Article

Forurensningsutfordringen

Endre språk

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Article Publisert 30.06.2011 Sist endret 21.03.2023

Photo: © Associated Press

Topics: Luftforurensning Vann og havmiljø Miljø og helse

“Hagene og gatene var dekket av et ca. 15 cm tykt lag rødt slam. Folk prøvde å vaske det bort fra hjemmene og eiendelene sine med såpe og vann. Andre pakket simpelthen sakene sine og dro. Om kvelden prøvde jeg å vaske slammet av gummistøvlene mine, men det gikk ikke. Rødfargen ble bare ikke borte,” sier Gábor Figeczky, fungerende leder for WWF i Ungarn.

Et av de alvorligste utslippene av gift Europa har sett på lang tid, fant sted nær byen Ajka i Veszprem-regionen i Ungarn, om lag 160 km sørvest for Budapest. Da demningen ved et aluminiumsverk brast, ble et stort landområde og tre landsbyer dekket av alkalisk slam. Vi vet foreløpig ingenting om de langsiktige konsekvensene av denne hendelsen (EEA, 2010).

Dette er bare ett eksempel på de utfordringene forurensning fra industrivirksomhet kan stille oss overfor. Oljeutslippet i Mexicogolfen som begynte i april 2010, er et annen veldokumentert tilfelle av forurensning fra samme år. Dette er svært dramatiske eksempler, men de fleste av oss opplever daglig kontakt med en eller annen form for forurensning.

Påvirkning på jorden og dens mekanismer

Menneskets miljøpåvirkning har økt jevnt og trutt. Før i tiden lot påvirkningene seg først og fremst merke lokalt. Men i de siste tiårene har vi imidlertid sett at de kan spre seg fra region til region – f.eks. sur nedbør. Og i dag ser vi også globale konsekvenser i form av for eksempel klimaendringer.

Begrepet “antropocen” (fra det greske ordet “anthropos,” som betyr “menneske”) er blitt brukt for å beskrive vår tidsalder. Dette er fordi menneskenes ressursbruk og den komplekse miksen av forurensende stoffer som denne ressursbruken genererer, har blitt en dominerende kraft som har endret Jorden og dens reguleringsmekanismer.

Miljøet er sårbart for forurensning, akkurat som vi er. For en stor del klarer det å absorbere de uønskede resultatene av aktivitetene våre – forurensning og avfall – og med tiden uskadeliggjøre dem. Denne evnen til å absorbere og bryte ned forurensende stoffer er en av de livsviktige tjenestene sunne økosystemer utfører for oss. Økosystemenes kapasitet i så henseende er imidlertid begrenset. Hvis vi overbelaster dem, risikerer vi å skade dem og artene som lever der, oss selv inkludert.

Et nærmere blikk på tre forurensende stoffer

Ved å fokusere på tre typer forurensende stoffer – svevestøv, nitrogen og bakkenær ozon – kan vi danne oss et bilde av de alvorlige konsekvensene vi skaper for planeten. Disse stoffene fortjener oppmerksomhet på grunn av sine komplekse og potensielt langtrekkende effekter på økosystemers virkemåte, klimaregulering og menneskers helse. Og de har for det meste de samme underliggende årsakene, så som industrialisering, globalisering og forbruksvekst.

Utslippene av mange luftforurensende stoffer har falt betraktelig i Europa de siste tiårene, og politikken mot luftforurensning er en av EUs største suksesshistorier på miljøfeltet. Politikken har særlig bidratt til et dramatisk kutt i utslippene av svovel, hovedkomponenten i sur nedbør.

Vi fortsetter imidlertid å utsette miljøet for en stadig mer kompleks forurensningsbelastning, og vi vet lite om konsekvensene av dette for folkehelsen og miljøet. Man anslår at det i dag finnes mellom 70 000 og 100 000 kjemiske stoffer i handelen, og antallet øker raskt. Nærmere 5 000 av disse stoffene produseres i store volumer, det vil si over én million tonn årlig.

Svevestøv er et begrep som brukes til å beskrive en rekke ørsmå partikler som stammer fra for eksempel bileksos og vedovner, og som påvirker lungene. Langsiktig høy eksponering kan føre til en rekke helseeffekter – fra mindre luftveisirritasjoner til tidlig død.

Nitrogenforurensning påvirker grunnvannskvaliteten og fører til eutrofiering av økosystemene i vann og vassdrag så vel som i havet. Ved bruk av animalsk- eller kunstgjødsel i landbruket kan overflødige næringsstoffer slippe ut i luften, lekke som nitrat til grunnvannet eller renne ut i overflatevann. Denne ferskvannsforurensningen overføres med tiden til kystvann, der den kan få alvorlige konsekvenser.

Selv om ozon (O₃) fungerer som et beskyttende sjikt høyt over Jordens overflate, kan det også være til skade. Ozon som befinner seg i luften nær Jordens overflate, kalles “bakkenær ozon”. Den slippes ikke direkte ut i luften, men oppstår når andre stoffer blander seg. Eksponering for bakkenær ozon kan skape alvorlige helseproblemer for mennesker og avlingssvikt i landbruket. Produktiviteten og artssammensetningen i naturlige habitater kan bli endret, noe som truer det biologiske mangfoldet.

Et øye med jorden

I lys av den stadig mer komplekse utfordringen forurensning utgjør, er informasjon helt avgjørende for både forskere og de som utformer politikken. EEA er imidlertid også opptatt av å gi offentligheten tilgang til relevant, aktuell og forståelig miljøinformasjon. Enkelt sagt ønsker vi å involvere befolkningen og engasjere til dialog.

For de fleste kan rådata framstå som mer eller mindre meningsløse. Nøkkelen er å gjøre informasjonen tilgjengelige i formater som er forståelige og relevante. EEA samarbeider med Microsoft med sikte på å oppnå nettopp dette. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi gjør det mulig – på ett og samme sted – å samle, organisere og få tilgang til forskjellige typer data fra svært mange kilder.

Den nye Eye on Earth-plattformen gir informasjon om lokal badevanns- og luftkvalitet i sanntid eller tilnærmet sanntid, på grunnlag av informasjon fra overvåkingsstasjoner og datamodeller. Den oversetter “tørre” og komplekse vitenskapelige data til et format som er relevant, forståelig og tilgjengelig for mer en 500 millioner EU-borgere på 25 språk.

Water Watch gir brukerne enkel tilgang til informasjon om vannkvalitet fra 21 000 overvåkingspunkter på badeplasser i 27 europeiske land. Med Cloud-computing-teknologi kan besøkende på nettstedet zoome inn på et utvalgt område av det interaktive Europakartet eller, alternativt, i søkefeltet skrive inn navnet på en badeplass.

Eye on Earth gir også brukerne mulighet til å gi sin egen vurdering av badevanns-, vann- og luftkvaliteten, og dermed supplere og validere (eller eventuelt imøtegå) den offisielle informasjonen. Denne toveiskommunikasjonen er viktig, for den bidrar til å skape engasjement og deltakelse.

I løpet av de neste årene håper vi å kunne utvide tjenesten med nye typer informasjon fra vitenskapelig overvåking og andre kilder, som også inkluderer lokalbefolkningens perspektiver.

Besøk Eye on Earth på: www.eyeonearth.eu

Innovasjon: et eksempel fra energisektoren

“Det er som å finne nålen i høystakken.” Slik beskriver Ocean Nutrition Canada selskapets oppdagelse av en mikroorganisme i alger som kan produsere triasylglyserol – et stoff som brukes i produksjonen av biodrivstoff – 60 ganger mer effektivt enn noen annen alge som er forsøkt brukt tidligere.

Ved å omdanne karbondioksid og sollys til lipider (fettsyrer) og oljer kan visse typer alger, på et gitt areal, produsere inntil 20 ganger mer drivstoff enn tradisjonelle plantevekster.

Dette prosjektet er bare ett eksempel på forskning på nye drivstoffalternativer som pågår rundt om i verden. Encellede mikroalger inneholder oljer som ligner på de vegetabilske oljene som allerede med suksess er tatt i bruk som biodrivstoff. Denne algeoljen kan fort vise seg å være den grønneste tilgjengelige løsningen for å redusere karbonavtrykket vi etterlater oss hver gang vi kjører bil, kjøper frukt som er fraktet over lange avstander eller reiser med fly.

Til forskjell fra fossile brensler som frigjør karbon, forbruker mikroalger karbondioksid (CO₂) i atmosfæren mens de vokser. Følgelig vil bruk av algebasert drivstoff ikke gi økt nettoutslipp av karbon.

Og til forskjell fra andre kilder til biodrivstoff, f.eks. mais, legger ikke mikroalger beslag på jordbruksarealer som skulle kunne brukes til matproduksjon. Ifølge National Research Council of Canada, som er blant de ledende på denne typen forskning, ville faktisk et ideelt scenario være å dyrke alger i kommunalt avløpsvann, som er rikt på gjødningsstoffer som ammoniakk og fosfater. Karbonkilden kan være karbondioksid fra industrianlegg. Ingen annen kilde til biodrivstoff kan dyrkes på denne måten.

Ocean Nutrition Canada er egentlig en produsent av kosttilskudd og var på jakt etter nye ingredienser da denne oppdagelsen ble gjort. Denne historien fra virkeligheten illustrerer både mulighetene og konfliktene vi vil stå overfor i framtiden. Bør vi bruke landbruksprodukter/ressurser til mat eller til drivstoff? Kan vi løse problemene gjennom innovasjon?

Europa tenker nytt

Tilgang til naturressurser er helt avgjørende for alle deler av verden. Dette er særlig tydelig i lys av den globale etterspørselen etter energi, men den tiltakende knappheten på fossile brensler kan faktisk stimulere til økt satsing på ressurser som er tilgjengelig lokalt.

En slik dreining mot nye energikilder kan få konsekvenser for Europas miljø. Blant de mulige konsekvensene kan nevnes: utvidelse av arealene til produksjon av biodrivstoff, ødeleggelse av økosystemer som følge av vannkraftutbygging, støy og visuell forurensning fra vindturbiner samt forurensning og klimagassutslipp forbundet med utvinning fra oljeskifer. Utvidelse av kjernekraftkapasiteten vil utløse offentlig debatt rundt lagring av radioaktivt avfall og sikkerhetsrisikoer.

Europa må tenke nytt og finne nisjer i markedet som kan redusere det samlede behov for mineraler, metaller og energi, samtidig som vi utvikler nye teknologier og løsninger.