Artikler

Gjennom en serie lovgivningsmessige tiltak tar EUs beslutningstakere sikte på å gjøre Europa mer “ressurseffektivt”. Men hvordan skal Europa finne balansen mellom økonomi og natur? Og i forhold til Rio+20-konferansen, hva betyr bærekraft for EU og for utviklingslandene? Her er ett syn på saken.

Les mer

Rundt en tredel av all mat som produseres i verden, kastes eller går til spille. Når vi vet at mer enn en milliard mennesker rundt om i verden hver kveld går sultne til sengs, er det umulig å ikke spørre seg hva som kan gjøres. Mat som går til spille, er ikke bare bortkastet med tanke på dem som sulter. Det representerer også en alvorlig sløsing med andre ressurser som land, vann, energi og arbeidskraft.

Les mer

Nesten alt vi forbruker og produserer, har en innvirkning på miljøet. Når vi i det daglige står overfor valg om å kjøpe bestemte varer eller tjenester, tenker vi ofte ikke over hvilket “fotavtrykk” de etterlater seg på miljøet. Salgsprisen gjenspeiler nesten aldri den reelle kostnaden. Men det er mange ting vi kan gjøre for bidra til grønnere forbruk og produksjon.

Les mer

Visste du at... en by påvirker et område som strekker seg langt utover byens grenser. For eksempel anslås det at London for å dekke sine behov og håndtere avfall og utslipp trenger et område som er nesten 300 ganger større enn sin egen geografiske utbredelse. SOER 2010

Les mer

Les mer

Hovedbudskap: En viktig årsak til at forbruk påvirker miljøet negativt og fører til overforbruk av ressurser, er at kostnadene ved miljø- og ressursforringelser for samfunnet ikke gjenspeiles i tilstrekkelig grad i prisene på varer og tjenester. Mange varer er billige til tross for at de skader miljøet, økosystemer eller menneskers helse. SOER 2010

Les mer

EU-27-landene hadde i 2007 et forbruk på 8,2 milliarder tonn råmaterialer, hvorav mineraler sto for 52 %, fossile brensler for 23 %, biomasse for 21 % og metaller for 4 % (SOER 2010.)

Les mer

I august 2007 påviste lokale helsemyndigheter i Italia et høyt antall tilfeller av en uvanlig sykdom i Castiglione di Cervia og Castiglione di Ravenna, to små landsbyer som er atskilt av en elv. Nærmere 200 mennesker ble berørt, og en eldre mann døde (Angelini et al., 2007).

Les mer

Bisie er den største gruven i området. Den ligger om lag 90 kilometer inne i den tykke skogen og strekker seg 100 meter ned under bakken. Gruvene er ofte ikke mer enn et hull i bakken. Flere titalls menn og gutter arbeider i hver av gruvene under skrekkelige forhold.

Les mer

“...ambisjonene og livsstilen til 500 millioner europeere veier til sammen for mye. Hva da med de legitime ønskene som flere milliarder andre mennesker har om også å få ta del i denne livsstilen? Vi vil bli nødt til å endre europeiske forbrukeres atferd samt arbeide for å øke folks bevissthet og påvirke vanene deres.” Janez Potočnik, Europakommisjonens miljøkommissær (mars 2010).

Les mer

1,6 milliarder mennesker henter sitt levebrød fra skogen. På verdensbasis er 300 millioner mennesker bosatt i skoger.

Les mer

En av hovedkonklusjonene i EEAs flaggskiprapport, SOER 2010, er tilsynelatende innlysende: ”Europas miljøutfordringer er komplekse og kan ikke forstås isolert.”

Les mer

Les mer

Fra urbane områder til urbane økosystemer

Les mer

Les mer

Det biologiske mangfoldet i havet under press

Les mer

Konsekvensene av klimaendringene i Europa i dag

Les mer

Biologisk mangfold – vårt livsnødvendige “økosystem”

Les mer

Landbruket legger en tung og stadig større belastning på Europas vannressurser, med vannmangel og skade på økosystemer som mulige konsekvenser. For å oppnå bærekraftig vannbruk må bøndene få de rette økonomiske insentivene, samt råd og veiledning.

Les mer

“Vannet blir stengt en eller to ganger i måneden, noen ganger oftere,” sier Barış Tekin fra sin leilighet i det historiske distriktet Beşiktaş i Istanbul, hvor han bor med sin kone og datter. “Vi har omtrent 50 liter flaskevann i leiligheten til klesvask og rengjøring, bare for sikkerhets skyld. Hvis vannet blir borte i lang tid, drar vi til min far eller min kones foreldre,” sier Barış, som er professor i økonomi ved Marmara-universitetet.

Les mer