Europas hav står overfor en usikker fremtid hvis viktige, felles tiltak ikke iverksettes

Andre viktige funn:

• EUs maritime økonomi fortsetter å vokse, og konkurransen om marine ressurser som fisk, fossilt brensel, mineraler eller fornybar energiproduksjon og områder forventes å øke. Dette vil utsette allerede overutnyttede marine økosystemer for enda mer press. For å unngå dette, må forbindelsen mellom vekst i denne sektoren og nedbrytningen og utarmingen av det marine økosystemet brytes, og veksten må skje innenfor rammene for bærekraftig bruk.
• Til tross for europeiske og globale forpliktelser forsetter tapet av biologisk mangfold i Europas hav. Et høyt antall utredninger av marine arter og miljøer viser fortsatt en «dårlig bevaringstilstand». Studier understreker den vanskelig situasjonen som visse arter som sjøfugler, sjøpattedyr (seler og hvaler) og fiskebestander, som torsk, befinner seg i.
• Forvaltningstiltak rettet mot individuelle marine arter og miljøer har ført til forbedringer i deres miljøtilstander i noen marine regioner i EU, men denne fragmenterte suksessen veier ikke opp for den samlede negative miljøpåvirkningen som kommer fra menneskelige aktiviteter i alle EUs havområder.
• Der regionalt samarbeid er etablert og konsekvent implementert, begynner de negative trendene i noen av problemområdene å bli reversert, for eksempel en nedgang i næringsstoffnivåer og forurensninger eller introduksjon av fremmede arter.
• Samhandling mellom land og hav, så vel som betydningen av kystområdene, er viktige elementer som må tas i betraktning under utformingen av tiltak for å redusere presset på det marine miljøet.
• Endringer i havtemperatur, oksygeninnhold og forsuring av havet indikerer at det pågår negative endringer i de marine økosystemene i EUs marine regioner, noe som ytterligere reduserer motstandskraften til de marine økosystemene, herunder motstandskraften mot klimaendringer.
• Tidligere politikkimplementering på både europeisk og regionalt nivå er med på å identifisere en rekke erfaringer innen gjenoppretting av marine økosystemer, noe som bør brukes til fremtidig utforming av tiltak og løsninger for å oppnå rene, sunne og produktive hav.
• Med politisk besluttsomhet, ekstra ressurser og økt samordning mellom interessenter og politikkimplementering, kan Europa bevege seg mot en «god miljøtilstand» for sine hav i samsvar med det eksisterende rammeverket for felles marin strategi innen 2030. For å nå dette målet må presset på marine økosystemer reduseres. Med dens ambisjon om å beskytte 30 % og sikre «streng beskyttelse» for 10 % av Europas hav, er EUs biomangfoldsstrategi mot 2030 en ny pådriver for å redusere et slikt press.
• Å oppnå en god miljøtilstand for Europas hav er en viktig faktor for å oppnå målene om en bærekraftig blå økonomi og maritim arealplanlegging som gjenspeiles i EUs grønne vekststrategi – European Green Deal.