Europa, vil høyere temperaturer og mindre nedbør kunne skape tørke i mange områder. Dette kan føre til konkurranse mellom landbruk, industri og husholdninger om knappe vannressurser. Det kan også skape flere varmerelaterte helseproblemer.

Klimaendringene vil også påvirke økosystemene over hele Europa. Mange økonomiske sektorer er avhengige av sunne og stabile økosystemer som sikrer menneskene et spekter av produkter og tjenester. For eksempel bidrar biene til å pollinere avlingene, og skogene bidrar til å absorbere klimagasser. Endringer i balansen mellom de ulike artene og habitatene i økosystemene kan få vidtrekkende konsekvenser. Mindre nedbør i Sør-Europa kan gjøre det umulig å dyrke visse avlinger, og høyere temperaturer kan føre til at invaderende fremmede arter og smittebærende arter vandrer nordover.

Allerede tvinger varmere hav ulike fiskearter til å bevege seg nordover, noe som i sin tur øker presset på fiskerinæringen. For eksempel har makrellbestandene som forflytter seg nordover, forverret problemet med overfiske av sild og makrell i Nordøst-Atlanteren.

Klimaendringene har en pris

Ekstremværhendelser kan føre til tap av liv og stans i den økonomiske og sosiale aktiviteten i det berørte området. Gjenoppbygging av eiendom og infrastruktur som er skadet, koster enorme summer. Mesteparten av skadene etter ekstremværhendelser i de senere tiårene skyldes imidlertid ikke klimaendringene alene. Den samfunnsøkonomiske utviklingen, i tillegg til for eksempel at flomsletter bygges ut når byer trenger mer land, er de viktigste årsakene til at skadeomfanget er blitt større. Men uten tilpasningstiltak vil kostnadene ved skadene og andre negative virkninger øke i takt med klimaendringene.

Prisen for de framtidige klimaendringene kan bli enorm. Nyere forskning estimerer at uten tilpasningstiltak vil vi årlig kunne få 200 000 varmerelaterte dødsfall i Europa innen 2100, og kostnadene ved skadene av elveflom kan komme opp i over 10 milliarder euro hvert år. Dersom klimaendringene blir store og det ikke iverksettes tilpasningstiltak, vil 800 000 hektar skog årlig kunne gå med i brann. Antallet mennesker som blir berørt av tørke, kan bli sjudoblet og komme opp i 150 millioner hvert år, og de økonomiske tapene som skyldes et stigende havnivå, kan bli mer enn tredoblet og beløpe seg til 42 milliarder euro årlig.

Selv om klimaendringene hovedsakelig forventes å medføre kostnader for samfunnet, kan de også skape et begrenset antall nye muligheter — som ofte innebærer nye risikoer. Varmere vintre i Nord-Europa kan gi redusert oppvarmingsbehov. På den annen side kan varmere somre bety at vi må bruke mer energi for avkjøling. Når sjøisen smelter, vil nye farleder kunne åpnes for skipsfarten i Arktis, noe som vil gi lavere transportkostnader. Men med økt skipstrafikk i Arktis følger også faren for forurensning. Derfor bør skipsfarten i dette området reguleres for å sikre at den er trygg og ren.

Uansett hvilke konsekvenser klimaendringene medfører, enten det er mer regn, høyere temperaturer eller mindre ferskvann, er landene i Europa nødt til å tilpasse kulturlandskap og distriktene, byer og økonomi til et klima i endring og gjøre oss mindre sårbare overfor klimaendringene.

Hva er "tilpasning til klimaendringene"?

"Tilpasning" omfatter et bredt spekter av aktiviteter og politikk med sikte på å forberede samfunnet på klimaendringene. Når tilpasningstiltakene er på plass, kan de redusere virkningene og kostnadene ved skadene av klimaendringene og legge forholdene til rette slik at samfunnet kan blomstre og utvikle seg i et endret klima. En del av disse tiltakene er relativt rimelige, som opplysningskampanjer om hvordan man skal holde seg avkjølt i varmen, eller et system for tidlig varsling av hetebølger. Andre tilpasningstiltak koster betydelig mer, som å bygge diker og kystvern (slike byggeprosjekter kommer inn under det som ofte omtales som "grå tilpasning"), flytte hus ut av flomsletter eller bygge fordrøyningsbassenger som et tiltak mot tørke.

Enkelte tilpasningstiltak benytter naturlige metoder for å gjøre et område mer robust mot klimaendringene. Slike "grønne tilpasningstiltak" kan være gjenoppbygging av sanddyner for å forebygge erosjon, eller treplanting langs elvebredden for å redusere flomfaren. Byen Nijmegen i Nederland har gjennomført mange slike grønne tilpasningstiltak. Elven Waal svinger seg gjennom landskapet, men der den smalner ved Nijmegen, forårsaker den også oversvømmelser. For å forebygge flomskader bygger kommunen nå en kanal som vil gi elven mer rom når den går flomstor. Samtidig skapes nye naturområder, som også kan brukes til rekreasjon.

Det nederlandske programmet "Building with Nature" er et annet godt eksempel på en kombinasjon av grå og grønn tilpasning. Gjennom dette programmet har kystnære våtmarksområder bestående av sumper, takrørsområder, myrer og mudderbanker blitt tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. Takket være rotsystemene til våtmarksplantene bidrar disse våtmarksområdene til å hindre at jordbunnen synker sammen. Å forebygge nedsynkning av jordbunnen i kystområdene bidrar til å beskytte omkringliggende områder mot flom.

I andre tilpasningstiltak brukes lover og forskrifter, skatter og avgifter, økonomiske insentiver og opplysningskampanjer for å øke motstandskraften mot klimaendringene. Slike tiltak omtales som "myke tilpasningstiltak". I en opplysningskampanje i Zaragoza, Spania ble byens 700 000 innbyggere fortalt at tørkeperiodene i denne halvtørre regionen kom til å bli lengre, og at det derfor var nødvendig å bruke vannet sparsomt. Sammen med kontroll med lekkasjer fra vannettet har dette prosjektet ført til at forbruket av vann per person har blitt nesten halvert siden 1980, og byens totale vannforbruk er redusert med 30 prosent siden 1995.

Tilpasning i EU

EU og medlemsstatene er allerede i ferd med å tilpasse seg klimaendringene. I 2013 vedtok Europakommisjonen meldingen "An EU Strategy on adaptation to climate change", som en veiledning til medlemsstatene i planleggingen av tilpasningstiltak. Denne strategien bidrar også til at ny kunnskap skapes og deles, og tar sikte på å øke motstandskraften i sentrale sektorer ved bruk av EU-midler. Over 20 land i Europa har allerede vedtatt tilpasningsstrategier som skisserer innledende tiltak som skal iverksettes (f.eks. sårbarhetsvurderinger og forskning), og hvordan de vil tilpasse seg et endret klima. Men når det gjelder konkrete tiltak i felt, befinner mange land seg fortsatt på et meget tidlig stadium.

En undersøkelse Det europeiske miljøbyrå iverksatte om tilpasningstiltak, viste at vannhåndtering er den sektoren de fleste land prioriterer. Men landene satser også ressurser på opplysningstiltak overfor innbyggerne. For eksempel gjennomfører regionen Emilia Romagne, som et ledd i innsatsen for å redusere spredningen av insektbårne sykdommer, en holdningskampanje om farene ved borreliose, denguefeber og West Nile-feber.

Mange land har opprettet egne internettplattformer for tilpasningskunnskap for å utvekse tverrnasjonal, nasjonal og lokal erfaring og god praksis. Portalen Climate-ADAPT, som administreres av Det europeiske miljøbyrå og Europakommisjonen, er en slik europeisk plattform for erfaringsutveksling.

Å ikke tilpasse seg er ikke et levedyktig alternativ

Ekstremværhendelsene og EUs politikk har ført tilpasningspolitikken høyere opp på den politiske agenda i Europa de siste tiårene. Men ifølge en fersk undersøkelse har mange land problemer med å iverksette tiltak på grunn av mangel på ressurser i form av for eksempel tid, penger eller teknologi. "Usikkerhet om omfanget av framtidige klimaendringer" og "uklarhet om ansvaret" er også hindringer for mange land.

Virkningene av klimaendringene varierer fra region til region. Beslutningstakerne har dessuten problemer med å innarbeide de framtidige endringene i velstand, infrastruktur og befolkning i sine planer for tilpasning til klimaendringene. Hva kommer en stadig eldre, urbanisert befolkning til å trenge i form av transport, boliger, energi, helsetjenester, eller ganske enkelt matproduksjon, i et klima i endring?

Tilpasning bør ikke betraktes som et eget politikkområde; tilpasning iverksettes best gjennom bedre integrering i alle andre politikkområder. Gjennom sine tilpasningsstrategier utforsker EU-landene og Den europeiske union hvordan de kan integrere tilpasningsrelaterte tiltak i andre politikkområder som landbruk, helse, energi og transport.

Særlig ekstremværhendelser viser at det å ikke tilpasse seg vil koste dyrt og at det ikke er noe levedyktig alternativ, verken på mellomlang eller lang sikt. For eksempel fører flommene ofte til store skader på transportinfrastrukturen. Når fri bevegelse av mennesker, varer og tjenester hindres, kan de indirekte kostnadene for økonomien bli mange ganger større enn de direkte kostnadene ved den ødelagte transportinfrastrukturen.

I likhet med mange andre infrastrukturprosjekter er det dyrt å tilpasse transportinfrastrukturen. Dessuten kan det være vanskelig siden transportsystemet omfatter så mange ulike grupper, fra bilfabrikanter via infrastrukturforvaltninger til passasjerer. En kostnadseffektiv løsning er å tenke på tilpasningstiltak i forbindelse med bygging eller rehabilitering av infrastruktur. EU har dessuten en rekke ordninger der man kan få bidrag til finansieringen av infrastrukturprosjekter.

En effektiv løsning krever et langsiktig og bredere perspektiv der hensynet til klimaendringene integreres i bærekraftspolitikken på ulike områder. Når det gjelder tilpasning til klimaendringene, bør vi stille spørsmål om hvordan byene bør bygges, hvordan mennesker og varer bør transporteres, hvordan boliger og fabrikker bør forsynes med energi, hvordan maten vår bør produseres, og hvordan vi bør forvalte naturen.

Det er også klart at en effektiv kombinasjon av tilpasningstiltak og reduksjonstiltak kan bidra til å begrense de framtidige virkningene av klimaendringene og til å sikre at Europa, når virkningene faktisk viser seg, er bedre forberedt og mer robust.