Article

God business?

Endre språk

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Article Publisert 11.06.2012 Sist endret 17.03.2023

Photo: © Stockbyte

Topics: Ressurseffektivitet og avfall

Mange selskaper, fra små til multinasjonale, leter etter måter for å øke sin markedsandel. I tider preget av beinhard global konkurranse handler jakten på bærekraft om mer enn bare å “grønnmale” selskapets image og redusere produksjonskostnader. Det kan også bety nye forretningsmuligheter.

Invasjon av menneskeaper sto sannsynligvis ikke på Unilevers liste over betydelige forretningsrisikoer, men det skjedde likevel. Den 21. april 2008 ble Unilevers hovedkontor i London og selskapets anlegg i Merseyside, Roma og Rotterdam invadert av Greenpeaceaktivister utkledd som orangutanger. Aktivistene protesterte mot skadene som Indonesias tropiske regnskoger påføres som en følge av produksjon av palmeolje, som brukes i mange av Unilevers produkter. Kort tid etter aksjonen kunngjorde selskapet at det innen 2015 bare ville bruke palmeolje fra “bærekraftige” kilder. Siden har selskapet utarbeidet en forretningsplan med det formål å integrere bærekraft som et sentralt element i alle sine praksiser.

Det finnes mange ulike årsaker som kan motivere et multinasjonalt selskap til å innføre mer bærekraftige praksiser. Det kan være av hensyn til selskapets omdømme, image eller varemerker. Krav om bærekraftige praksiser kan også komme fra selskapets investorer, som kanskje er lite villige til å investere i selskaper som ikke tar hensyn til risikoene forbundet med klimaendringer, eller som ikke er interessert i å dra fordel av miljøinnovasjon.

Som Karen Hamilton, ansvarlig for bærekraft hos Unilever, sier: – Vi ser ingen konflikt mellom vekst og bærekraft. Stadig flere forbrukere spør faktisk etter dette.

Å innføre bærekraftige praksiser kan også rett og slett være fornuftig ut fra et forretningsmessig perspektiv. Det kan gi selskapet et konkurransefortrinn og økte markedsandeler. Dessuten kan det bety nye forretningsmuligheter for innovative miljøgründere som klarer å møte den økende etterspørselen etter “grønne” produkter.

– Bærekraft innebærer også kostnadsbesparelser, tilføyer Karen. – Hvis vi klarer å redusere emballasjemengden, kan vi redusere energiforbruket på fabrikken og dermed spare penger og øke lønnsomheten.

Hvor kan man finne ideer?

Når store multinasjonale selskaper begynner å innføre mer miljøvennlige praksiser, kan de – i kraft av sin størrelse – gjøre en forskjell ute i felten. De oppfordrer gjerne andre selskaper til å innføre lignende praksiser. World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) ble grunnlagt like før toppmøtet i Rio i 1992 som en plattform for fremme av bærekraft i næringslivet. WBCSDs rapport “Vision 2050”, som er utarbeidet i samarbeid med ledende toppledere og eksperter, beskriver de endringene som må skje i næringslivet i løpet av de kommende årtier hvis vi skal oppnå målet om global bærekraft. Den tar altså til orde for at bærekraften må komme fra næringslivet selv.

Endringene WBCSD identifiserer som nødvendige, gjenspeiler de mange målene politiske beslutningstakere har satt seg: å få markedsprisene til å inkludere kostnaden av miljøskader, finne effektive måter å produsere mer mat på uten å bruke mer land og vann, stanse avskoging, redusere de globale utslippene av karbondioksid ved å gå over til å bruke miljøvennlig energi og bruke energien på en effektiv måte overalt, også i transportsektoren.

Carbon Disclosure Project (CDP) er et annet initiativ som fremmer bærekraft i næringslivet. CDP er en frivillig organisasjon som arbeider for å redusere bedrifters og byers utslipp av klimagasser så vel som vannforbruket. Organisasjonen hjelper også investorer med å vurdere miljørelaterte forretningsrisikoer som klimaendringer, vannmangel, flom, forurensning og råvareknapphet. Særlig i disse finanskrisetider har investorer stor innflytelse og er med på å bestemme hvilke selskaper som overlever.

Ingen universell løsning

Spørsmålet som gjenstår, er: Hvordan kan et selskap integrere bærekraft i virksomhetsstyringen? Det finnes ingen enkelt løsning som passer for alle, men mye veiledning og støtte er tilgjengelig.

Plattformer for bærekraft i næringslivet som World Business Council for Sustainable Development og Carbon Disclosure Project gir veiledning til selskaper som ønsker å holde seg i forkant av utviklingen. Det finnes også mer spesifikke anbefalinger, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som er et vedlegg til OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper. De fastsetter frivillige prinsipper og standarder for ansvarlig forretningsvirksomhet for flernasjonale selskaper som driver virksomhet i landene som har sluttet seg til erklæringen.

De fleste av ordningene som eksisterer i dag, er frivillige og fokuserer generelt på bedrifters samfunnsansvar.

Dreiningen i retning av bærekraftige praksiser avhenger ikke bare av toppledelsen i de forskjellige selskapene. Regjeringer og offentlige myndigheter generelt kan også hjelpe selskaper ved å sikre rettferdige vilkår og gi incentiver. Forbrukerne og det sivile samfunn trenger ikke nødvendigvis orangutangkostymer for å sende et tydelig signal til privat sektor. Det kan være tilstrekkelig å vise at interessen for miljøvennlige produkter er til stede.

Karen bekrefter dette: – Myndighetene og sivilsamfunnet må arbeide sammen. Bedrifter kan særlig gjøre en forskjell i grenseoverskridende forsyningskjeder og, naturligvis, gjennom måten de når ut til forbrukerne på.