All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Article
Begrepet "matsystem" omfatter alle prosesser og infrastrukturer vi har etablert for å produsere og forbruke mat. Det omfatter landbruk, handel, detaljsalg, transport og forbruk. Mat er et grunnleggende menneskelig behov. Maten må være tilgjengelig og av høy kvalitet; med andre ord må maten ikke være kontaminert, samtidig som den må være rimelig.
Det er en sterk sammenheng mellom helsen og velferden vår og maten vi spiser. Både feilernæring og fedme er helseproblemer som er direkte knyttet til mat. Landbruket bidrar også til klimaendringer og forurensning av luft og vann, som igjen kan påvirke menneskers helse og velferd indirekte.
Ser vi nærmere på landbruket, ser vi at det også spiller en svært viktig samfunnsøkonomisk rolle. I mange bygdesamfunn er landbruket selve ryggraden i lokaløkonomien, representerer en måte å leve på og et samspill med naturen som gir både kulturell og opplevelsesmessig verdi. Måten vi produserer maten vår på, påvirker hvordan landskapet vårt blir seende ut.
Generelt har Europa moderne produksjonssystemer i landbruket og arealer som er godt egnet for landbruk. Produktiviteten per hektar har gått betraktelig opp, særlig i annen halvdel av 1900-tallet. Takket være mangfoldet av landbruksarealer og klimaer produseres det en lang rekke forskjellige produkter i Europa. Men Europa er også avhengig av import, særlig av fôr, frisk frukt og grønnsaker, og eksporterer hovedsakelig bearbeidede matvarer.
På forbrukssiden har det vært et visst kostholdsskifte de senere årene. For eksempel har forbruket av rødt kjøtt økt betraktelig de siste femti årene. Men sammenlignet med 1995-nivåer ser vi en nedgang på 10 % i kjøttforbruket per person. På den annen side spiser europeerne i dag mer fjørfe, fisk og sjømat, frukt og grønnsaker.
Det er to hovedområder som gir grunn til bekymring i Europa. Det ene er samfunnsøkonomisk. Urbaniseringen og de derav følgende livsstilsendringene viser at landbruket blir mindre attraktivt som økonomisk virksomhet. Antallet gårdbrukere i Europa går ned, og deres gjennomsnittsalder er på vei opp. Å opprettholde landbruksvirksomhet, særlig i lavproduktive områder, blir vanskelig. Noen steder blir landbruksarealer liggende brakk, og dette kan få følger også utover lokaløkonomien i områder der landbruksvirksomhet faktisk bidrar til å verne naturen.
Det andre området er intensivering. Vi snakker om høyere avkastning per hektar gjennom oppskalering, mekanisering, drenering, irrigasjon og bruk av gjødsel og plantevernmidler. Dette bidrar til å øke lønnsomheten og innebærer at vi behøver mindre arealer til landbruksproduksjon. På den annen side bidrar det til å redusere jordbruksarealenes biologiske mangfold og øke forurensningen av jordbunn, elver og innsjøer.
Klimaendringer vil også påvirke landbruksproduktiviteten over hele Europa. Mange regioner kan bli nødt til å tilpasse seg endringer i vekstsesonger og nedbør.
Et skifte til lavproduktive systemer vil være urealistisk og virke mot sin hensikt. Vi har ikke råd til et ineffektivt landbruk, verken når det gjelder økonomi eller miljø. Samtidig må vi redusere forurensningen fra landbruket. Dette er et dilemma. Økologisk landbruk (uten plantevernmidler og kunstgjødsel) kan også være intensivt, men anslås å gi en avkastning som er 20 % lavere enn intensivt landbruk. Skal vi fortsette å produsere samme mengder av mat, må vi da sette av større arealer til landbruket.
Et slikt skifte ville også ha globale virkninger. Ettersom EU er en av de største produsentene og eksportørene av mat, vil enhver vesentlig reduksjon i produksjonen også påvirke den globale produksjonen og følgelig også matprisene. Økte matpriser vil påvirke alle segmenter i samfunnet, særlig lavinntektsfamilier. Dette er ikke forenlig med målet om tilgjengelig og rimelig mat.
Landbruket vil alltid være en av de menneskelige aktivitetene som har størst innvirkning på miljøet. Men disse virkningene kan reduseres på flere måter. En overgang mot nyskapende systemer som krever få innsatsfaktorer (for eksempel bruk av økologiske teknikker og presisjonsteknikker i landbruket) synes alt tatt i betraktning å være den beste veien framover.
I lys av den økende etterspørselen etter mat, fiber og energi vil det ikke være tilstrekkelig bare å forbedre produksjonssiden. Vi trenger i tillegg effektivitetsgevinster i andre deler av matsystemet, som transport, detaljhandel og forbruk.
Store landområder brukes til produksjon av fôr til kveg for å produsere kjøtt. Et kostholdsskifte fra mindre kjøtt mot mer grønnsaker vil garantert lette trykket på den globale arealbruken. Eller se for eksempel på matavfall. Mellom 30 og 40 % av all mat som produseres i Europa, ender opp som avfall. Genereringen av matavfall starter i åkeren og fortsetter under transporten, i detaljhandelen og i hjemmene våre. I hvert av trinnene kaster vi bort arealer, vann og energi på den maten som vi ikke engang konsumerer.
EUs felles landbrukspolitikk spiller en viktig rolle her. Reformer den senere tiden har i stor grad fjernet sammenhengen mellom betalingene til bøndene og produksjonen deres. Det er nå nødvendig å etterleve miljølovgivningen for å kvalifisere for økonomisk støtte, og enkelte miljøtiltak er blitt obligatoriske. Samtidig som dette har bidratt til å forebygge overproduksjon og kan lette presset på miljøet noe, er det mer som kan gjøres, for eksempel å redusere avhengigheten av mineralgjødsel og plantevernmidler.
Landbruket konkurrerer også om arealer med energiproduksjon (biodrivstoff), boliger og urbane områder. Bedre arealplanlegging — hvor bør landbruket være intensivt, og hvor bør man opprettholde ekstensivt landbruk med få innsatsfaktorer — vil også bidra til en mer effektiv bruk av landarealer og redusere menneskers eksponering for miljøbelastninger.
Alt i alt forutser det ideelle scenarioet en mer effektiv bruk av de ressursene vi allerede har, særlig land- og vannressurser. Vår ferske indikatorrapport ser på ressursbruken i et bredere perspektiv og knytter matsystemet sammen med de øvrige hovedsystemene: energi, husholdninger og materialer.
Ybele Hoogeveen
Intervju publisert i nr. 2013/2 av Det europeiske miljøbyrås nyhetsbrev, desember 2013
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/articles/europas-landbruk-hvordan-gjore-maten or scan the QR code.
PDF generated on 08.11.2024 - 05:26
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre