En ny verdensorden

Land som opplever relativt hurtig vekst, får ofte større økonomisk makt i kraft av sine voksende produksjons- og forbruksmarkeder. De kan utøve denne makten i internasjonale forhandlinger om økonomiske spørsmål (som handelshindringer og produktstandarder). Men de kan også bruke innflytelsen sin på andre områder, for eksempel i forbindelse med miljøforhandlinger.

Ressursene som de nasjonale økonomiene bygger på, har også innvirkning på den internasjonale maktbalansen. Eierskap til viktige ressurser kan styrke framvoksende økonomiers konkurranseevne og innflytelse ytterligere, særlig sett i lys av den ujevne globale fordelingen av ressurser. For eksempel antar man at over halvparten av verdens forekomster av lithium, et metall som er nødvendig for å produsere hybrid-og elbiler, finnes i Bolivia.

Det forventes at bruken av neodym, et stoff som er viktig i nyere laserteknologi, vil firedobles i løpet av de neste 30 årene. Det eneste landet med store forekomster av neodyn er Kina. Veksten i neodynavhengige industrier vil være neste helt avhengig av Kina og produksjonskapasiteten der. Konsekvensene vil være betydelige både for landene som besitter slike ressurser, og for økonomiene som er avhengige av å importere dem.

Endringer i maktbalansen kan innebære at Europa i framtiden vil øve mindre innflytelse globalt. På bakgrunn av endringene som finner sted i de globale styringsmekanismene vil det være en utfordring av økende betydning å utforme politikk for å representere europeiske interesser effektivt på den internasjonale arena.

Hvorfor er den skjerpede globale konkurransen om ressursene viktig for Europa? Tilgang til naturressurser er en avgjørende faktor for Europas produksjonsindustri. Europa er relativt fattig på naturressurser og må importere mye av ressursene som trengs.